Tanker på en veranda

Förtjust

2010-08-15T22:44:00.002+02:00

I år er det dessverre lenge siden jeg har opplevd modne augustnetter , det er en en åpenbar mangel på flygende pattedyr i hagen min, selv til musikken av Sade (som jo er perfekt for slepne sommerkvelder). Så, da. Selv gleder jeg meg over Capellas fine posisjon (sør-øst) på sommerkvelden. Se etter i ditt stjerneprogram :-)

Nå er det offisielt

2010-07-24T14:29:00.003+02:00

Da har jeg slått opp med Mira Sorvino og er blitt ringforlovet med January Jones. Jeg er bare sjarmert i senk.

Askefast i Leeds

2010-05-02T22:45:00.004+02:00

Vel, det vil si, jeg ble ikke askefast.

Et regulært jobbesøk til University of Leeds ble brått litt annerledes enn planlagt i askeuka. Nå var jeg så heldig at jeg leste norske nettaviser, og fikk med meg nyhetene om stenging av flyplasser pga aske. Deretter leste jeg at Edinburgh og Glasgow stengte. En kjapp sjekk viste at flyet dagen før jeg skulle reise hjem fra Manchester til Amsterdam (og deretter fra Amsterdam til Torp) ble innstilt, uten noen opplyst grunn. Dermed heiv jeg meg rundt og spontanbooket billett på toget under kanalen, Eurostar, fra London til Brüssel dagen etter for å være sikker på å komme over til fastlandet.

Det viste seg å være et smart trekk. Toget fra Leeds til London gikk sin gang, og ved ankomst ved King's Cross ble jeg plutselig veldig oppmerksom på hva asken hadde medført. På søsterstasjonen St. Pancras International var det bokstavelig talt kilometer(!) med køer av folk som ville ta Eurostar-toget. "Smug" gikk jeg greit forbi hele kilometerkøen og tok ut min fordags bestilte, nå plutselig veldig verdifulle Eurostar-billett. Jeg rakk til og med en gin&tonic på vei inn.

Eurostar tok meg dog bare til Brüssel, hvor det var nye køer av folk som ikke fikk flybillet. Etter ca. 1 time i kø fikk jeg i det minste en billett til nattoget til København. Det var pendlertog til Köln, deretter nattog til Køben.

I Köln tok jeg i bruk fysisk styrke og albuet meg forbi barn, gravide og pensjonister på perrongen for å få sitteplass i en nedrøkt, østeuropeisk ekstrakupé. Nattoget fra Köln til København er ei skikkelig melkerute, 13 timer, med stopp i alle små plattyske landsbyer. Etter 8-9 timer, rundt 5-tida om morgenen, måtte jeg på toalettet, gikk ut av kupeen, skrævet over sovende menn i dressjakke og de fordums beskrevede barn, gravide og pensjonister før jeg registrerte at vi var på Danskegrensen.

På Københavns hovedbanestasjon var det nok nordmenn til å følge 10 tog - og alle stod i kø. Alle tog var fulle. Alle båter var fulle. Alle hotell var fulle. Alle biluteiefirmaer var tomme for biler. Så etter en kjapp sms-utveksling med min kjære søster besluttet jeg å jogge over til turistinformasjonen for å sikre meg en av de siste nattbussbillettene fra København til Oslo. Den gikk ikke før utpå kvelden, så jeg var så heldig å ha tid til en rødspettefilet på Strøget.

Derfra var det smal sak. Bussen gikk lørdag kveld fra København, rundt 21-tida, og jeg var på Oslo Sentralstasjon ca. 1/2 6 en søndag morgen. Der opplevde jeg en sterk sosial studie om folk som faktisk er oppe 1/2 6 en søndag morgen i Oslo, før jeg sank ned på setet til Skienstoget.

Så, hvis noen lurer: Tog og buss fra Leeds til Skien tar ca. 52 timer. Jeg var litt pjusk da jeg kom hjem, og var glad for å kunne bytte skjorte.

Morgenstemning på en rugby-bane i Leeds.

Rådyr(?) i hage i Leeds.

Ladies and gentlemen, I give you the one and only ... Den ekte Dr Hook virket i Leeds.

Den nye St. Pancras er blitt en fantastisk jernbanestasjon! Måtte nabostasjonen, King's Cross, som er under oppussing, bli like fin!

Togulykken på Sjursøya

2010-03-25T21:28:00.000+01:00

Jeg sliter med å skjønne drivkraften til mediene for å finne "hva gikk galt" og "hvem har skylda"-tankegangen til mediene etter Sjursøya-ulykken - ut over det å tjene penger på oppslag, da. Her er jeg på linje med Ole Brumm: Gjort er gjort. Feil er feil. Fokuset må jo være på å unngå dette i framtida, ikke henge noen for det som har skjedd, det kan vi ikke gjøre noe med.

Det var samme fokus på Nordstrand-ulykken, også, hvor det etter hukommelsen ble lagt skjerpende vekt på at toget var forsinket, at togføreren dermed var stresset, gjorde feil, og at ulykken skjedde som følge at togføreren tok en forhastet beslutning. Togføreren burde ha skjerpet seg fordi personen var stresset i en ubehagelig situasjonen. Gikk ikke den avgjørelsen helt til Høyesterett, som var enig?

Dette kan da ikke være riktig? Folk gjør feil i stressede situasjoner, det vet vi. Jeg har sittet i ulykkeskommisjoner, og hvilke feil enkelte personer har gjort til ulik tid er historie. Det kan vi ikke gjøre noe med. Det vi må sørge for, er at vi ikke plasserer folk i slike situasjoner hvor feilslutninger kan ha slike katastrofale konsekvenser. Systemet må bedres, den enkeltes feilslutning kan ikke klandres dem. Vi gjør alle feil, men organisasjonen må etableres slik at det tas høyde for det.

Gratulerer, Bergensbanen!

2009-11-27T21:52:00.002+01:00

Bergensbanen fyller 100 år. Gratulerer!

Siden min alternative livskarriere i 10-årsalderen var lokomotivfører, er det med utilslørt glede jeg ser NRK2 setter opp et 7 timers program(!) som viser hele overfarten fra Bergen til Oslo, sett fra togvinduet.

Noe mer nerdete for togfans er det jo vanskelig å lage. Fantastisk vakre bilder av norsk natur sammen med informative faktabiter om byggingen og historie.

Det er lenge siden jeg har sett bedre reklame for lisensfinansiert fjernsyn.

Svineinfluensa

2009-11-17T20:53:00.002+01:00

Nøff, nøff, der ute!

Så satt jeg her da, med sertifisert og bekreftet svineinfluensa. Telemark er generelt lite rammet, men jeg fikk altså æren av å fronte den globale, meksikanskgenererte sykdommen her hjemme.

Nå er ikke jeg særlig disponert for sykdommer generelt eller influensa spesielt, men jeg har da hatt mine runder opp gjennom årene. Jeg er kjent for å ha høy feber i 3 dager og å snørre hele nabolaget ned under influensapåkjenning. Så ikke denne gang. Feberen var høy, men varte bare en dag. Nesa er klar som hos en engelsk setter. Dog hoster jeg store slimpadder, og av en eller annen grunn har "leddsmerter"-symptomet slått seg på anklene til den grad at jeg knapt klarer å gå i trapper.

Så: Annerledes influensa, men ikke så sterk virkning, er min dom. Terningkast 4.

Plukkfisk? Brandade?

2009-10-29T22:47:00.006+01:00

Jeg er ikke noen god planlegger av middag. Så det var kombinasjonen av lettsaltet torsk på tilbud på Meny og en pakke overmoden mandelpotet i kjellertrappa som gjorde utslaget. Det er fort gjort å lage for mye torsk og koke for mange poteter. Så derfor restemiddag. Litt panikkartet over for mye rester ringte jeg min kjære mor, og hun fortalte at fisk og poteter kunne arrangeres som plukkfisk. Et kjapt søk på plukkfisk avslørte at det er to helt forskjellige skoler på hvordan man skal lage denne retten. Den østlandske, som jeg er oppvokst med, med kokt torsk, poteter og hvit saus, og, til motsetning, den "ekte", vestlandske med potetmos og fisk. Noen linker viste også at det var en sammenheng mellom den bergenske plukkfisk og den franske "brandade". Og her er jeg jo helt på hjemmebane, "brandade" har jeg jo spist til fransk lønsj i et helt år, såvisst det fantes. Også høres det mye finere ut med "brandade" enn plukkfisk.

En kjapp improvisert oppskrift som smakte meg og mitt følge godt følger. Nok til to:

350 g kald, kokt, lettsaltet torsk
8 kokte, kalde middels store mandelpoteter (kokt i salt vann)
ca. 100 g smør
2 dl matfløte
1 sjalottløk
1 fedd hvitløk
3 skiver bacon
salt og pepper
ferske krydderurter etter ønske

Stek bacon. Ta til side. Stek sjalottløk og hvitløk blank i baconfettet.

Smelt smøret. Kutt potetene og ha i. Mos potetene i smøret. Spe med fløten. Kok opp. Ha i løken og baconfettet. Jeg klipper bacon med saks rett ned i gryta. Smak til med salt (trolig lite) og pepper (trolig mer). Smuldre fisken ned i gryta. Tilsett ditt urtevalg. Jeg liker masse bladpersille. Ha i ildfast form.

Jeg la denne blandingen ned i en smurt form og varmet den ved 200 grader i 20 minutter. For godt mål toppet jeg med noen jarlsbergskiver, men det var aldri en del av "brandade-en" jeg fikk i Frankrike.

Men retten var smashing! Dette kommer jeg til å prøve igjen.

Uncharted 2

2009-10-15T18:01:00.002+02:00

(Nathan Drake skyter godt i fra seg mot en bønsj slemminger i en togrestaurantvogn.)

"Someone ... will soon come ... to take your drink orders!"

Hehehe. Foruten den utrolige grafikken er det blandingen av action-en til Indiana Jones og den tørre humoren til James Bond som gjør dette fantastisk spill.

Se traileren:

Gin om ettermiddagen

2009-09-29T17:14:00.004+02:00

Tilbake i gamlelandet er det selvfølgelig kongestoff som preger hovedstadens liberalsosiale avis. Hofforganet Dagbladet klinker til med nyheten om at Ari Behn lagt seg til vanen å drikke gin hver dag fra 13:30-tida. Ja, ja, gin kan være godt for mye.

Jeg har ennå ikke klart å ta stilling til om jeg foretrekker en edru Ari Behn eller en småbrisen Ari Behn på ettermiddagen.

På Metroen

2009-09-23T20:01:00.004+02:00

Engelskmenn leser aviser og franskmenn leser bøker på vei til jobb. Jeg skvatt litt til en morgen da jeg så medpassasjeren leste "Tout ce que j'aimais" (det jeg elsket) av en forfatter med det norskklingende navnet Siri Hustvedt. Tydligvis en oversettelse. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren, og måtte slå opp på Wikipedia for å finne ut at hun ikke var norsk. Norskættet, ja, selvfølgelig, men altså amerikansk.

Matematikkens tilstand

2009-09-23T16:58:00.003+02:00

Dette er en anekdote jeg gjerne forteller i ingeniørlag: Da jeg flyttet inn i mitt nåværende hus for ca. 20 år siden var jeg på en lokal malingfabrikk og kjøpte grunning til veggene. Hvit latexmaling. Fabrikkutsalget var rimelig, fargesynet upåklagelig, men matematikkunnskapene så-som-så.

Malingen ble solgt til en literpris på 24 kroner (dette er midt på 80-tallet). "Jeg skal gjerne ha 10 liter," sa jeg, og lærlingen ble veldig i stuss over regnestykket. "Det blir ... eh ...," sa han, etterfølgt av et inderlig, undertrykt "um ... faen!" "240 kroner?" foreslo jeg. "Eh, ja, greit!" svarte han.

På min lokale Franprix i Frankrike handlet jeg for noen uker siden varer til 7,51 euro. Jeg betalte med en 20-lapp, og kassaapparatet regnet ut at jeg skulle ha tilbake 12,49 euro. Hjelpsom, trodde jeg, rakk jeg fram en eurocent og ga til kassadamen. Hun stusset og kom med en lang tirade på hurtig fransk. Jeg svarte (hyppig innlært frase) "Pardon, je suis norvègien, je ne parle pas francais bien." ("Unnskyld, jeg er norsk, jeg snakker ikke fransk så bra.)" Hun grublet en lang tid over hva hun skulle gjøre med en-centmynten, men til slutt gikk det opp for henne at hun kunne meg tilbake med 12,50 euro, og ikke 12,49. Hun smilte, til og med.

Er det noen som synes det er for mye matematikk i skolen?

Kirkegården Père-Lachaise

2009-09-21T21:46:00.007+02:00

En fin høsthelg i Paris kan man gjerne ta seg en tur til den fredelige kirkegården Père-Lachaise, på østkanten av byen. Den er stor, det tar over en time å gå rundt hele. Mange fine, grønne og skyggefulle alleer, men ta med gode sko, det er mye slitsom brostein for å komme seg rundt. Metrostasjonen er Père-Lachaise, som kirkegården. Kjøp kart over kirkegården i kiosken ved toppen av trappen opp fra metroen ("plan de cimetière", koster noen få euro), og trask rundt og se på gravstedene til Europas kulturelite.

Det er helt andre gravskikker i Frankrike enn i Norge. Enkeltmenneskene er nesten fraværende, det er så godt som bare familiegravsteder. Og statusen til familiene gjenspeiler seg i størrelsene på gravmonumentene.

Fransk kirkegård.

Gravstedet til rik familie til høyre, gravstedet til veldig rik familie til venstre.

… mens andre, ikke fullt så formuende, er blitt glemt.

R.I.P. Jim.

Frédéric Chopins gravsted.

”Je t’aime, Oscar!” Det har av en eller annen grunn blitt en tradisjon for damer med leppestift å kysse gravmonumentet til Oscar Wilde.

La Défense

2009-09-21T20:39:00.011+02:00

Da har jeg avsluttet mitt engasjement i Frankrike. Ett år som pendlerpappa får være nok, selv om Paris er en fin by å bo i.

