Fotball-VM: Heia Sverige og Kroatia!

Ok. Jeg er en idiot. Fotball-idiot. Jeg trøster meg med at det er en av bedre idiotiene man kan bli rammet av. Og nå er det VM for oss angrepede.

Først og fremst heier jeg på Sverige. Fordi de er våre gode naboer. Og i perioder spiller de god fotball. Jeg unner Sverige å komme så langt som mulig i turneringen.

Deretter har jeg et komplekst forhold til Kroatia. Det er et land på innbyggerstørrelse med Norge (ca. 4.5 mill), men har et (for meg) ukjent antall fotballproffer som langt overskrider Norges bidrag til idretten.

I kveld spilte Kroatia mot Brasil og tapte 0-1. Det var greit. Brasil scoret det ene målet de trengte på en vakker måte. Men Kroatia var intet slakt. Jeg er imponert over det kollektive arbeidet, forsvaret og stå-på-viljen. Dessverre er jeg mindre imponert over over de ufine tricksene deres; å falle død om hver gang en motstander pirker borti deg, snikingen i avstand når motstanderen har har frispark og uthaling av tiden (noe som ikke skjer når de ligger under).

Men Kroatias fotball vekker følelser i meg, de er knallgode i sine beste øyeblikk, de kommer fra en nasjon av vår egen størrelse, og de er konstant "under dog-en" som kan gjøre det mest fantastiske. Og de ofrer skjorta for landet sitt. For en del fotballinteresserte mennesker kan de nok framstå som kyniske, beregnende og usympatiske, men, hey, de er kjempegode fotballspillere.

Så heia, Sverige, fordi dere er våre gode fotballnaboer, og heia, Kroatia, fordi dere vekker fotballfølelser i meg som jeg ikke visste jeg hadde!

Men Brasil vinner nok, til slutt.

IV4

Sånn i forlengelsen av forrige blogpost:

Over Kola fløy Antonov-en over et vann hvor jeg så en øygruppe som tydelig formet tegn- og tallkombinasjonen "IV4". Jeg grep etter kameraet, men ble plutselig veldig klar over tilstedeværelsen av de russiske offiserene, og lot det synke igjen.

Men der fant jeg øygruppa igjen på Google Earth! 4-tallet er ikke helt ship-shape, men jeg sverger at illusjonen var bedre med det blotte øyet. Tenk å ha en kano og fiskestang her ...

Prøv selv: 68°11'49.10"N 34°37'13.69"E

Nord-Russland (og litt om Aeroflots fly)

Jobben krevde en tur til Nord-Russland i forrige uke. Det var mitt første besøk der, så jeg var litt nyfiken. Murmansk og Arkhangelsk stod på programmet.

Det er to svært forskjellige byer. Murmansk ligger på høyde med Tromsø, Arkhangelsk vel omtrent på høyde med Steinkjer. Murmansk er en ekte Sovjet-konstruksjon, med høye, grå, traurige boligblokker, Arkhangelsk et gammelt handelssted, fra rundt ca. år 1600, fikk jeg beskjed om, med en del gammel to-etasjes trehusbebyggelse. Murmansk forblåst og karrig som et norsk høyfjell, Arkhangelsk grønn og fuktig langs elven Dvina, med brakkvannslukta relativt påtrengende i nesa hele tiden.

Russerne er et vennlig folk, men smiler sjelden til fremmede. Når dette kombineres med gjensidig fraværende kunnskaper om hverandres språk, kan et første møte med en russer oppleves som et litt mutt og ugjestmildt øyeblikk. Men har man med folk som kjenner en del innbyggere (slik som jeg hadde), skjønner man straks at det her bor en dyp glede over vennskap med andre mennesker.

Litt rart var det også å være eneste nordmann på innenlandsfly med Aeroflot Nord. Turen mellom Murmansk og Arkhangelsk ble gjennomført med en gammel Antonov AN-24. Dette burde vel egentlig være en pensjonist, men jeg trøstet meg med at Antonov var en genial flykonstruktør. Flyturen over Kola foregikk i fint solskinn, og makan til ødemark er det lenge siden jeg har sett. Vi har jo en del fjell i Norge, også, men knapt noen så praktisk utilgjengelige. Siden jeg satt ved siden av ikke mindre enn 6 militærkledde offiserer tok jeg ikke sjansen på å ta bilde ut av vinduet.

Turen fra Arkhangelsk til Moskva ble gjennomført med en Tupolev TU-154. For meg virket denne som et blylodd med vinger. Vanligvis tar moderne fly ganske bratt av etter lift-off, men TU-154en subbet tretoppene i enden av rullebanen før den klatret laaaangsomt oppover. Likedan, ved landing i Moskva, bremset den i all evighet før den kom til stopp. Russerne skal ikke klage på belegget på innenlandsrutene, Tupoleven var stappfull.

Min siste opplevelse med Aeroflot var en Airbus fra A319-100-serien fra Moskva til København. SAS, gå hjem & vogg! Makan til service og komfort er det lenge siden jeg har opplevd på en flytur.

Ellers er russiske kjøregler for bil enkle:

• Fartsgrensen er slik at ikke nyrer eller hjul løsner (unntaket er hvis det er politi i nærheten, da er fartsgrensen det som står på skiltene)
  
• Antall kjørefelt er lik så mange biler det går i bredden
  
• Fotgjengere har vikeplikt
  
• Parkering er tillatt på fortau hvis fotgjengere kan klemme seg forbi
  
• Det er stopp for rødt lys (faktisk!)
  
• Det er ingen som reagerer hvis du kjører uten skilt, men det kan hende politiet reagerer hvis de du faktisk har installert er møkkete
  

Jeg gleder meg til neste tur!


Sovjet-konstruksjonen Murmansk


"Aljosja", minnesmerke over den russiske soldats heroiske innsats under annen verdenskrig. Det virker som om russerne følte annen verdenskrig mye tettere på livet enn nordmenn, og krigminnesmerker florerer det av. Jeg tror ikke helt vi nordmenn har innsett russernes lidelser og nazimotstand under den siste verdenskrigen.


Nytt og gammelt i Arkhangelsk.


Bare gammelt i Arkhangelsk.