onsdag, oktober 31, 2007

167-671

Jeg klarer ikke å glemme tall. Det er en forbannelse. Ikke at jeg har pugget pi med så-og-så mange siffer, eller noe slikt. Men gamle telefonnumre, bilskilt, bankkontoer ... Helt ubrukelig informasjon. Antall timer pr. år, spør du? 8760, svarer jeg. Blir ikke kvitt det.

Så da jeg kjørte drosje i dag, kjente jeg straks igjen kilometerstanden, 167 671. Hm? Ringer det ikke en bjelle hos deg, også?

Det er selvfølgelig draktnummeret til en av B-gjeng karene i Donald.

mandag, oktober 29, 2007

Slutt med det, Petter!

Jeg har bodd på min andel av hotellrom. Jobbforskyldt. Noen av dem tilhører Choice-kjeden. Der er Petter Stordalen engasjert miljødirektør og har installert sparedusjer. Men sjelden har jeg bodd på så varme rom som på Choice. 23 grader rett som det er. Umulige å få sove i, jeg som er vant til å sove for åpent vindu året rundt. Full utlufting er nødvendig på hvert eneste Choice-hotell jeg overnatter på.

Men sparedusjhode har han installert, Petter. Jeg, som vanligvis klarer meg med 2 1/2 minutter i dusjen, i høyden, må nå stå i 5-6 minutter for å få skylt ut sjampo av håret. Dessuten har jeg sånn billig, uutskylt såpefølelse over hele meg resten av dagen.

Konklusjonen min er at Petter har det alt for varmt på rommene sine, men at spinninga går opp i vinninga med disse sparedusjhodene. Man blir ikke våt under dem, og må tilbringe mye lenger tid på morgentoalettet. Slutt med disse sparedusjene, Petter!

onsdag, oktober 17, 2007

Det ringes ...

*sukk* Så ringer de igjen da. Markedsundersøkelse. Hvorfor innbiller alle disse meningsmålingsbyråene seg at jeg gjerne vil bruke fritida mi til å hjelpe dem med å tjene penger?

Denne gangen var det attpåtil en talemaskin. Det gikk en faen i meg, så jeg trykksvarte at jeg er en 88 år gammel dame som er ekstremt interessert i fotball, jeg aner ingenting om noen hovedsponsorer i tippeligaen, ihvertfall ikke at Hafslund er hovedsponsor for Vålerenga, og hvis det er slik, er det helt klart en negativ allianse for begge parter. Dessuten vet jeg ikke om jeg er kunde av Hafslund. Så det! Talemaskinen takket så mye. Hahaha!

Reservering mot markedsundersøkelser nå! Inntil det skjer er taktikken min å lage mest mulig dævelskap, slik at undersøkelsene deres er helt bortkasta. Skal vi danne en sivil ulydighetsgruppe?

Ah, det er så deilig å kunne legge på telefonrøret med et smil om munnen.

søndag, oktober 14, 2007

Høst og gamle minner

Så spankulerer man på gamle stier igjen og tenker over fortida.




lørdag, oktober 13, 2007

Flørt?

Det er tid for bilpolering igjen. Så jeg kjørte til min lokale vokspusher (lokal Statoil-stasjon) for å gå til innkjøp av polérgarn og -voks, sammen med lørdagsavisene.

Etter å ha vurdert Turtle mot Autoglym og falt ned på sistnevnte, beveget jeg meg mot disken, dypt konsentrert om dagens forestående gjerninger og Dagbladets forside, og legger varene på disken. Da er da butikkens ekspeditør, en blondine i 30-åra, lener seg framover disken og sier "Åh, kan du ikke ta min, også, da?" Befippet svarer jeg "Øh?" "Mazdan min står like bak vaskehallen," sier hun med et smil før hun drar avisene under strekkodeleseren. "Eh, jeg er redd Volvon min tar hele dagen," svarer jeg intelligent, betaler og går.

Det var en flørt, var det ikke?

søndag, oktober 07, 2007

Verdens kuleste plateomslag?

VG holder en avstemning om Tidenes kuleste album cover. Mye rart og historieløst å lese i kommentarfeltene.

Etter min mening må Hipgnosis feie banen med konkurrentene.

Det mest klassiske er vel Pink Floyds The Dark Side of the Moon, men min personlige favoritt er 10ccs Bloody Tourists. Også har jeg bestandig vært svak for omslaget til Genesis' A Trick of the Tail.

mandag, oktober 01, 2007

Fugl i huset

Jobben medfører en del reising. Derfor er det vanskelig å ha husdyr. Jeg er glad i hunder, men å stadig spørre familie og bekjente om hundepass er et slit. Jeg forsøkte akvarium en stund (takk, Aage!), men etter en 9 dagers tur til Spania oppdaget jeg Darwin i praksis. Det var bare noen hardføre neontetraer, pansermallen og ansistrusen som overlevde.

Men, i dag, da jeg kom hjem, flakset det plutselig en fugl rundt på kjøkkenet. En kjøttmeis, sånn helt uten videre. Både fuglen og jeg var lettet da jeg åpnet vinduet og den fant veien ut.

Etter en del detektivarbeid oppdaget jeg at jentungens vindu i 2. etasje hadde stått i vippeposisjon. Det er jo kurant å reise fra huset med tilgang til litt friskluft? Men tydligvis var det nok for kjøttemeisen til å komme inn. Døra til barneværelset stod så vidt på gløtt, men fuglen har da tydligvis fløyet (hehe, den gikk vel ikke trappa) ned til første etasje, og der har den slått i hjel dagen. Den hadde bæsjet på skinnsofaen, turnet i blomsterpotta og spist godt av peanøttene som stod framme etter festen på fredag ... skjønt det ble vel lørdag, til slutt.

Uansett, det var godt å se gleden til fuglen, der den satt i høyttalertrekket oppunder taket på kjøkkenet, da jeg åpnet vinduet. Svisj, ut. Trolig på jakt etter en vannpytt for å dempe peanøttørsten.

Jeg tror fremdeles jeg står over husdyranskaffelse i den nærmeste framtida.