Jeg har dette året jobbet i La Défense. La Défense er altså ikke Paris, selv om man kan se dit fra Triumfbuen. Faktisk ligger en av Paris’ finere vestkantforsteder, Neuilly-sur-Seine mellom Paris og La Défense. La Défense ble startet bygget på 1960-tallet for å kunne konkurrere med Londons City og New Yorks Financial District. Vel utenfor Paris’ jamnhøye bebyggelse startet arkitektene med blanke ark og fikk boltre seg temmelig uhemmet. Reis ut til La Défense en gang du er i Paris, da, vel - det er en veldig annerledes turistattraksjon.

Et litt overraskende glimt av Eiffeltårnet mellom høytårnene i La Défense.

Ikke Champs-Elysées, men Avenue Charles de Gaulle (nærmeste trafikk) og Avenue de la Grande Armée (lengst bort, mot Triumfbuen). Bildet er tatt fra Esplanaden, hovedgata i La Défense.

La Grande Arche de la Défense utgjør den ene enden av hovedgata. For størrelsesordens skyld: Du kan få plass til Notre Dame-kirken inne i buehvelvet.

Denne konstruksjonen fant jeg ikke ut hva var det året jeg jobbet der. Et vanntårn? Midt i hovedgata.

Mens Metro-stasjonene ellers i Paris er ofte er gjennomført holdt i en Art Nouveau-stil(se blogginnlegg om Abbesses), er det modernisme som gjelder i La Défense.

Mens vi ser på gammel spaghetti-western ...

2009-08-08T23:38:00.002+02:00

Mine første kino-opplevelser etter å ha flyttet til en "ordentlig" by var Hoppalong Cassidy. Jeg minnes sort-hvit western på Porsgrunn kino på 60-tallet, de første filmene jeg fikk gå og se alene. Det var Anders, Øyvind, Guttemann og jeg som som svidde av surt sparte kroner for å se indianere og cowboys på lerretet.

Westernfilmer har siden den gang hatt en spesiell plass blant mine kinominner. Trinity-filmene er ikke noe unntak. Og pokerscenen i "My name is still Trinity" er fremdeles et fantastisk klipp.

Fyrstikkfabrikkarbeidersken

2009-07-28T22:42:00.002+02:00

For en god stund siden blogget jeg om filmen The Good, The Bad and The Ugly, hvor det tar 10 minutter og 5 sekunder før noen sier noe i filmen.

I dag, i gjensyn med Aki Kaurismäkis Fyrstikkfabrikkarbeidersken (eller hva den het på norsk), registrerte jeg at finsk film lett og uanstrengt matcher en slik periode med taushet. Iris, hovedpersonen i filmen, innleder filmens tekstmanuskript etter 13 minutter og 2 sekunder.

Av og til er det forfriskende med en litt annerledes film. Terningkast 4.

Sier du "hund" eller "bikkje"?

2009-07-22T21:37:00.005+02:00

Jeg, som telemarking, sier "bikkje" til daglig.

Hvis jeg skal imponere tilreisende besøkende her i Paris, pleier jeg å ta dem med til restauranten "Hos bikkja som røyker" (Au Chien Qui Fume, metro: Châtelet).

Det er hvite duker, tøyservietter og utålmodige kelnere i mørk dress og slips. Kelnerne kan svare frekt, irettesette deg for feil bruk av tannpirkere og nekter deg å kjøpe feil vin til maten. Men kjøkkenet er upåklagelig, og restauranten er fiffig og humoristisk dekorert med hundemalerier og -skulpturer, gjerne i klassisk setting (jaktscenarier og tulleportretter av hunder med sigarer). Jentungen (13) flirte godt av en sentralt plassert porselensskulptur av en ubestemmelig terrierrase som løftet på beinet og tydligvis tisset på en nærværende søyle, midt i restauranten.

Sport og teknologi

2009-07-13T20:58:00.002+02:00

Jeg anser meg ikke som sportsidiot. Dog, jeg liker den gode, gamle "tippekampen" på lørdager i vintersesongen og har av den grunnen anskaffet TV-abonnement på engelsk fotball. Dessuten forsøker jeg å få med meg Odds hjemmekamper når jeg er i gamlelandet.

Et annet interessant fenomen er sykling. Ok, sporten har vært kronisk plaget av doping og juksemakere, men, som for fotball, det er noe med kombinasjonen av lagsport og individuelle prestasjoner som er veldig fascinerende for min del.

Jeg kjøpte meg ny sykkel i fjor, og jentungen (13) fikk ny sykkel nå i vår, og etter relativt grundig research kan jeg helt klart slå fast at det er stor forskjell på en sykkel til 3000 og en til 7000. Vekt, stivhet, solidhet, nøyaktighet av gir, rundheten av hjul, kvaliteten på bremser ...

Som følge av sykkelinteressen følger jeg derfor relativt entusiastisk med på Tour de France. Da den gamle digital-TV-tuneren tok kvelden (for tredje gang?!) oppgraderte jeg derfor nylig til en HD-tuner for TV-en. Og hvilken forskjell!

Jeg må bare si: Det er en markant kvalitetsforbedring. Tour de France i vanlige TV-signaler og i HD-TV er to helt forskjellige programmer. Jeg er målløs! Det er vel nyhetens interesse som spiller meg et puss, men allikevel. Det var helt klart verdt pengene.

Av egen erfaring oppgraderer jeg hermed i hvert fall 3 områder det ikke lønner seg å spare på kronene: Sko, sykkel og tv-forbindelse.

Hva skjer?

2009-07-07T13:01:00.002+02:00

Etter å ha vært borte fra heimen noen ørsmå dager kommer jeg hjem til regninger for ikke mindre enn 9052 kroner i postkassa og en sprukket blå ballong i innkjørselen.

En gang må jeg prøve å være hjemme for å se hva som skjer når jeg er bortreist.

Abbesses

2009-07-03T16:50:00.006+02:00

Jeg har tidligere erklært min kjærlighet til metro-stasjonen Abbesses i Paris.

Franskmennene klarer det. Det kan være slitent, det kan være møkkete og det kan være søplete. Det kan lukte urin, du skræver over tiggere og metrovogna er tagget ned til det ugjenkjennelige. Men det er liksom der, allikevel, kultur og sjarm. En type "det går nok greit"-holdning med tilbakelent stolthet.

Abbesses var forøvrig med i filmen Den fabelaktige Amélie som rekvisitt på en typisk parisisk metrostasjon - og så jobbet hun jo på Montmartre, som er like ved stasjonen.

Stasjonsnavnet i keramiske fliser.

Detalj av flishjørnet til reklamene.

Før elektronikkens tid var det sikkert greit å få opplyst hvilken perrong man stod på ... For de franskhemmede er "Pte" en forkortning for "(by)port", og skiltet viser altså til stasjonen hvor byporten mot Versailles lå.

Det er heisen, sin, det! Her knusler vi ikke med passasjerantallet! Den er der for å unngå brorparten av de 179 trappetrinnene (telt av datteren min (13)) opp til sollyset.

Den klassiske inngangsportalen til Abbesses - sikkert det mest fotograferte metroskiltet i Paris.

Stemningsbilde fra Montmartre - som er enda 221 trinn opp fra sollyset på Abbesses hvis du ikke tar funicularen.

Bonjour!

2009-06-26T21:24:00.002+02:00

Jeg har litt sans for fransk formell høflighet. Den kunne vi gjerne hatt mer av i Norge. Fransk formell høflighet kombinert med fransk arroganse er dog litt mer uspiselig. Men høfligheten er fin.

Som nordmann stiller jeg på jobb ved 7-tida her i Paris, og da er jeg ganske alene. En og annen slenger av en norsk kollega har samme arbeidsrytme. Og så kommer de, da, de franske kollegene ut over morgenen ved 1/2 9 - 9-tida og er innom og håndhilser og utveksler trivialiteter. "Bonjour! Ça va?" Det er på en måte overfladisk, men de tar seg bryet om å besøke meg på kontoret mitt og kommenterer dagens nyheter og arbeidsplan. Det synes jeg er trivelig. Italieneren kommer ved 1/2 10-tida. Han sitter lange kvelder, dog.

Butikker er en annen greie. Paris er fylt av spesialforretninger. Tradisjonelt bodde bakeren over bakeriet, slakteren over slakteriet osv. Dermed er den historiske handlingen at du går inn i huset deres når du skal handle. Og da bør det være god kutyme å hilse. "Bonjour!" sier du til bakeren. Og alt viser seg å bli mye enklere for en utlending.

Og man hilser på naboene, selv om de er helt ukjente. Da enda mer høflig, som "Bonjour, madame!" eller " ... monsieur!"

Selv gikk jeg ut av en heis med 4-5 franskmenn en kveld ved 23-tida, og fulgte fransk kutyme: "Bon soir!" sa jeg beskjedent på vei ut av døren til de helt fremmede folkene. "Bon soir!" svarte samlingen av heispassasjerene hjertelig og unisont, uten sjenanse, bare glad for at en utlending hadde fattet nyansene.

Tabloidpressen og Michael Jackson

2009-06-26T21:15:00.005+02:00

Michael Jackson RIP.

Han var en genial låtskriver og artist og en merkelig privatperson.

Men, VG og Dagbla', dette kvalifiserer vel ikke til en rydding av desken for alt annet som skjer i verden? Man skulle tro en ny verdenskrig hadde brutt ut etter forsidene å dømme? Jeg er bare ->så<- interessert i årsakene til hans død. Spiller det noen rolle, egentlig? I den grad det finnes en bakenforliggende årsak, ligger den vel i pressen selv?

Uff. Det er en grunn til at jeg forsøker å slutte å lese tabloider ... Jeg var mest irritert fordi det ikke var noen andre nyheter å lese.

Herrevesker

2009-06-16T19:58:00.002+02:00

Hva er det for en vederstyggerlighet som griper om seg?

For tida krever min arbeidssituasjon at jeg frekventerer tre metropoler i embedets medfør: Paris, Moskva og Skien. Og i 2 av disse 3 storbyene er herrevesker plutselig blitt en helt kurant rekvisitt i bybildet. Det er bare i det norske geografiske innslaget hvor denne tvilsomme gjenstanden heldigvis ikke kan sees. Til og med mine kolleger her i utlandet har plutselig omfavnet herreveskens fortreffelighet: Det skal være så greit å ha med seg lommebok, mobiltelefon, headset, pass, adgangskort, kollektivtrafikkbevis, litt lesestoff, nøkler, kam og jeg vet ikke hva.

Herrevesken (egentlig går den for å være unisex, men jeg ser ingen damer med den) er litt smalere og høyere enn en tradisjonell dameveske, i skinn og lett henslengt over motsatt skulder den bæres på.

Men jeg holder ut. Ingen herreveske her i gården! Mobiltelefonen får heller lage slitemerke på bukselomma, skjortelomma bli deformert av headsettet og passet, og de løse nøklene gnage sin vei gjennom buksefõret før jeg går til anskaffelse av en veske. Herremodell eller ei.

Dirty fork

2009-06-04T23:24:00.003+02:00

All ære til Monty Python for å legge ut sketsjene på youtube!

Jeg sendte faktisk ut gaffelen på en bedre engelsk resaurant en gang. Jeg har ikke vært nødt til det her i Paris, tildragelsen skjedde i London. Filthy!

Krønsj!

2009-05-29T22:15:00.003+02:00

Der overrasket jeg jævelen!

Jeg har verandakasser her i gamlelandet. Sirlig beplantet med stemorsblomster. OK, jeg har ikke akkurat grønne fingre, men jeg innser jeg bør være med å pryde nabolaget i den grad jeg kan. Så noen verandakasser med blomstrede farger hører med.

Under kveldens vanne- og skuddkniperunde blant stemorsblomstene oppdaget jeg ham, snikende rundt. En stor, feit og brun snegle som mesket seg med søte stemorsblomster.

Jeg vet ikke om dere har stemorsblomster i den huslige floraen, men jeg kan berette at man for å holde en god blomsterstand må knipe vekk alle tegn til frøsetting. Man tar (for min del) venstre hånds tommel og pekefinger og "kniper" av alle tegn til frø etter avsluttet blomstring. Dermed bruker ikke planten mer energi på frøbæring, men setter alle kluter til for å lage nye blomster. Ideelt for hageeiere. Når man kniper om stengelen for å fjerne det kommende frøet, oppdager man at stemorsblomststengelen er ganske sprø - faktisk ikke ulik selleristang i konsistensen.

Det var derfor jeg oppdagen brunsneglejævelen, også, her i skumringen. Den forsynte seg med en god bit stemorsblomstengel. "Krønsj!" hørte jeg, helt klart og tydelig, fra verandakassa, akkurat som om noen gnasket selleristang i min umiddelbare nærhet. Dermed hadde han avslørt seg selv, jævelen, og måtte dessverre (haha!) bøte med livet. Død, død!

Åskjé? Og 'øl? Eller O'Shea og "hull"?

2009-05-27T22:41:00.005+02:00

Min lokale vinhandler her i Paris heter Augé. På mitt stakkarslige fransk uttales det "åskjé", med trykk på "é"-en.

Det er først når man ser på Champions League-finalen med fransk kommentator at man oppdager at Manchester United-spilleren O'Shea heter "åskjé" på fransk.

Så, de har noe felles, franskmennene og britene. Enten er det like ord, uttalt forskjellig, eller så er det forskjellige ord, uttalt likt. Det merkelige er at jeg ikke reagerer på engelsk med fransk aksent lenger. At engelsk på fransk "'øl" (de har en liten pause foran "øl", en undertrykt klikkelyd) egentlig betyr "hull" (på norsk "skrog" - vi snakker båt), er plutselig blitt dagligtale. "Zink abut ze 'øl!" ("Think about the hull") er plutslig blitt helt kurant engelsk for meg.

Jeg er blitt språkforrvirret.

Skatt for de dumme

2009-05-20T20:25:00.003+02:00

Dagbladet på nett klinker til med viktige verdensnyheter igjen. Kveldens hovedoppslag er premiepotten på en lottokonkurranse.

Jeg minner igjen om at alle former for lotto er en ekstraskatt for de som ikke kan matematikk. Men folket vil tydligvis ha brød og sirkus.

