... og bilder, selvsagt

Og, for dem som liker bildebrev, noen snurrigheter fra St. John's.


Havet og lyskrysset fanger mye av stemningen i St. John's.


Fargeglade hus er en veldig tilstedværene del av bebyggelsen.


Og veien til kirkelig tilgivelse er ikke lettere i St. John's enn andre steder ...

Bill Gates også her? Skeptisk ...

Air Canadas innenlandsflåte er i stor grad basert på flyfabrikken Embraers E190-modell. For meg som er over middels interessert i fly, var det et nytt og spennende bekjentskap. Nye og gode, individuell TV-skjerm til alle selv for en 2-3 timers innenlandsrute.

Men jeg ble litt skeptisk da vi før take-off i middels, sideveis kastevind på St. John's ble fortalt at vindmålerne på høyre og venstre vinge viste såpass stort innbyrdes avvik at flyet bestemte seg for at en av målerne var i stykker. Og dermed nektet flyet å lette(!)

Pilotens løsning på problemet var kjent for alle som har ringt IT-support i mellomstore og større bedrifter. Han parkerte elegant litt til side for rullebanen og rebootet hele flyet! Litt etter litt ble lufting fra dysene oppunder hattehyllene vekk og belysningen borte, før begge motorene skrudde seg av og hele flyet gikk i svart. Deretter motsatt prosedyre; flykroppen våknet langsomt til liv, kjørte startup-scriptene, koplet seg på nett og meldte seg til tjeneste igjen.

Og han brukte omtrent like lang tid på det som når jeg rebooter laptopen min, ca. 4 minutter. Hm ...

Uttale av Newfoundland

Snodig, dette. Voksenopplæring følger:

Her har man i hele sitt voksne liv uttalt øya Newfoundland som 'njufAUndlænd'. Også viser det seg ved besøk i St. John's at den lokale uttalen av øya er 'nJUfnlænd'.

Jeg, som er bosatt i 'SKJE-en', er svært lydhør for den lokale intonasjon av stedsnavn, og legger meg nesegrus flat for alle tidligere års misbruk av øynavnet. Heretter skal det hete 'NJUfaundlænd' (jeg tar høyde for manglende lokal slurving).

Aye! John! (Reisebrev)

Uff, hvor lite tid det er til å sette seg ned og skrive blogginnlegg. Med noe interessant eller morsomt å formidle, fortrinnsvis. Det er jo ingen lesere som venter måååånedsvis i spenning på innlegg på denne bloggen.

Men her sitter man, nå. På reise igjen, fly til Heathrow. Og jammen meg ta var det et uvanlig fargerikt inventar på businessklasse fra CPH til LHR denne dagen. Et for meg ukjent firma hadde sponset businessbilletter på to britiske sveisere fra Newcastle. Det var svette t-skjorter, ølvom, gullanheng, blåsvarte tatoveringer og øreringer så det holdt. Og alkohol. Gutta hadde vært på jobb i Dubai, en måned på og en måned av, og nå skulle de hjem til Newcastle for å drikke øl med kameratene på puben. De hadde flydd i 6 timer fra Dubai og var godt i gassen.

Ikke for det, det var godlynte karer. Men 6 flytimer med gratis børst hadde jo satt sitt preg. De satt ikke ved siden av hverandre, men det hindret dem ikke å kommunisere høylydt over laptopene på til forretningsmennene. "Aye! John! When's the flight to Newcastle?" "Have you bought anythin' to your missus?"

Lønninga i Dubai var 3 ganger lønna i Storbritannia, ropte han til meg, gullet var fantastisk og billig (til sin "missus"), men varmen var forjævlig, selv i februar. Araberne var greie, men kjørte helt vilt, og politiet styrte han helt klart unna.

En annerledes flytur, var det.