"La Cantina" viste seg å være en kombinasjon av pub og restaurant med den hensiktsmessige åpningstiden 22:00 - 04:00, og eieren anbefalte straks en biff til den hungrige reisende. Jeg syntes det var i seineste laget, og valget falt ned på en tallerken serranoskinke med grønne pepperfrukter som tilbehør, forøvrig et heldig valg. God skinke og passe mengde.
Verten var over seg i spenning om den oppkommende Europacupfinalen(? - hans engelsk var noe begrenset) i rugby mellom Biarritz og Northampton (sp?), og prøvde å vekke min entusiasme, men jeg måtte innrømme at mine kunnskaper om sporten var svært begrenset.
Skinketallerkenen ble inntatt i mild høstmørke og salt bris med bølgesus i bakgrunnen.
Neste dag var det møte hele dagen fram til 18:00, men da så jeg mitt snitt til å kaste meg ut på en rundtur for å ta stedet i nøyere øyensyn, og for en by! Jeg forstår det er en turistmaskin om sommeren, men fantastisk dramatisk beliggenhet og stort sett pen og kultivert bebyggelse. Fløyelsmyk varme i kvelden, bølgene som slo mot stranda, lukten av Atlanterhavet og masse trange gater med artige restauranter. Også god mat!
Vinner jeg gullotto en gang, står sommerleilighet med havutsikt i Biarritz høyt på ønskelista.
Denne gangen hadde jeg bare med meg kameramobilen. Og regnbygene kom og gikk.