Full pupp for gravende journalistikk

2009-05-18T21:56:00.003+02:00

Jeg har Nettavisen som bokmerke i nettleseren min. Det er mest en nostalgisk greie, fra den gangen de serverte ferske nyheter. Jeg ser den er blitt mindre og mindre besøkt.

Det har kanskje sin naturlige forklaring? I min daglige oppdatering av hva som skjer i hjemlandet Norge, er ikke nyheter om "pupp" min første prioritet. Men i dag knaker omtalte Nettavisen til med ikke mindre enn 3 nyheter om pupper på sin førsteside.

Jeg skjønner jakten på klikk og annonsører kan være slitsomt for tida, men det må vel være grenser for hva man er villig til å skrive om for å nå lesere? Eller, når jeg tenker meg om, det ser ikke slik ut.

Er det ikke høyskoleutdanning som er nødvendig for å kalle seg journalist? Er man villig til å gjøre hva som helst for å beholde jobben? Å være stolt av sitt yrke er tydligvis en utdøende dyd ...

Spisetider

2009-05-10T16:06:00.003+02:00

Hvor lang tid bruker du på å spise og drikke daglig?

For min egen del tipper jeg 10 minutter frokost, 30 minutter lønsj og 25 minutter middag. Legg til to kaffepauser på 10 minutter og noen glass vann, og jeg sitter igjen med rundt 80 minutter.

Da er jeg i godt selskap. I følge International Herald Tribunes lørdagsartikkel om måltidsvarigheter og økonomisk vekst bruker gjennomsnittsnordmannen 81-82 minutter daglig på å spise og drikke. Det er langt mindre enn den gjennomsnittlige franskmannen Jean-François, som bruker 135 minutter, altså nærmere en time mer enn meg.

Mens måltider i Norge gjerne er for å bli mett, er franskmennene veldig bevisste på at mat er en sosial greie. Det prates og diskuteres. En kaffe kan drøyes i det uendelige for å få en anledning til en god prat.

Men tilbake til artikkelen, så ser det ut som det er en sammenheng mellom den samlede varigheten på dagens måltider og landets økonomiske vekst. Jo mindre tid brukt på spising, desto høyere økonomisk vekst. Her skal man være forsiktig med korrelasjon og kausalitet, men det er ikke tvil om at franskmenns hang til uendelig lange samtaler av og til kan virke som bortkastet tid for noen og enhver ...

Frokost

2009-04-12T10:47:00.003+02:00

Man skryter fælt av det franske kjøkken, men franskmenn spiser ikke frokost. I beste fall består den av en croissant (halvmåneformet bakeverk av smørdeig) og kaffe. I det hele tatt er brød med pålegg en fremmedartet rett for franskmenn. Det kan derfor være litt vrient å kombinere norske frokostvaner (dvs. mine - jeg eter som en gamp til frokost) med franske.

Franskmenn har derfor heller ikke det vanlige utvalget av brødpålegg som man er vant med fra Norge. Det går mer på det generelle. Du får ost, skinke (ikke ment for pålegg, noen alldeles schvære skiver) og syltetøy i butikken, men hva hjelper det når den berømte franske pariserloffen er tørr som fy etter fire timer ... Og i den grad franskmenn har pålegg, er de ofte sært krydret. Salamien, f.eks., er sur og usmakelig, etter mitt mål.

Det var derfor med stor glede jeg fikk tips på jobben at jeg måtte til bakeren og kjøpe "pain complet" (komplett brød) og "mousse de fois" (levermos, pâté blir noe helt annet) på butikken for å få en tilnærmet norsk frokostopplevelse med kneip og leverpostei. Ellers må jeg importere geitost og kaviar fra Norge. Heldigvis er jeg glad i både brie og munster, men det kan bli noe kraftig til frokost.

Og melken er faktisk bra, og smaker som "norsk", hvis man kjøper den ferske, og ikke lang-pasteuriserte.

Men prisene! Det lille "pain complet" jeg kjøpte i går kostet vel 20 kroner, og rekker knapt til 3 måltider. Paris er dyrt.

Paris med barn

2009-04-07T20:37:00.009+02:00

Det er ikke alltid så lett å underholde en 12-åring i en storby med mange voksne severdigheter. Det er ikke utsikt, berømthet og storslagenhet som står høyest.

Men det går jo an å finne på noe som kan tilfredsstille nysgjerrigheten til tweenere i Paris, også.

Lørdagsmarkedet på Iéna
Dyrebutikkene på Châtelet
Mimekunstnerne på Montmartre
Katakombene
Notre Dame de Paris (hun er filmfantast og har sett 1939-utgaven av "Ringeren fra Notre Dame" regissert av William Dieterle)
Butikker med dill og gaver
Fabrikkutsalget til Berthillon (iskremprodusent)
Spise crêpe med Nutella (alle steder - pannekake med Nugatti/Sjokadefyll)
La Grande Arche i La Défense
Foruten det evinnelige Disneyland Paris, da ...

Foruten iskremen er jo katakombene fantastisk for voksne, også. Mange av levningene på Paris' kirkegårder er flyttet til de nedlagte kalksteingruvene under Paris. Tusner på tusner med skjeletter lagt i sirlige stabler under dagens bebyggelse. Med skilt ved inngangen om at besøket ikke er for sarte sjeler.

Husk å legge inn pause i sightseeingen for at tweeneren ikke skal gå trøtt av inntrykk :-)

Fra katakombene

Fra katakombene

Det er vår i La Défense - se dette bildet fra i vinter.

Tannlegekrekk - eller: Leser journalister sin egen avis?

2009-02-25T22:02:00.005+01:00

Tannlegekrekken forsvant melder min lokalavis Varden på sine internettsider.

Jeg ser at korrekturlesing er en døende dyd. Akkurat nå er klokka 22:07, og artikkelen har ligget ute siden 12:36. På nærmere 10 timer har altså ingen sagt til den skrivende journalisten at han har en graverende skrivefeil i overskriften til artikkelen. Enten leser ikke journalistene i Varden sine egne artikler på Internett, eller så gir de blaffen i hvordan de framstår for andre.

Det kan tolkes som en travel hverdag, eller det kan tolkes som at man ikke bryr seg om norsk språk. Det siste er jo litt synd.

Jeg har sikkert også mine svin på skogen når det gjelder bruk av korrekt norsk, men jeg har ikke språk som mitt levebrød ...

Valentinerdagen i Frankrike

2009-02-14T19:49:00.004+01:00

Det er Valentinerdagen i Frankrike, også. Litt annerledes enn i Norge, hvor jeg knapt merker den. Men her kommer den veldig nærme. Par leier intenst på hverandre, bakeriene selger hjerteformede kaker, blomster fallbys overalt og 50-åringer kliner på Metroen.

For noen år siden hadde jeg med jentungen (12) til Montmartre, på utsiktspunktet foran Sacre-Coeur. "Hit kommer alle ordentlige kjærestepar," betrodde jeg henne. Hun tygde på det faktumet, men kjærestebegrepet var den gangen litt abstrakt for henne, så hun utfordret ikke påstanden.

Men i dag, på Valentinerdagen, virket det som all verdens kjærestepar hadde bestemt seg for å besøke trappa til Sacre-Coeur.

Tett av par på trappa foran Sacre-Coeur.

Sacre-Coeur.

For de av dere som har et forhold til Paris som preges av filmen den fabelaktige Amélie, kan jeg berette at kafeen Amélie jobbet på, "Café des 2 moulins" (kafeen To møller) finnes i virkeligheten. Den har adresse 15 rue Lepic, og er stinn av filmturister. For alt jeg vet, kan det tenkes de selger endivegrateng.

Café des 2 moulins, hvor Amélie jobbet.

Update 31. mars 2009: Café des 2 moulins er for tida under oppussing, og dermed stengt ...

Ikke Hilton, akkurat ...

2009-02-13T17:25:00.002+01:00

Dette ... um ... hotellet passerer jeg hver dag på vei til jobben.

Definitivt ikke Hilton

Ny nabo

2009-02-12T21:00:00.003+01:00

Franskmennene sliter med å uttale etternavnet mitt. 'Høiset' er ikke vanlig tungegymnastikk på fransk. 'H' først i ord uttales ikke, 'ø' mangler de og 't'i slutten av ord er stum. Da står vi igjen med en versjon som ligner 'Isé', og franskmennene skjønner at det ikke er riktig, heldigvis. På lokaltrykte adgangskort blir navnet gjerne 'Hoiset' (trykkemaskinen mangler 'ø'), som uttales 'Oasé', og det har jeg lært meg til å reagere på. Høiset, Oasé. Whatever. Jeg er ikke kresen på det. Jeg svarer på Stian og Stiå, også.

Nå er det ikke bare utlendingene som har problemer med navnet mitt, jeg har også problemer med deres navn, når sant skal være sagt. Jeg har nemlig fått en ny nabo. Jeg har ikke møtt denne nye naboen ennå. TEXEIRA LOPES, står det på ringeklokka. Er det en dame? Er det en mann? Er det et par, som i familien Texeira & Lopes? Er hun/han/de meksikanske? Hm.

Til slutt: Jeg gjentar meg selv med bilder av Triumfbuen i denne bloggen. Men: 1) Det er et praktfullt monument, 2) Den er veldig fotogen, 3) Det er også naboen min (ikke ny, rikignok) og 4) Det er artig å se hvordan den står fram under ulike omgivelser. Bær over med meg.

Triumfbuen mot klar februarhimmel.

Parismorgen

2009-02-11T20:10:00.002+01:00

Uff og uff

2009-02-03T17:08:00.000+01:00

En helseminister som tror på healing. En fiskeri- og kystminister som gjør det samme. Et sentralstyremedlem som tror på spåkoner. En kommende sjef for Rettsmedisinsk Institutt som tror blødninger kan stoppes ved bønn. En samferdselsminister som "vil verne den enkeltes religiøse følelser" ved å lage en lov som er mindre streng enn den vi har i dag. Den som ikke er i bruk. Altså mindre streng enn noe som ikke brukes. Da er det vel like greit å la være å lage den i utgangspunktet?

Uff og uff og uff. Om man ikke lurte på politikernes fornuft fra før av, så ... Nei, dette er trist.

Flyskrekk

2009-02-02T22:45:00.002+01:00

Jeg har ikke flyskrekk. Heldigvis.

Men NRKs samling av skremmende innflyginger til en del av verdens flyplasser var jo et forferdelig skue. Særlig er jeg glad jeg ikke flyr regelmessig på Tegucigalpa.

Så snør det igjen, da ...

2009-02-02T22:01:00.004+01:00

... og Paris er skrekkslagen. London fikk det enda verre, skjønner jeg. Her kom det vel 4 cm. Nok til å lamme en av verdens mest travle flyplasser, Charles de Gaulle - Roissy. Jaja.

Det første jeg fikk se i morges ...

Fuglene spaserer på isen i en av fontenene i La Défense. La Grande Arche i snøføyka i bakgrunnen.

Rasende seere?

2009-02-01T22:20:00.002+01:00

Jeg leser på VG nett at TV2-seerne er rasende fordi programmet ikke holdt løftet om pappeske-avsløring.

Well, la TV2-seerne rase. Jeg kunne ikke bry meg mindre. Jeg synes reklamen er irriterende, og det kunne meg ikke bry meg mindre om skuespilleren ble avslørt eller ei.

Hva er det med TV2-seere, egentlig? Hvorfor er dette viktig for noen?

Australia Open

2009-02-01T20:39:00.002+01:00

Det er lenge siden jeg har fulgt en tennisturnering på TV, men i år fikk jeg anledning til å se finalen i Australia Open.

Som gammel tennisspiller må jeg si at det var en kjempefinale! Det er sjelden jeg har sett slikt elegant og godt tennisspill som Nadal og Federer presterte. Virkelig en kjempekamp. Og jeg registrerer at tennis har blitt et mye mer fysisk spill enn i mine glansdager.

Metropolitain ligne 14

2009-01-31T17:11:00.004+01:00

I forlengelsen av min forrige bloggpost om beundring for fransk jernbanekunst:

Metroen i Paris er strengt talt ikke helt skinnegående. Flere av linjene går på gummidekk(!) Det er svært ulik grad av design og utforming av de ulike linjetogsettene; noen er tradisjonelle vogner som i London, mens andre er helt åpne fra front til akter. Du kan se hele vognsettet til ende, noe som kan være artig for å orientere seg om svinger o.l. Dessuten blir det bedre fordeling av plasser.

Linje 14 er av gummidekk-typen. Og den er av den helåpne typen - du kan se fra den ene til den andre enden av hele vognsettet.

Det som er spesielt med linje 14, er at den også er datastyrt. Det er ingen togsettsjåfør. Du kan sitte helt i front og se toget manøvrere seg gjennom Paris' undergrunn, helt automatisk. De er populære, for de er aldri i streik. I tillegg har de "personfisert" reisen ved at en datamaskin leser opp stasjonsnavnet og, hvis nødvendig, hvilken side av vognsettet du skal gå av på.

Den siste detaljen er litt søt, da, for de har laget vognsett både med mannlig og kvinnlig profil. De har guttetog og jentetog, til min datters (12) store forundring og forlystelse. Jentevognsettene opplyser med klar og feminin kvinnestemme hvor vi ankommer, mens guttevognsettene er mannlige brumlebasser som er en antydning mer snøvlete i stemmen når de annonserer ankomststasjonen.

Her om dagen overrasket et av de datastyrte, mannlige vognsettene på linje 14 meg med å si over høyttaleren at "Jeg er nå blitt forsinket, men har sendt en forespørsel etter en tekniker som skal løse det." :-)

Ikke helt HAL ennå, altså.

Gare St-Lazare

2009-01-31T17:07:00.003+01:00

Helt siden jeg var guttunge har jeg vært fascinert av skinnegående kjøretøy. Det er derfor en glede å konstatere at Frankrike er verdensmestre i jernbane.

Med jernbaner hører også jernbanestasjoner. Det myldrende livet, reisestemningen, kioskene med mat og drikke, annonseringen av avganger og ankomster over fjerne høyttalere og klikkingen fra enorme informasjonstavler (det skal være mekaniske informasjonstavler). Duene som flyr oppunder taket. Folk som triller kofferter. I gamle dager lukt av kreosot og diesel, i dag er det blitt litt mer sterile forhold. Jeg har veldig gode minner fra Interrail-perioden av livet mitt. (Det begynner å bli en stund siden, dog ...)

Paris er bare ca. halvparten av London i størrelse, men har 2 av de 3 mest travle jernbanestasjonene i Europa. London har fått mye skryt for restaureringen av St. Pancras, som nå er blitt til St. Pancras International og tar i mot togtrafikk fra Europa. Det er blitt en gedigen katedral av en jernbanestasjon i glass og stål. Jeg har ikke fullt så sans for Gare du Nord, som er Paris' største. Men Paris' nest største stasjon, Gare St-Lazare har fremdeles noe av den klassiske damplokomotivfølelsen over seg. For tida er Gare St-Lazare under oppussing; jeg håper virkelig de gjør en like god innsats som britene har gjort med St. Pancras.

Se forøvrig International Herald Tribune's utmerkede artikkel om St. Pancras International.

Straffbart med religionskrenking?

2009-01-30T19:45:00.002+01:00

"Sp-leder Liv Signe Navarsete presset justisminister Knut Storberget (Ap) til å endre straffeloven slik at det blir straffbart å krenke religioner," melder Aftenposten.

Det er sjelden jeg sprer om meg med bibelsitater, men dette er jo en ypperlig anledning til å friske opp 2. Sam. 13:17: "Kast denne kjerringa ut av huset og lås døra etter'a!"

(Det norske Bibelselskap fra 1930: "Jag denne kvinne ut på gaten og steng døren efter henne!")

Løsning på politikrisa

2009-01-29T20:45:00.003+01:00

Øk kravet til utdanning ut over politiyrkesskolen. Det er en alt for snever utdannelse.

Øk kravet til pensjonsalder. 67 år er pensjonsalderen for de fleste av oss andre.

Gi politiet skikkelig lønn. Hvis kunnskapsnivået øker, og pensjonsalderen rettes, er ikke 4-500 kNOK som startbeløp noen ulønn.

La Grande Arche

2009-01-28T19:27:00.003+01:00

La Grande Arche er ikke det første monumentet turister i Paris besøker. Dels fordi det ligger langt pokker i vold fra sentrum, i La Défense, dels fordi man skal være mer enn ekstra interessert i glass, betong og moderne arkitektur for å reise dit i det hele tatt.

Men Den Store Buen er faktisk litt artig. Og utsikten til tvillingen, L'Arc de Triomphe er faktisk fin nedover Avenue Charles de Gaulle og Avenue de la Grande Armée.

Faktisk kunne du ha fått plass til Notre Dame de Paris i sin fulle størrelse eller Champs-Élysées (i bredden) inne i Arche'n.

Du kan komme opp til taket av den mot betaling, men utsikten mot Paris' sentrum er ikke så mye bedre enn fra toppen av trappen.

La Grande Arche

Dårlig kveldbilde fra Arche-n mot Triumfbuen

Kjære franskmann!

2009-01-27T17:21:00.002+01:00

Kunsten å forstå en nordmann som kommer på besøk til Paris:

Når du hører jeg er utlending, må du gjerne snakke langsommere.
Hvis vi begge er enige, trenger jeg ikke høre argumentene dine én gang til (jeg vet du bare er entusiastisk, men det er veldig uproduktivt).
Møtene begynner til varslet klokkeslett. Jepp.
Slutt med de evinnelige streikene, de fører ikke til noe likevel. Jeg vet det bare er en uttrykksform, men det er håpløst å måtte gå til fots i halvannen time for å komme til kontoret fordi kollektivtrafikken står.

Only in America

2009-01-25T13:04:00.002+01:00

Etter en drøy måkeøkt i innkjørselen zappet jeg gjennom tilbudet på formiddags-tv. Og der dukket Dr. Phil opp på TV3.

Dagens tema for programmet hans var om amerikanske lærere burde ha våpen på seg i klassetimene(!) Og det var friske innlegg både for og imot. Dr. Phil selv var nølende tilhenger. Skoleungdommen ville tydligvis være mere nølende med å skyte sine medelever hvis læreren muligens kunne være bevæpnet.

Jaja. Only in America. Heldigvis.

Takk, det holder nå!

2009-01-19T19:56:00.000+01:00

35 cm tung, våt nysnø. 25 m lang oppkjørsel. Brøytekant fra helvete.

Paris en neige

2009-01-14T17:09:00.004+01:00

I en periode i starten av januar var det kaldere i Paris enn på Sørøstlandet i Norge. Vannrør på metroen sprakk, saltforurenset snø klabbet i delvis utendørs rulletrapper og lagde elektriske problemer, varmeanleggene sleit med å følge med og staselige fontener frøys.

Selv har jeg dobbeltruter i vinduene og gode radiatorer, så jeg merket ikke så mye til utendørskulda, men parisiske leiligheter er definitivt ikke bygd for tosifrede minusgrader.

Tre centimeter snø, og Paris stopper helt.

Hovedfontenen i La Défense framfører til vanlig et forrykende, omhyggelig korroegrafert vannspruteshow. Det ble vrient med 2 cm is ...

Svekkelse av demokratiet?

2008-12-30T23:15:00.002+01:00

Jeg ble oppmerksom på denne artikkelen da jeg leste bloggen til Frøken Makeløs.

Jeg vil gjerne framføre at det blant mange - jeg vet spesielt i min omgangskrets - kan virke litt stigmatiserende, diskvalifiserende og ekskluderende å skrive leserinnlegg i aviser. "Har du tippet over til de sære, bitre, nå?" liksom. Vel, andre får dømme. Men den angjeldene kronikken er altså så fordomsfull og at jeg ble provosert - og jeg er i utgangspunktet en veldig tolerant kar :-)

Så, in extenso, her er mitt svar:

Det var en snodig kronikk. Dette må da være å sparke inn åpne dører?

Såvidt jeg kan se, koker essensen ned til at artikkelforfatteren ønsker seg at internett utelukkende skal være en kilde til faglig informasjon og ugleser ikke-kvalitetssikrede internettsider? Vel, overraskelse! men den tida er over. At forfatteren ikke har fått med seg det, gir assisasjoner om en biblotekar uten helt kontakt med grasrota. Internett er underholdning. Du kan ønske noe annet, og du kan håpe noe annet, men du blir sittende igjen alene med svarteper og vil lure på hvor de andre forsvant hen. Beklager. Forskerne har andre kilder.

Særlig provoserende er det uutalte ønsket om at de personlige ytringene egentlig burde vært begrenset, helst fraværende. Det blir jo helt feil. Både bibliotekarer og vi forskere vet at jo flere stemmer, desto flere gode stemmer.

Når det gjelder tendensene til smaksdommerrollen, synes jeg personlig den er veldig ukledelig fra forfatterens side. Hvorfor denne aversjonen mot følelseslade og fantasifulle innlegg? I min bok er følelser og erfaringer bra. Det er blitt mang en skjønnlitterær bok ut av det. Jeg leser gjerne om andres oppfatning om dette og hint. Kronikkforfatteren kan forakte at noen leser om andres frokostblanding, men det blir jo veldig elitistisk å fortelle folk at "det må du ikke". Jeg leser gjerne Erlend Loe og deler hans fascinasjon over hovedpersonen som drikker melk. Naivistisk? Ja. En god leseropplevelse? Hva synes bibliotkaren? Er det viktig eller ikke?

Når det gjelder eksemplifiseringen til forfatteren av hva som er en "en eneste deilig suppe", vil jeg kommentere at de valgte eksemplene er veldig dårlige. Hvis man forstår ironi og setter pris på god formuleringsevne, er det straks mye lettere. [modifikasjon fra innlegget] Min egen blogg er langt verre. Den er skikkelig enkel. Rent ut kvalmende intetsigende, selvsentrert og sikkert ikke noe bidrag til demokratiet. Men at noen ønsker jeg skal la være å skrive? Jøss. Jeg mener man bør være glad for at folk ønsker å skrive.

Jeg sitter igjen med en følelse(!) av at forfatteren synes nostalgien var bedre i gamle dager. Utdatert, uten virkelighetsrealitering og med rynker i panna over folks dårlige smak. Grinebiter.

Et hamster?

2008-12-29T18:03:00.002+01:00

Aftenpostens språktest "Hvor gammelt snakker du" har vært julens schlager i familien. Et av spørsmålene er om du sier en hamster eller et hamster.

"Jøss, kan det være noen som forveksler det?" tenkte jeg. Hamster har da alltid vært et hankjønnsord? Men en kontrollsjekk med husets datter (12) og hennes niese (11) avslørte at begge mente det heter et hamster. Hm.

Forøvrig er min språklige alder 63 år. Også hm.

Bonusquiz: Hva er det eneste substantivet som på norsk er tillatt å bøye som hankjønn, hunkjønn og intetkjønn?

Kunstnerspire

2008-12-26T12:16:00.003+01:00

Det er koselig å være pappa. Jentungen (12) og jeg trives i hverandres selskap. Jeg ser en god del av meg selv i henne, den litt sjenerte, skoleflinke, men også populære vennen ... også blir hun høy, men heldigvis ikke så høy som meg. Utseendet er en god blanding av moren hennes og meg, ingen av oss har fått lagt inn ekstra aksjer der. Gudene må vite hvor hun har arvet hårgenet fra.

Til tross for å være datter av to ingeniører, viser hun overraskende kunstneriske evner. Hun er veldig visuell, og kan tegne i timevis. For tida er det japanske tegneserifigurer hun tegner på fritida, men vi forsøker å strukturere det med litt organisert kunstskole for å stramme opp tegnedisiplinen.

Sist ble ett av verkene hennes plukket ut til å stilles ut i den kommunale kunstskolens juleutstilling. Og studien av en hånd er langt bedre enn jeg har kunnet tegne.

Julepynt

2008-12-26T12:12:00.004+01:00

Bare et bilde fra førjulsgatene i Paris. Stormagasinet Galerie Lafayette pynter seg til jul. Stilfullt? Overdådig? Honning med sukker på?

Galerie Lafayette i førjulspynt

Julefilm

2008-12-22T21:24:00.002+01:00

Noen foretrekker Hertuginnen og Hovmesteren for å komme i julestemning. Selv foretrekker jeg Die Hard eller Die Harder.

Tidenes julefilmer! Instant julestemning foran TV-en.

Portforbud for pensjonister

2008-12-22T19:09:00.002+01:00

Jeg synes selv jeg har en ganske travel jobb. En god del reising og litt ukurante arbeidstider. Derfor gledet jeg meg til å få tid til å få unna litt juleshopping nå som juleferien snart står for dør. "Mandag ettermiddag skal jeg i hvert fall få unnagjort litt julehandling," sa jeg overmodig på jobben.

Men, pensjonister, altså. Her har de fri hele året, alle dager, hele dagen, alltid. Og så skal de ut å kjøre i annetgir kl 17 to dager før jul. De vimer forfjamsede rundt i små Toyotaer på trange parkeringsplasser, stopper helt opp før rundkjøringer, legger ikke merke til grønt lys og viser generell manglede på oversikt i juletrafikken. Mysende og kjempeforvirrede sinker de lett stressede familiefedre ute på nødvendige juleærender. I alldeles enorme mengder! Det virker som alle Norges pensjonister har funnet ut at de mangler en rømmekartong før høytida og *må* ut og kjøpe den nå, om kvelden, to dager før julaften.

Det første partiet som foreslår portforbud for pensjonister etter klokka 12 uka før jul har min stemme.

Julekurvkonkurranse

2008-12-13T16:07:00.002+01:00

Hvem fletter årets mest intrikate julekurv?

Mitt bidrag

(For at folk ikke skal lure på hvorfor en voksen mann sitter og fletter julekurv i ensomhet i adventstida føler jeg at jeg må forklare at julekurvfletting er en pappa-datter-aktivitet hvor jeg også får utløp for min geometrifetish.)

Metro, tube, underground ...

2008-11-30T00:12:00.005+01:00

Jeg er en undergrunnsfan. Slike monumentale strukturer fascinerer meg. London fikk sin "tube" i 1863, New York sin "underground" i 1868 og Paris sin "Metro" i 1900. Alle før biltrafikken begynte å bli et problem. Moskva fikk sin utrolig vakre undergrunnsbane i 1935, men der er det i utgangspunktet forbudt å ta bilder, og jeg har ikke turt å utfordre det lokale politiet ennå ...

Men Paris, altså. Metroen i Paris er veldig diskrét, og av og til nydelig i sin Art Nouveau-stil.

Alma Marceau

Abbesses. Abbesses er en av de fineste stasjonene i Paris, synes jeg.

Concorde

Charles de Gaulle - Étoile. "Min" stasjon.

Hvor godt kjenner du Paris?

2008-11-14T21:35:00.001+01:00

Aftenpostens Paris-quiz.

Paris

2008-11-02T19:31:00.004+01:00

I det siste har jeg, av jobbmessige årsaker, tilbrakt mye av tida mi i Paris. Paris er etter min mening oppskrytt. Ikke for dét, det er masse interessant som skjer i Paris, men alt med seg …

Fine ting med Paris:

Den første søndagen i hver måned er (nesten alle) museene gratis! Kjempekul kulturell godbit. Kom tidlig, og ta høyde for busslaster på busslaster med japanere. (Selv nå, i regnfulle november, er det horder av dem.)
Du slipper tipshelvete på restauranter, barer og i taxi. Betal regningen, og alle er glade. Er du litt brisen og i godt humør, kan du tipse ved i legge igjen en euro eller to.
Metroen. Tross mange trapper, er den presis, stabil og pålitelig.
I motsetning til Norge – gode salater på restaurantene!
Kulturmulighetene!
Fransk lunch!
Franske damer! Norske kvinner har, etter min smak, en kjempefordel i sitt naturlig flotte vesen og utseende, men pariserinnene vet å maksimere sin femininitet i påkledning og stil. Og selvbevissthet.
Håndhilsing på jobben om morgenen. Hver dag. Litt rart, men også litt koselig.
Grei vin til 5 euro i nærbutikken.

Litt mindre attraktive sider ved Paris:

Halvliterprisen for øl på restauranter. Minst like dyrt som i Norge!
Dubbing av filmer. Lær dere å lese undertekst, froskespisere!
CDG. For oss som flyr med SAS fra Terminal 1. Rullebånd som står, bagasjeanvisninger i tåka, lite sitteplasser og generell fransk arroganse.
Absolutt ustabilt vær.
Bikkjebærsj på fortauene.
Mona Lisa er et mørkt, lite maleri bak en fettete glassmonter du må betrakte på 5 meters avstand. Hvorfor all denne hype-en? Venus fra Milo, derimot …
Fransk frokost. Horn og kaffe, liksom? Holder ikke til klokka 9, en gang.
Unødig bærting.
Fransk likgyldig til andre språk og kulturer. Her går de amerikanerne en høy gang.

Rariteter ved Paris:

Når jeg, som går på norsk modus, spiser middag ved 17-18-tida. Jeg er helt alene (pariserene spiser ved 19-20-tida), og jeg blir konsekvent plassert ved vindusbord, slik at andre skal se at restauranten har gjester.
Mengden av turister, selv i oktober og november. Japanere, russere og amerikanere holder ut i høstkulda og regnet.
Røyking. Kjempefint at franskmennene har fått til innendørs røykeforbud, men å brøyte seg forbi (utendørs)røykerne på fortauet har blitt et nytt hinder.
Apropos bærting. Nøler du hvor du skal med bil, eller venter et sekund eller to før du gir gass på grønt lys, er din medtrafikkant bak, med bil og signalhorn, der straks! med masse hissige bærter med én gang, uten nøling eller unødig opphold. Har du derimot funnet en parkeringsplass, og må manøvrere deg langsomt inn (alle parisiske parkeringsplasser er usedvanlig små) med vekselvis bruk av 1. gir og revers er alle medtrafikkanter stumme over din parkeringslykke og tolerer de største og lengste avbrekk i trafikkflyten. ”Skal du parkere? Selvfølgelig, ta din tid!”
Fritidsfiske i Seinen. Er den fisken spiselig i det hele tatt?
Mer Seinen: Overraskende mye lektertrafikk. Og tandem-lekter-manøvrering under lave, parisiske broer.

Pompidou-senteret

Place des Vosges. Favorittparken.

Chimeraen på Notre Dame.

Notre Dame uten japanske køståere.

Ikke Mona Lisa i Louvre.

Leveregler

2008-09-30T21:33:00.003+02:00

I en konversasjon her om dagen ble jeg minnet om hva en tidligere nesten-venninne (vi var ikke så bekjente, men hun likte å dele sitt livssyn) syntes var tre gode leveregler. Og jeg var langt på vei veldig enig med henne, den gangen, men tankene mine har nå modnet enda mer. Det finnes visstnok 3 gode regler for å nyte livet best mulig:

1) Forlang kvalitet
2) Hvis det er mulig, ta det som et kompliment
3) Hvis du tror du ikke vil like svaret, la være å spørre

Dette er livskunnskap jeg slutter meg fullt opp om, etter å ha tenkt på det noen år.

Créme Brûlée

2008-09-30T20:54:00.002+02:00

I Paris er det for meg bare to desserter som gjelder: Créme Brûlée eller Camembert. En kruttkopp av kaffe hører med til Créme Brûlée-en, ellers forsøker jeg å tøye rødvinen til Camemberten.

Dagens Créme Brûlée var slik man altfor sjelden får den i Norge: Lunken (ikke kald) med delikat, brent karamellokk. Mmm!

Moskva

2008-09-28T20:02:00.004+02:00

Moskva er en fantastisk by. På alle måter. Kjempeflotte bygg, vill trafikk, en imponerende undergrunnsbane, god mat, rene gater og utrolig dyre hotellromspriser. I utgangspunktet en hvilken som helst europeisk storby, men hele tida litt mer spesiell eller overdrevet enn andre hovedsteder.

Russisk er et forferdelig vanskelig språk å lære. Nå har jeg gått på russiskkurs i to år, men faller av med én gang det foregår en vanlig samtale mellom russere. Men tross alt har jeg stor glede av å kunne det kyrilliske alfabetet (russisk har overraskende mange europeiske fellesord) og jeg kan spørre etter engelsk meny på restauranter og forklare at jeg vil ha klippekort på metroen.

Det er imponerende å stå på Den Røde Plass og kikke opp på borgmuren til Kreml og tenke på militærparadene som ble vist på tv under den kalde krigen.

Den jevne russer er oppdratt med mye mer kunst og kultur enn oss nordmenn. Nevn at du er fra Norge, og russeren livner opp og forteller at han liker Grieg og Hamsun. Neste gang skal jeg få med meg noen kulturtilbud.

Moskva har blitt europeisk i prisene (i sentrum, i hvert fall), en "vanlig" middag ute koster rundt 100-120 kroner og halvliteren ca. 35 kroner. Men det er ikke vanskelig å finne noe dyrere, hvis du vil.

Maten er liksom den samme, men annerledes. Jeg fikk servert villsvin med hvetekorn, rødløk og fiken. Og en god saus. At rødvinen var altfor varm ble bare eksotisk.

Vassilij-katedralen er en klassiker for alle besøkende.

Elva Moskva og Kreml.

Varemagasinet GUM. Nå er det bare vestlige merkevarer der, så shoppingen er ingen spesiell opplevelse, men arkitekturen er jo fantastisk!

Parisisk morgenhimmel

2008-09-17T16:55:00.003+02:00

Og alle skal hver sin vei ...

Den lille, runde, lyse prikken er fullmånen

Sitrontre

2008-09-02T22:17:00.003+02:00

På jentungens (12) oppfordring kjøpte jeg her for noen måneder siden et sitrontre. I potteform. En stueutgave i romslig potte. Dyrt var det, også. Hm. Men rundt 30-40 cm høyt.

"Dette må du passe godt på," sa ekspiditrisen. "Hm?" sa jeg. Så mye for mine grønne fingre.

Sitrontreet har nå stått 4 måneder i stua. På fine soldager lufter jeg det på verandaen. Det ble kjøpt med 3 sitroner, men nå har jeg 4! Alle fremdeles grønne, så jeg skjønner at dette er en langsom prosess.

Men nå lurer jeg litt på dette med stell av sitrontrær? Saken er den at treet har blomstret noe så alldeles i sommer! Hvite, fine blomster. I mengder - jeg har sikkert telt 20 blomster. Samtidig har det produsert et helt nytt sitronkart(?) Men bladene faller av! Jeg ser med desperasjon på bladfellingen. Det må jo produseres blader for å dra nytte av solinnstrålingen? Produsere sukker og slikt for fruktene?

Er det noen som vet hva sitrontrær i stueform liker av stell? Det liker tydligvis noe av det jeg gjør, siden det produserer frukt, men på den annen side er det snart ribbet av blader.

Hjelp!

Ut i skogen

2008-08-24T15:37:00.002+02:00

Jeg er vokst opp med mottoet "ingen søndag uten tur". Noen tradisjoner er mer praktiske enn andre.

Det er litt tidlig for piggsopp på våre trakter, men kantarellene er kjempefine.

Søndagens kantarellfangst

Arktis

2008-08-22T22:27:00.006+02:00

Jeg registrerer at det går en nettbasert konkurranse om navn og logo på landets største aksjeselskap, StatoilHydro. Mange har aversjoner mot det navnet. "Stat" er visstnok negativt fordi det flagger et statlig selskap i en kapitalistisk verden, "oil" er negativt fordi det knytter selskapet til utnyttelse av fossilt brennstoff, "Statoil" fordi det er en uelegant konstruksjon av norsk og engelsk og "StatoilHydro" fordi det blander inn navnet til et annet, selvstendig selskap (Hydro) med egen profil. Derfor leter man etter et nytt navn.

Min fantasi strekker seg til forslaget "Saga", som er et godt, tradisjonelt navn med internasjonal klang, men det er visstnok opptatt av firmaet Saga Oil. Så dermed er jeg hektet av konkurransen. Men Statoil-dråpen i oransj på mørk blå bakgrunn synes jeg er fin.

Men --- altså internettidédugnad! Nytt navn og logo! Arrangert av nettstedet E24.

Det er forsåvidt en god tanke. Mange har sendt inn sitt bidrag. En innsender ønsker å profilere StatoilHydros satsing i nordlige områder, som "arktisk olje" - "Arctic Oil" på internasjonalt. Det hadde vært vel og bra hvis innsenderen kunne engelsk. Navneforslaget til selskapet er nemlig Artic Energy. Artisk energi, eller hva det blir på norsk.

Denne feil"oversettelsen" ser jeg er gjenganger. Et søk på google på norske sider med ordet "artic" gir over 300 000 treff. Det er mulig enkelte av dem er ment å uttrykke "artistisk", men ...

Arktisk heter altså 'Arctic' på engelsk.

Blondinekraften - eller pappaskryt

2008-08-22T18:09:00.004+02:00

Den skal ikke kimses av, blondinekraften. På jentungens (12) mobil har det begynt å dukke opp guttekontakter, har jeg skjønt.

Det startet allerede i barnehagen. En dag, rundt 3-4 årsalderen, da hun ble avlevert om morgenen, ble hun overrakt en tegning fra en jevngammel guttepjokk fordi hun bestandig hadde så fine fletter.

I en periode rundt 8-årsalderen var det midjelangt, hestehalefletta var like tykk som underarmen min og vilt fremmede folk kunne stoppe oss i butikken og kommentere hårprakten hennes.

Til pappas milde fortvilelse måtte hun i fjor klippe seg - det ble rett og slett for tungt, og tørking etter hårvask begynte å nærme seg et heldagsprosjekt. Frøkna forlangte å få en ny og mer praktisk sveis, til tur- og badebruk og med utsikt til mindre børsting. Dessuten var det så tungt i vått tilstand at hun måtte anstrenge nakken. Etter det annonserte frisørbesøket lå det igjen mer hår på golvet enn det var tilbake på hodet. Men selv etter klipp og uttynning til en "praktisk lengde" (bildet) tiltrekker det seg fremdeles blikk fra guttene, ser jeg.

Men her i huset skal oppkommende friere få kjørt seg, det lover jeg.

OL og doping

2008-08-21T21:39:00.005+02:00

Oj, der ble en norsk hest tatt i doping under OL! Jammen hadde han ikke smurt seg inn med ulovlig krem, den hestejævelen!

Og hele det norske hestemiljøet er over seg av undring og moralsk forargelse! "Jøss, går det an? Er det mulig? Det må være sabotasje! Dette er jo ikke *norsk*! Det kan ikke være oss! Jeg kjenner heste-eliten, og der er det bare kjernekarer! Hedersfolk! Vi driver da ikke med doping som kan oppdages?!"

Så alle antydninger om at nordmenn og deres hester doper seg må tydligvis være feil. Jeg regner med at OL-komiteen glatt overser en positiv norsk hestedopingsprøve. Det kan jo ikke stemme. Vi er jo nordmenn og driver ikke med slikt? Det er de andre ...

Oppdatering 22. august: Det viser seg at hesten var importert, og dermed utlending. Det forklarer saken.

P.S. Kan de ikke bare be Märtha spørre hesten om hva som har skjedd, da?

Jøss!

2008-08-15T19:02:00.001+02:00

Lønn, nå igjen?!

OL, åpningsseremoni, sur sang og revebestanden på Lillehammer. Og Pang!

2008-08-14T23:24:00.004+02:00

Det gode selskap går over sitt skaft over at det ikke var ekte sang under åpningssermonien i OL. De hadde en stand-in! Det var visstnok noe "fake" over fyrverkeribildene, også? Oj, oj, så moralsk og høyverdig pressen er blitt over falske TV-bilder.

Det er jo ikke mer enn 14 år siden norske TV-producere sendte falske bilder fra Lillehammer-OL. Men det var jo for "moro skyld". Så da er selvfølgelig vi nordmenn unnskyldt. Og kan velte oss i andre nasjoners manglende moral i tv-produksjon. Det gjelder dem, ikke oss (peke).

Forøvrig var jeg (som trolig en av de få) kapabel til å ta inn åpningssermonien i HDTV. Ved å samsende NRK1 og NRK2 i det digitale bakkenettet greide NRK å formidle bilder i oppløsningen "1080i". Og, for dere som ennå ikke har fått oppleve TV-en i høyoppløsningsmodus: Det er en forskjell. Jeg ble mektig imponert.

Forøvrig tok OL-arrangøren sin første gullmedalje i luftpistol. Og kineseren som gikk av med seieren het Pang :-) Dette topper jo alle mine kinesernavnvitser!

Vista II. Og nytt videokamera.

2008-07-23T22:31:00.003+02:00

Det gamle Canon-videokameraet konket i elektronikken, og det ble tid for å kjøpe et nytt. Denne gangen falt valget på en Sony-modell.

Sonyen reklamerte med at den var testet med Vista, og det var jo en positiv innfallsvinkel etter mine moderate gunstige opplevelser med Bills siste innfallsvinkel på operativsystemsida.

Full av optimisme puttet jeg derfor inn software-cden til Sony-kameraet og trykket på "install". Og dermed frøys begge enhetene. "Wait for the camera!" sa Windows. "Do not remove USB cable or turn off the power!" sa Sony-softwaren. Og der stod vi stale mate. Ingen av delene ville vedkjenne seg den andre. Begge ville at den andre skulle kapitulere. Jeg ventet 5 minutter, 10 minutter og 15 minutter. Til slutt innså jeg at verken Vista eller Sony hadde tenkt å gi seg. Siden kameraet var nytt, antok jeg at det minst skadelige jeg kunne gjøre var 1) Skru av kameraet og deretter 2) Restarte Vista.

Og, lo and behold, det løste problemene. Med en gang Vista hadde fått en reboot, skjønte den straks at Sony-kameraet ønsket å prate med den, og installasjonen gikk etter måten smertefritt. (Det hender at Vista tar seg så lange tenkepauser at jeg lurer på om den er død eller jobber, men denne gangen jobbet den.)

Så det funket til slutt. Jeg --- eller Vista --- fikset det. Men dette er ikke måten å selge operativsystemer på? Faren min, f.eks., som pensjonist, hadde hivd PC-en ut vinduet før han hadde løst dette problemet. Han hadde heller ikke skjønt at Vista jobbet i 5 minutter i bakgrunnen før kameraet var online. Han ville tatt det for en død sild.

Her er det laaang vei å gå, Bill!

Amerikanske delstater

2008-07-19T23:39:00.001+02:00

Hvor ligger de?

45% på 4:30. Hm. Misfornøyd!

Datamaskiner og operativsystemer generelt - Vista i særdeleshet

2008-07-17T22:11:00.004+02:00

Min første PC var en Olivettii M24, kjøpt i 1984. Den var grisedyr, kostet over 20 000 kroner den gangen, og kjørte MS-DOS. Det er heldigvis en stund siden.

Etter 25 år med bruk av datamaskiner er jeg blitt ganske avslappet når det gjelder bruk av ulike operativsystemer. Sintran, VAX/VMS, Primos, ulike Windowsvarianter fra versjon 3.1 ... Det gjelder å få gjort jobben, og jeg får sjelden stilkarakterer.

På jobben bruker jeg arbeidsstasjoner og stormaskiner med 4 ulike Unix-dialekter, mens laptopen kjører XP. Det funker forsåvidt greit, det. Hver ting til sin tid. Tallknusing med stormaskinen, etterbehandling på arbeidsstasjonene og presentasjonene, rapportering og kontorstøtteverktøy på laptopen. Jeg snobber ikke min stilsans med en Apple eller markerer min uavhengighet med laptop-unix. Jeg kan leve med Outlook Express og Internett Explorer, jeg (skjønt jeg foretrekker Firefox).

Det siste hjemme-PC-tilbudet vi fikk var en Dell med Windows Vista. Ok, tenkte jeg. Det går det vel an å bruke? Men nå begynner jeg å lure på om dette egentlig var et framskritt.

En ting er denne sleep-modusen. Etter at Vista har stått på inaktivt en stund, går systemet i sovemodus. Det er jo en fin tanke. Det er bare at det å vekke maskinen fra sovemodus går mye langsommere enn å ta en clean boot, jeg gjetter på dobbel så lang tid? Kunne den ikke bare skrudd seg av, da? Så kunne jeg startet den på nytt? Helt ubrukelig funksjon.

I går ville Vista-maskinen kjøre en Windows update på systemet mitt. Ok. Det må vel være lurt? Men etter oppgradering viste det seg at driveren til den trådløse USB-dingsen min ikke virket lenger. Men Vista er så brukervennlig at den tilbyr seg en "troubleshoot" - fiks løsningen. Ypperlig, tenkte jeg. "Last ned ny driver fra leverandøren," foreslo Vista. Hm? Hallo? Du har automatisk overskrevet den nettverksdriveren som virket for meg, og så ber du meg laste ned ny - når jeg ikke har nettverkstilgang? Du har ødelagt den som virker! Så da var det fram med installasjons-CD-en, da ...

Det er mulig Vista blir bra etter hvert ...

P.S. Det var en periode på 1990-tallet det gikk an å kjøpe en av datidas laptop-utgaver med VAX/VMS. Det var maskin for gutta med hår på brøstet!

Tunnel? Tunell? Og hvor mange?

2008-07-12T22:46:00.003+02:00

Tunnel skrives altså tunnel på norsk. Ikke tunell, selv om det kan være fristende. Men hvor mange av dem er det på strekningen Bergen-Skien? Tenk på det. Gjett et tall. Gjør et estimat. Svaret kommer lenger ned. Hva ville du tippe?

Jeg har bestandig hatt stor tro på "læring ved erfaring". Og verdien av estimering av store eller små tall. Så da jentungen (12) og jeg satte oss bak dashbordet på vår Volvo i kjelleren på Hotell Norge i Bergen og skulle hjem til Skien, sa jeg: "La oss telle tunneler til Skien! Hvor mange tror du?"

Jentungen var med. "Femti," tippet jeg. "Um, førtien," svarte hun, tydlig påvirket av pappas utgangspunkt.

Nå var vi ikke helt uerfarne. Tirsdagen kjørte vi Skien-Bergen via Haukelifjell og fergen Utne-Kvanndal. Fredagen skulle vi tilbake. Motsatt vei. Kvanndal-Utne. Og startet med Fløyfjelltunellen. Så vi hadde vært gjennom alle tunnelene. Vi hadde bare ikke telt dem.

Så, hva tror du? Fløyfjelltunnelen, Åsane, riksvei 7 langs Hardangerfjorden, 550 langs Sørfjorden, E134 over Haukelifjell og riksvei 36 hjem?

Dette er et godt eksempel på å lære den oppvoksende slekten størrelsesforhold. Er det 10 tunneler? Trolig ikke, altfor lite. 300? Neppe, trehundre tunneler er altfor mye. Kansksje noe i mellom? 50?

Og vi telte. Og telte. Du gjettet? Svaret er altså førtiåtte. Pappa var nesten litt beskjemt over å briljere såpass med sin estimasjonssans. Det er litt ukult å slå datteren sin såpass i slike "gjetteleker". Hun var tydelig snurt ...

Smask, smask!

2008-07-02T20:35:00.002+02:00

Menn flest, antar jeg veldig ugjennomtenkt, selveksponerende og generaliserende, er trolig programmert for å like utseende til kvinner i samme kultursfære. For min egen del har jeg nå bestandig svermet mest for nordisk-type jenter. Det har ikke noe med blondt hår å gjøre (de fleste av mine kjærester har vært mørke), men det har vel med kombinasjonen av ansiktsform, felles referanseramme, lynne, væremåte, humortype, kulturforståelse, kunnskapsnivå og selvstendighet. Tror jeg.

Av og til, en gang imellom, bare av og til, kan jeg bli forført av det latinske. Særlig den italienske stilen kan enkelte ganger være veldig besnærende. Jeg innrømmer det. Stil, selvstendighet og utdanning kan alt være på topp på en gang. Sist manifistert med en kvinnelig doktorgrad i *utrolig* høye sko med dertil hørende kort skjørt, oppsatt hår og dyp utringning. Hun er prosjektleder, rasende flink, klakket rundt på hælene uten vakling, rørte ikke en dør selv før noen åpnet den for henne, komplimenterte alle menn (inkludert meg) med et eller annet, var fortrolig nærværende og berørte kolleger på armen på tomannshånd og luftkysset meg på begge kinn da hun reiste.

Oj, jeg kunne bli tatt med storm.

Treds kroner. Hvad sier I på svensk?

2008-06-10T18:41:00.001+02:00

Det var seint, det var varmt og jeg hadde passasjerer med i den danske leiebilen. Vi lengtet etter å komme fram. Derfor prioriterte jeg ikke å stoppe, men ventet med å handle vann til jeg kom til hotellbaren.

«Jeg skal gjerne ha to mineralvann,» sa jeg langsomt og med klar diksjon, for at den danske barjenta skulle forstå meg. Det gjorde hun. «Det bliver treds,» sa hun, «eller hvad sier I på svensk?» «Seksti - og det er norsk,» sa jeg. Hun trakk på skuldrene, jeg betalte og gikk.

Hrmpf! Det får være måte på ignoranse i den gamle kolonimakten! For det første er det faktisk ikke vanskelig å høre forskjell på norsk og svensk hvis dere anstrenger dere litt, dansker. For det andre er det ikke rocket science å telle i tiere i stedet for i snes.

Det er to snodigheter med den danske tellemåten. Den ene er dette med å telle i snes, eller tjue-enheter. Treds = tre ganger tjue, dvs. seksti. Firs = fire ganger tjue, altså åtti.

Georges Ifrah mener i sin Tallenes kulturhistorie (den er dessverre utsolgt, ja - sjekk ditt lokale antikvariat) at det er mye som taler for at det levde et folk med tjue som grunntall i Europa før indoeuropeerne flyttet inn med sitt titallsystem. Danskene har det, franskmennene har noen rester (åtti = 4 ganger tjue: quatre-vingt) og visstnok finnes det i baskisk (som jeg ikke kan noe som helst av). Engelskmennene hadde også tjue shilling i sitt gamle pund, før de gikk over til metriske pence. (Til overmål gikk det 12 gamle pence i en shilling, så et pund var delt i 240 enheter.)

Det andre er dette med forskuddstelling - at man forskutterer den siste enheten og trekker fra i stedet for å legge til. Halv fems = fem snes, men det siste er halvt, altså 5 ganger tjue (100) minus et halvt snes (10), dermed nitti. Det vanlige er jo en additiv sammenstilling. Trettiseks er tre ganger 10 pluss 6, ikke minus 6. Forskuddstelling har vi faktisk på norsk, også, vi kan si halvannen (to, men den siste er halv) eller en og en halv.

Landslagsdrakt

2008-05-25T22:21:00.002+02:00

Vi er noen mer enn middels fotballinteresserte folk fra flere kanter av landet på jobben. Særlig ville en kollega gjerne vite hva jeg mente om den norske landslagdraktkrangelen. Flagg eller drage, liksom?

Altså, hvis noen overbetalte norske ungdommer med ballferdigheter vil springe rundt med kristenkors på brystet, er det helt ok for meg. Jeg synes det norske flagget er fint, men jeg liker ikke symbolikken. Men kombinasjonen av fargene rødt, hvitt og blått er fint. Vi er forsåvidt ikke alene om det. Men en rødhvitblå drage er helt kurant for min del.

Men nå har jo designeren fått ballen i retur, så vi får se om det åpner seg noen sjanser der?

Hundeluftere

2008-05-03T20:27:00.002+02:00

Jeg er kjempeglad i hunder! Jeg kommer fra en familie med hunder i oppveksten, og har hatt hund store deler av mitt voksne liv. Favoritten er fremdeles labrador retriever, men vær forsiktig med foringa deres ... matvrak. Schnauzere? Artige og tøffe, men dumme. Nok om det.

Det var derfor med smil om munnen jeg regisrtrete en for meg ukjent, yngre mann lufte en sort labrador forbi mitt ringe husvære i ettermiddag. Gjenkjennelseseffekten var stor. Minnene gikk 15 år tilbake i tid. Labradoren var fin og blank i pelsen, godlynt logrende.

Utenfor gjerdet til huset mitt har jeg mellom min tomt og gata en 2 m kommunal, grønn plenstripe jeg har tatt på meg å vedlikeholde - til nabolagets glede, håper jeg. Uobservert, fra spisestuas og markisas dunkle mørke i den lyse vårkvelden, kunne jeg dermed se at den unge mannens labrador krøket seg, og på den grønne, kommunale plenstripa la en skikkelig voksen kabel. Den unge, håpefulle mannen romslet straks i sine lommer og fant fram den kjente, sorte rullen du i butikken ser markedsført som 'hundepose' - det er egentlig en 'bæsjepose'.

Eksemplarisk nok rullet han ut en lengde, reiv av, kledde sin hånd inni vrangsiden og bøyde seg ned for å plukke etterlatenskapene opp. Det er her jeg erindrer fra min egen tid som hundeeier den varme håndfølelsen, flakkende blikk, pusting uten å involvere nesa og trangen til å knyte posen fort, stramt og med trippel hekseknute. Men se, den unge herremann løfter den varme, plastdekte håndfullen opp og *eksaminerer* den! Lenge og vel. Og deretter *lukter* på den! Jeg blir småkvalm innendørs og må gripe etter vinduskarmen. Der ute, vel fornøyd (trolig), knyter han den kjente plastposeknuten og spaserer ufortrødent videre.

Yikes! Jeg håper har var biologistudent eller hadde gitt bikkja ormkur eller noe slikt. Ellers vil jeg ikke vite.

Mannfolk og verktøy

2008-05-03T18:01:00.002+02:00

Jeg innrømmer det gjerne: Mine egenskaper som handyman kvalifiserer vel gjerne til sånn midt-på-treet. Jeg kan når jeg må, men det er ikke alltid jeg må. Dog liker jeg å ha utvalget av verktøy i huset. Ingenting kan ødelegge en god arbeidsøkt så mye som dårlig eller uegnet verktøy. Verktøy er derfor et "must".

Av den grunn er jeg, som mange andre menn, i besittelse av en høytrykksspyler. En grei inngangsmodell, men av god kvalitet. Ikke noe overdrevent jåleri i merke- eller utstyrsvalg. En fornuftig høytrykksspyler, har jeg. Føles bra, funker ok.

Høysesongen for høytrykksspylere er selvfølgelig våren. Verandaen (til tenking) står selvfølgelig på programmet, bilen må vårrengjøres, inngangspartiet må spyles for strøsalt og vinterens søle, og til sommeren har jeg tenkt å bruke den til å rengjøre grunnmuren før maling. Men så løper også mine anvendelsesområder for en høytrykksspyler ut. Da setter jeg den i kjelleren.

Så ikke hos naboen. Det har vært en utmerket vårlørdag her på sørøstlandet, og naboen har gått alldeles amok med høytrykksspyleren sin. Og det gjør han med jevne mellomrom. Jeg sitter igjen med inntrykket av at hvis naboens oppgave i det hele tatt lar seg løse med høytrykksspyler, er det hans foretrukne redskap.

Han spyler gårdsplassen, vasker bilen, rengjør sykler, flusher takrenner og alt mulig annet. Selv vasker jeg huset for svartsopp med kost, men naboen foretrekker høytrykkspyler. Dekkvask, vanning av blomster, markiserens, rengjøring av takstein, jaging av katter og slokking av utegrill. Båtkalesjer, vindusvask, tepperens og dreping av brunsnegler. Utemøbler, innemøbler, kantklipping. Naboen bruker høytrykkspyler. Jeg er sikker på at jeg så ham ta oppvasken av gryter med høytrykksspyleren her om dagen.

Noen drar den for langt. Enten det, eller så har han vanskeligheter med å være i samme rom som kona og trenger en unnskyldning for være i vannføyka i ensomhet.

Må se! Skynd deg!

2008-03-03T00:14:00.005+01:00

Doris Salcedos Shibboleth er på utstilling i London Tate Modern i London fram til 6. april. Fantastisk!

"Shibolleth" er et abstrakt uttrykk for "kløft", som gjerne brukes for å vise til avstand i rikdom, rase, kultur eller annen kulturell hindring. I Tate Modern er det veldig fysisk konkretisert. Som et juv. Se på bildene.

Jeg er absolutt ingen svoren tilhenger av "modern art", snarere tvert imot. Jeg er tradisjonell. Jeg liker i første rekke klassisk kunst. Men omfanget og kvaliteten av dette kunstverket er alldeles forførende! Hvilken tid og hvilken perfeksjonisme det har tatt å lage dette kunstverket er helt fantastisk! Jeg gikk rundt som en zombie og nøyt hvert minutt! Det var en helt utrolig opplevelse! Hva de gjør med kunstverket etter 6. april, vet jeg ikke ...

Jeg fant det ikke igjen i artikkelsøk hos Indipendent, men i papirutgaven, men det viste seg vissnok at det hadde vært 8-9 skadetilløp hos tilreisende besøkende som hadde snublet i kunstverket ...

... og bilder, selvsagt

2008-02-24T21:53:00.004+01:00

Og, for dem som liker bildebrev, noen snurrigheter fra St. John's.

Havet og lyskrysset fanger mye av stemningen i St. John's.

Fargeglade hus er en veldig tilstedværene del av bebyggelsen.

Og veien til kirkelig tilgivelse er ikke lettere i St. John's enn andre steder ...

Bill Gates også her? Skeptisk ...

2008-02-24T21:29:00.002+01:00

Air Canadas innenlandsflåte er i stor grad basert på flyfabrikken Embraers E190-modell. For meg som er over middels interessert i fly, var det et nytt og spennende bekjentskap. Nye og gode, individuell TV-skjerm til alle selv for en 2-3 timers innenlandsrute.

Men jeg ble litt skeptisk da vi før take-off i middels, sideveis kastevind på St. John's ble fortalt at vindmålerne på høyre og venstre vinge viste såpass stort innbyrdes avvik at flyet bestemte seg for at en av målerne var i stykker. Og dermed nektet flyet å lette(!)

Pilotens løsning på problemet var kjent for alle som har ringt IT-support i mellomstore og større bedrifter. Han parkerte elegant litt til side for rullebanen og rebootet hele flyet! Litt etter litt ble lufting fra dysene oppunder hattehyllene vekk og belysningen borte, før begge motorene skrudde seg av og hele flyet gikk i svart. Deretter motsatt prosedyre; flykroppen våknet langsomt til liv, kjørte startup-scriptene, koplet seg på nett og meldte seg til tjeneste igjen.

Og han brukte omtrent like lang tid på det som når jeg rebooter laptopen min, ca. 4 minutter. Hm ...

Uttale av Newfoundland

2008-02-20T01:05:00.005+01:00

Snodig, dette. Voksenopplæring følger:

Her har man i hele sitt voksne liv uttalt øya Newfoundland som 'njufAUndlænd'. Også viser det seg ved besøk i St. John's at den lokale uttalen av øya er 'nJUfnlænd'.

Jeg, som er bosatt i 'SKJE-en', er svært lydhør for den lokale intonasjon av stedsnavn, og legger meg nesegrus flat for alle tidligere års misbruk av øynavnet. Heretter skal det hete 'NJUfaundlænd' (jeg tar høyde for manglende lokal slurving).

Aye! John! (Reisebrev)

2008-02-11T22:38:00.000+01:00

Uff, hvor lite tid det er til å sette seg ned og skrive blogginnlegg. Med noe interessant eller morsomt å formidle, fortrinnsvis. Det er jo ingen lesere som venter måååånedsvis i spenning på innlegg på denne bloggen.

Men her sitter man, nå. På reise igjen, fly til Heathrow. Og jammen meg ta var det et uvanlig fargerikt inventar på businessklasse fra CPH til LHR denne dagen. Et for meg ukjent firma hadde sponset businessbilletter på to britiske sveisere fra Newcastle. Det var svette t-skjorter, ølvom, gullanheng, blåsvarte tatoveringer og øreringer så det holdt. Og alkohol. Gutta hadde vært på jobb i Dubai, en måned på og en måned av, og nå skulle de hjem til Newcastle for å drikke øl med kameratene på puben. De hadde flydd i 6 timer fra Dubai og var godt i gassen.

Ikke for det, det var godlynte karer. Men 6 flytimer med gratis børst hadde jo satt sitt preg. De satt ikke ved siden av hverandre, men det hindret dem ikke å kommunisere høylydt over laptopene på til forretningsmennene. "Aye! John! When's the flight to Newcastle?" "Have you bought anythin' to your missus?"

Lønninga i Dubai var 3 ganger lønna i Storbritannia, ropte han til meg, gullet var fantastisk og billig (til sin "missus"), men varmen var forjævlig, selv i februar. Araberne var greie, men kjørte helt vilt, og politiet styrte han helt klart unna.

En annerledes flytur, var det.

God jul!

2007-12-23T23:06:00.000+01:00

Nå kan jula bare komme! Jeg har vaska gølvet og pynta tre, men ikke børri ved. Også har jeg sett Die Hard om igjen. Tidenes julefilm! Ingenting skaper slik julestemning.

I morgen rykker hele familien inn, og det er mitt ansvar å lage sprø svor. God jul til alle der ute!

Weinachtsmarkt

2007-12-14T20:53:00.000+01:00

Som Frøken Makeløs korrekt påpekte, kan det å reise i jobben være en blandet glede. Selvfølgelig er det både nyttig og artig å møte kolleger fra andre steder på kloden og å se nye steder, men det er ofte lange dager og ukurant arbeidstid. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vekkerklokka har ringt 04:15 for å kunne rekke første fly til Europa. Og å komme hjem fra jobbreise 01:15 natt til lørdag ødelegger fort helgen.

For å veie opp for ulempene som følger med, gjelder det å forberede oppholdet på gjestearbeidsstedet best mulig. Da kan man få litt kvalitetstid ut av en frikveld. Mine tips for å få best mulig fritidsopplevelser ut av en jobbreise er som følger:

Reis lett, helst kun håndbagasje. Du sparer tid på flyplasser og ved annen forflyttelse. En flyhyllestørrelse bag med skulderstropp er etter min mening det mest fleksible.
Velg et hotell i sentrum. Sats heller på offentlig transport til og fra jobbstedet.
Ta med kart, både oversikts- og detaljerte. Jeg bruker utskrifter fra Mapquest. Ok, det betinger selvfølgelig at besøksstedet har kommet til et utviklingsnivå hvor digitaliserte kart er tilgjengelige.
Sett deg inn i offentlige kommunikasjonsmidler. I London, f.eks., har Transport for London egne oversiktskart for å komme seg rundt.
Google besøksstedet. Kanskje det skjer noe spesielt?

Det var ved å følge punkt 5 jeg oppdaget at Aachen er en berømt juleby og har et meget populært julemarked som det går an å besøke etter arbeidstid. Glühwein og heit bratwurst smaker utmerket når temperaturen er 3 grader og det blåser ganske friskt.

Inngangen til julemarkedet.

Stinn brakke foran Glühwein-serveringsbrakka

Helårs julebutikk!

Med kjappe steg rakk jeg også en omvisning i Aachen domkirke. Gotikkens høyalder, med neste 30 meter under taket.

The good, the bad and the ugly

2007-12-08T22:23:00.001+01:00

Denne filmen er en av de som står seg best mot tidens tann, etter min mening. På mitt dvd-eksemplar tar det 10 minutter og 5 sekunder før den første replikken faller. Det var sikkert et veddemål i regirommet :-)

Gråværshelg

2007-12-02T15:40:00.000+01:00

Jeg har vært helgepappa denne gråværshelgen. Husets jentunge (11) er snill og grei, men kjeder seg forståelig nok når regnet øser ned ute og venninnene ikke bor rett i nabolaget.

Men det finnes da brettspill for en slik dag. Vi har kost oss med varm sjokolade, Penzum og Rummy.

Også har vi forsøkt oss litt med å sette frimerker i album. Tanken er at en dæsj systematikk, en klype estetikk og en bit geografi skal skape interesse for hobbyen.

Jeg har pludret om dagens utvalgte frimerkemotiv i andre fora tidligere. Jeg er ikke ukjent med at mange land driver litt spekulativ frimerkeutgivelsespolitikk, men jeg fikk litt hakeslipp da jeg oppdaget frimerket utgitt av Ekvatorial-Guinea, gjengitt under.

Ekvators sønner har brukt en skøyteløper fra olympiaden i Innsbruck i 1976 til å pryde ett av sine frimerker. Med djevellue og det hele. Er det en norsk landslagsløper, mon tro? Ellers tviler jeg på at det er så mange innbyggere i Ekvatorial-Guinea som har noe forhold til lengdeløp på skøyter.

Også har jeg ryddet litt i gamle bilder, og kom over et fotografi jeg tok av en nyhet på tekst-TV for en stund siden. En ganske sensasjonell nyhet, faktisk. Jeg må si jeg av og til lurer på norske velgeres prioriteringer. Man skal ikke undervurdere forholdet til kjæledyr.

Eller er det bare den gamle kjøkken-TV-en min som begynner å fuske i tekstmottaket? (Og hvis du lurer, ja jeg pleier å være oppe på den tida.)

Også har vi lagt over musikk på jentungens W910i. Musikksmaken hennes varierer fra Elvis via Øystein Sunde via The Beatles til ABBA. Så lenge Elvis og Beatles er med på lista, er pappa fornøyd.

Accidental tourist

2007-11-27T19:55:00.000+01:00

Har du lest boka? Den begynner å bli en del år, nå. Anne Tyler skreiv
om den lett tafatte og håpløse Macon Leary i The Accidental Tourist. Nærmeste genre er vel en romantisk komedie. Sommerferielitteratur.

Uansett, den lett tafatte og håpløse Macon lever av å skrive reisehåndbøker for folk som må reise i jobben, men som hater reising og helst vil være hjemme. I første rekke selgere. Boka treffer meg litt av og til. Særlig når det gjelder avsnittene med råd om kleskode.

Macon anbefaler en mellomgrå dress. Den går til alt, fra bedriftsbesøk via festmiddag til begravelse. Nå er ikke min profesjon så selgerrettet som Macons publikum, men etter en del år med stresskoffert på tur, er det utrolig hva man kan få til med litt kreativ pakking.

Frøken Makeløs overdrev noe i sine reiseforberedelser (du kan regne med å ha anledning til å kjøpe tøy i løpet av en 14-dagers periode, frøken ...)

For en 4-dagers tur reiser jeg greit med kun håndbagasje på fly. Ha på deg

Mørkspettet bukse
Mørkstripet skjorte
Krøllfri dressjakke (min er i mørkegrønn cordfløyel)
Sorte, nypussede Goretex-sko (greie til middag, greie til fabrikkbesøk i regnvær)
Pass
Billetter
Mobil
Slips i lomma

I stresskofferten går det

2 nystrøkne skjorter (ta en sjans på at én går an til gjenbruk)
4 truser (jockey-utgaven hvis det blir trangt i kofferten)
2 par strømper
1 ekstra bukse (i tilfelle uheldig søling)
Sammenleggbar paraply
PC
PC-lader og engelsk strømadapter
USB minnepinne
Toalettartikler i en 1-l pose
Kompakt digitalkamera
Lommepakning med papirtørkler
Hodepinetabletter
Visittkort

Jeg er klar!

Iron man

2007-11-27T19:17:00.001+01:00

Jeg skjemmer meg ikke for å innrømme det: Jeg liker å stryke skjorter - det vil si mine egne. Det er visst bare Arne Olav Brundtland og jeg som gjør det. Men det er mange! tiltalende punkter ved å stryke sine egne skjorter.

Det er et hederlig mannfolkarbeid å ordne i heimen selv

Det inkluderer verktøy

Man ser resultatet straks

Det lukter godt

Det gir tid til meditasjon

Jentene synes det er tiltrekkende

Man har en unnskyldning til å ha på TV-en

Man kan bevilge seg en brun en

Prøv, du, også! Dampstrykejern er et must. Beregn 7-8 minutter med lange ermer, 5-6 minutter med korte.

Juleøltesten 2007

2007-11-26T21:52:00.001+01:00

Like sikkert som julegatene tennes i byen, samles vinklubben til årets blindtesting av polstyrke juleøl. 17 ulike slag stod på lista. Det var 11 godt voksne mannfolk som også i år tok tak i denne utfordrende oppgaven med stor seriøsitet. Og resultatet ble ...

Plass	Bryggeri	Øl	Poeng
1	Mack	Juleøl	6.8
2	Haandbryggeriet	Nissefar	6.5
2	Ringnes	E.C. Dahls juleøl	6.5
4	Borg	Juleøl	6.5
5	Borg	Fredrikstad juleøl	6.3
6	Nøgne Ø	Julesnadder	6.1
7	Aass	Juleøl	6.0
8	Haandbryggeriet	Nissemor	5.9
9	Hansa	Ekstra vellagret julebrygg	5.8
10	Lervig	Vellagret julebrygg	5.7
11	Hansa	Juleøl	5.1
11	CB	Juleøl	5.1
13	Ringnes	Juleøl	4.9
14	Ankerveien	Juleduken	4.5
15	Brasserie du Bocq	Regal Christmas	4.4
16	Nøgne Ø	Underlig jul	3.6
17	Nøgne Ø	God jul	2.9

Mikrofiber

2007-11-22T20:55:00.000+01:00

Jeg har sett lyset! På siste Harrytur kjøpte jeg en pakke med mikrofiber vaskekluter. "Tørkes lett over smussede flater." "Ved særlig fettede og møkkete flater vris kluten lett i varmt vann før påføring." Heh. Liksom, liksom.

Men det virker, faktisk! I dag fikk baderommet gjennomgå med lyseblå mikrofiberklut. Dette kan jo nesten bli vanedannende! Barberskumrester og tannkremsprut forsvant som dugg for sol. Speilet ble ... øh ... speilblankt. Dette må vi gjøre igjen!

Roma

2007-11-10T14:32:00.000+01:00

Unnskyld for manglende deltakelse i bloggverdenen denne uka - hele uka gikk med til tjenestereise i jobben.

For første gang i mitt liv besøkte jeg Roma. Nå ga ikke møteprogrammet så mye rom for sightseeing, men mellom møteslutt og fellesmiddag den ene kvelden hadde jeg to timer til rådighet. En fantastisk by! Jeg langet ut i novemberkvelden med to mål for øyet: 1) Kjøpe en skikkelig parmesanost til min søster (som er italofil) og 2) Se Colosseum. Og jeg klarte begge :-)

Å tenke på at romerne klarte å lage et slikt samfunn med bygninger, kunst og kultur, mens vi nordmenn fremdeles levde i den eldre jernalderen gjør meg ydmyk.

Kameraet til E50-en min med nattmodus er ikke all verdens tess. Beklager.

Mer fra news III: Prosedyrer

2007-11-04T22:38:00.000+01:00

Jeg arbeider altså i et herværende, multinasjonalt industrikonsern. For å få ting til å gå rundt etter firmaets ønsker, har vi et sett med interne regler. Reglene må skrives av noen. Jeg har til tider hatt denne rollen. Vi har "policies", "guidelines" og "standards". Jeg har skrevet hvordan andre, medtilsatte, bør oppføre seg for å tilfredsstille konsernets krav til sin arbeidsstokk. Det lar jeg ligge her.

Men så har også NSB. Det følgende er en klassiker over hvordan man skal underrette sine medansatte om ønsket oppførsel. Dette er Norges Statsbaners Hovedsstyres sirkulære til det uniformsberettigede personalet i 1962. Følg med, følg med:

«Det viser seg at slitningsterminen for sommerjakke og ekstra bukser for en del tjenestemenn ikke faller sammen. Man har derfor etter behandlingen i uniformsutvalget bestemt at hel sommeruniform - jakke og bukse - første gang etter 1/1-1962 skal leveres ved forfall av slitningsterminen for sommerjakke. I de tilfelle ekstrabuksen (sommerbuksen) forfaller til levering mer enn 12 måneder før terminen for sommerjakke, utleveres imidlertid sommerbuksen etter slitningsterminen. Vedkommende får dessuten ny sommerbukse med avkortet slitningstermin sammen med sommerjakken når denne forfaller til levering. Forfaller derimot sommerbuksen til levering 12 måneder eller mindre før terminen for sommerjakken, forlenges terminen for sommerbuksen, og denne utleveres da først sammen med sommerjakken.»

Herved er dere informert!

Mer fra news II: Lillesand

2007-11-04T22:26:00.001+01:00

Vi hadde campingvogn i Lillesand en del år ...

--8<--

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men påsken medbrakte minner om en heller spesiell opplevelse i Lillesand for et par år siden. I Lillesand, langs Europavegen, ligger det et bra gatekjøkken. Jeg var på veg hjem i påsken for et par år siden, og stoppet for en burger. Etablissementet var sparsomt besøkt. Like foran meg parkerer en leiebil i lavere prisklasse fra Hertz, og en liten, korpulent, men ulastelig antrukket mann kommer ut. Blanke, sorte sko, press i buksa, høyhalset genser og fjong dressjakke. Jeg entrer gatekjøkkenet i hælene på mannen. Det er bare én ekspiditrise tilstede, jeg er kunde nummer to, og jeg blir stående og observere situasjonen.

Lokalet oser av steiking og frityr. Den lille, korpulente herren står lenge og lar blikket gli over menyen, som er glorete nærværende over hodet på ekspiditrisen. Jeg studerer menyen parallelt for meg selv. Grillpølser, bratwurst, stor og liten pommes frites, burger, cheeseburger, baconburger, frityrstekt kylling og løkringer. Ymse
menyer med ulike kombinasjoner av fett og karbohydrater. Jeg bestemmer meg for en 200 grams cheeseburger med ost, og jeg kjenner vann i munnen. En grønn Farris ved siden av hadde vært topp. Det har gått en viss tid hvor ingen har sagt noe og jeg fantaserer om mat, og konsentrasjonen glir over til kundeforholdet foran meg igjen. Den lille, korpulente tier fremdeles en god stund før han åpenbarer sin røst på overraskende, men perfekt riksmål. Jeg hadde ventet meg sørlandsk, og blir noe overrumplet.


Liten, fet herre                  : Har dere noe vegetarmat?
Ekspiditrise (noe overrasket)     : Eh?
Liten, fet herre                  : Har dere noe vegetarmat?
Ekspiditrise (ser opp på menyen)  : Vel ... um ... nei?
Liten, fet herre                  : En salat eller noe?
Ekspiditrise (vurderer kinakålen) : Nei ... egentlig ikke ...
Liten, fet herre                  : Neivel.

Stillheten senker seg. Lenge. Noen engler passerer frityrgrytene. Bilene suser forbi på E 18.


Liten, fet herre                  : Nei, da, så.

Stillheten senker seg igjen over lokalet. Tiden går. Jeg hører tydelig girskiftet fra en semitrailer som forsvinner i det fjerne, og en måke skriker i nærheten utenfor. På bensinstasjonen i nærheten er en kar i full sving med å fylle luft i nylig påsatte sommerdekk. *pfft* *pfft* Det nærmer seg forholdene i et finsk TV-teater. Jeg kjenner svettedråper i pannen. Noen må snart bare si noe. Jeg er på nippet til å bestille utenfor tur når den lille, korpulente plutselig kremter. Jeg forkaster tanken min om en bestillingssklitakling, svelger og tier stille. Dekkskifteren fortsetter sin gjerning ufortrødent. *pfft* *pfft* Påsketurister på veg hjem eller hvorhen jeg ikke vet svisjer forbi på E 18. Mangelen på konversasjon i lokalet nærmer seg stadiet påtrengende og jeg nærmer meg tilstanden skrekkslagen. Matlysten begynner å forsvinne. Den korpulente studerer fremdeles menyen.


Liten, fet herre (omtenksomt)     : Nei...vel.

Og, etter enda ett minutt eller to i stillhet, sånn helt uten videre eller nærmere forklaring, forlater han gatekjøkkenet i absolutt taushet. Ekspiditrisen har tydligvis opplevd litt av hvert når det gjelder eksentriske kunder, for hun spør meg umiddelbart om hva jeg skal ha. Helt uten nøling eller annen erkjennelse om det absurde forspillet. Hadde jeg kjent min besøkelsestid, skulle jeg selvfølgelig spurt om vegetarmat, men jeg var for oppskaket. Jeg erindret ønsket om en cheeseburger, og mumler fram bestillingen mens jeg snur meg for å se den lille, korpulente kjøre ut fra parkeringsplassen i sin Hertz-finansierte Opel Corsa.

Heldigvis tok det såpass lang tid med 200-grammeren at jeg fikk samlet meg, og maten smakte. De har gode burgere i Lillesand.

Mer fra news I: Kollega Sandra

2007-11-04T22:12:00.000+01:00

Dette er en kjærlighetserklæring. Sandra er en suveren kollega. Hun er flink, søt, pliktoppfyllende og samvittighetsfull. Morsom og seriøs når det trengs. Kunnskapsrik. Tør å gå med hæler med klakkelyd. Men en ting må sies: Hun eier altså ikke stedsans. Overhode.

«Ta til høyre i krysset og kjør rett fram 9 km,» sa jeg. Hun hadde knapt kommet en snau kilometer avgårde før hun måtte ty til mobiltelefonen. «Nå er jeg like ved dette skiltet, er jeg snart fremme,» spurte hun. «Neinei,» sa jeg, «bare fortsett! Det er langt igjen.» 5 minutter går. Telefonen ringer igjen. «Nå er jeg ved bensinstasjonen,» meddelte hun. «Kjør bare videre,» sa jeg, «det er fremdeles et godt stykke. Rett fram.» Grmpf. Har ikke jenta kilometerteller? Telefonen ringer igjen. I den følgende -- heller usammenhengende -- åstedsbeskrivelsen («det går en mann her med en hund») kjenner jeg, til alt hell, igjen en grønn trafokiosk. «Ja, da er du snart der,» sier jeg, «ta til venstre, og så første til høyre. Deretter er det 300 meter, og et rødt hus på høyre hånd.» Hun har tydligvis såvidt fått bilen i andre gir, for knapt 20 meter etter høyresvingen finner hun det røde huset. Tror hun. Et eller annet rødt hus er det i hvertfall. Det er jo ikke så lett å se for seg
forskjellen mellom 20 og 300 meter, helledussen. Ny telefon følger. «Er det her, Stian?» «Neinei, lenger ned i gata,» må jeg si. Jeg får et plutselig beslutningsvegringsanfall om det er best at jeg holder meg ved telefonen for å kunne assistere henne de siste 280 metrene eller om jeg heller burde stille meg i gata og fekte med armene. Mens jeg funderer på hva som er lurest, ser jeg ut av vinduet mitt
og observerer at hun passerer huset mitt i frisk fart i dét hun kjører forbi! Jeg hiver meg på telefonen og får manøvrert henne tilbake.

Vi kom bare 15 minutter for seint til møtet.

Blogging kontra news og The Beatles.

2007-11-04T21:44:00.000+01:00

Egentlig kom jeg litt seint inn i dette med blogging. Den tida jeg var mest aktiv på internett, i 90-åra, var ikke blogg oppfunnet. Mitt medium var news. Jeg startet ... um det var vel rundt 1992. Litt som blogg, men mye åpnere, og med et mye mer ... øh, vel, usensurert persongalleri. News avgikk med døden fordi det var for demokratisk. Det ble for mange tullinger der, rett og slett. Vel, historie er historie.

Men det forgangne news er søkbart via web. Google kjøpte Dejanews (som nå bare er en re-direction til Google), som arkiverte news. Og der er det mange historiske perler.

Vel, mine bidrag har vært beskjedne, men jeg fant denne historien da jeg kikket i bakspeilet:

--8<--

Husets femåring er blitt seksåring og utvider stadig sine horisonter. Nylig har hun oppdaget pappas platesamling. Ut med Mummi 1 og 2 samt Kardemommeby, inn med Beatles og Kinks. Pappa har ikke kommentert endringen i platerepertoar, men er selvfølgelig lutter velvilje. God musikksmak skal ikke motarbeides. Særlig Beatles' "1" er i skuddet for tida. "Sjilåbsju, jejeje" synges for full hals i stua ettermiddag på ettermiddag.

Mysteriene til fjernkontrollen til CD-spilleren er løst, og favorittsporene spilles gjerne 5-6 ganger i repetisjon. Nylig falt hun i staver over "Yesterday", som hun faktisk lytter til i stille andektighet. Paul synger melankolsk om sin tapte kjærlighet, og jentungen lytter intenst i alldeles stillhet.

Etter n-te runden med gårsdagens problemer kom hun ut til pappa på kjøkkenet, som spørrende og lavt nynnende kikket opp fra sin rydding i oppvaskmaskinen.

«Pappa, hva heter den melodien?»
«Yesterday. Det er engelsk og betyr "i går",» sa jeg.
«Åja.» Tenkepause.
«Synes du den er litt trist?» spurte seksåringen.

Vel, hvordan forklarer man kjærlighetens problemer for en seksåring?

«Ja, jeg tror han er litt trist,» prøvde jeg, «liker du den allikevel?» «M-mm,» sa seksåringen og gikk tilbake og skrudde opp volumet.

167-671

2007-10-31T16:23:00.000+01:00

Jeg klarer ikke å glemme tall. Det er en forbannelse. Ikke at jeg har pugget pi med så-og-så mange siffer, eller noe slikt. Men gamle telefonnumre, bilskilt, bankkontoer ... Helt ubrukelig informasjon. Antall timer pr. år, spør du? 8760, svarer jeg. Blir ikke kvitt det.

Så da jeg kjørte drosje i dag, kjente jeg straks igjen kilometerstanden, 167 671. Hm? Ringer det ikke en bjelle hos deg, også?

Det er selvfølgelig draktnummeret til en av B-gjeng karene i Donald.

Slutt med det, Petter!

2007-10-29T23:23:00.000+01:00

Jeg har bodd på min andel av hotellrom. Jobbforskyldt. Noen av dem tilhører Choice-kjeden. Der er Petter Stordalen engasjert miljødirektør og har installert sparedusjer. Men sjelden har jeg bodd på så varme rom som på Choice. 23 grader rett som det er. Umulige å få sove i, jeg som er vant til å sove for åpent vindu året rundt. Full utlufting er nødvendig på hvert eneste Choice-hotell jeg overnatter på.

Men sparedusjhode har han installert, Petter. Jeg, som vanligvis klarer meg med 2 1/2 minutter i dusjen, i høyden, må nå stå i 5-6 minutter for å få skylt ut sjampo av håret. Dessuten har jeg sånn billig, uutskylt såpefølelse over hele meg resten av dagen.

Konklusjonen min er at Petter har det alt for varmt på rommene sine, men at spinninga går opp i vinninga med disse sparedusjhodene. Man blir ikke våt under dem, og må tilbringe mye lenger tid på morgentoalettet. Slutt med disse sparedusjene, Petter!

Det ringes ...

2007-10-17T19:12:00.000+02:00

*sukk* Så ringer de igjen da. Markedsundersøkelse. Hvorfor innbiller alle disse meningsmålingsbyråene seg at jeg gjerne vil bruke fritida mi til å hjelpe dem med å tjene penger?

Denne gangen var det attpåtil en talemaskin. Det gikk en faen i meg, så jeg trykksvarte at jeg er en 88 år gammel dame som er ekstremt interessert i fotball, jeg aner ingenting om noen hovedsponsorer i tippeligaen, ihvertfall ikke at Hafslund er hovedsponsor for Vålerenga, og hvis det er slik, er det helt klart en negativ allianse for begge parter. Dessuten vet jeg ikke om jeg er kunde av Hafslund. Så det! Talemaskinen takket så mye. Hahaha!

Reservering mot markedsundersøkelser nå! Inntil det skjer er taktikken min å lage mest mulig dævelskap, slik at undersøkelsene deres er helt bortkasta. Skal vi danne en sivil ulydighetsgruppe?

Ah, det er så deilig å kunne legge på telefonrøret med et smil om munnen.