Tannlegekrekk - eller: Leser journalister sin egen avis?

Tannlegekrekken forsvant melder min lokalavis Varden på sine internettsider.

Jeg ser at korrekturlesing er en døende dyd. Akkurat nå er klokka 22:07, og artikkelen har ligget ute siden 12:36. På nærmere 10 timer har altså ingen sagt til den skrivende journalisten at han har en graverende skrivefeil i overskriften til artikkelen. Enten leser ikke journalistene i Varden sine egne artikler på Internett, eller så gir de blaffen i hvordan de framstår for andre.

Det kan tolkes som en travel hverdag, eller det kan tolkes som at man ikke bryr seg om norsk språk. Det siste er jo litt synd.

Jeg har sikkert også mine svin på skogen når det gjelder bruk av korrekt norsk, men jeg har ikke språk som mitt levebrød ...

Valentinerdagen i Frankrike

Det er Valentinerdagen i Frankrike, også. Litt annerledes enn i Norge, hvor jeg knapt merker den. Men her kommer den veldig nærme. Par leier intenst på hverandre, bakeriene selger hjerteformede kaker, blomster fallbys overalt og 50-åringer kliner på Metroen.

For noen år siden hadde jeg med jentungen (12) til Montmartre, på utsiktspunktet foran Sacre-Coeur. "Hit kommer alle ordentlige kjærestepar," betrodde jeg henne. Hun tygde på det faktumet, men kjærestebegrepet var den gangen litt abstrakt for henne, så hun utfordret ikke påstanden.

Men i dag, på Valentinerdagen, virket det som all verdens kjærestepar hadde bestemt seg for å besøke trappa til Sacre-Coeur.



Tett av par på trappa foran Sacre-Coeur.



Sacre-Coeur.

For de av dere som har et forhold til Paris som preges av filmen den fabelaktige Amélie, kan jeg berette at kafeen Amélie jobbet på, "Café des 2 moulins" (kafeen To møller) finnes i virkeligheten. Den har adresse 15 rue Lepic, og er stinn av filmturister. For alt jeg vet, kan det tenkes de selger endivegrateng.



Café des 2 moulins, hvor Amélie jobbet.

Update 31. mars 2009: Café des 2 moulins er for tida under oppussing, og dermed stengt ...

Ikke Hilton, akkurat ...

Dette ... um ... hotellet passerer jeg hver dag på vei til jobben.



Definitivt ikke Hilton

Ny nabo

Franskmennene sliter med å uttale etternavnet mitt. 'Høiset' er ikke vanlig tungegymnastikk på fransk. 'H' først i ord uttales ikke, 'ø' mangler de og 't'i slutten av ord er stum. Da står vi igjen med en versjon som ligner 'Isé', og franskmennene skjønner at det ikke er riktig, heldigvis. På lokaltrykte adgangskort blir navnet gjerne 'Hoiset' (trykkemaskinen mangler 'ø'), som uttales 'Oasé', og det har jeg lært meg til å reagere på. Høiset, Oasé. Whatever. Jeg er ikke kresen på det. Jeg svarer på Stian og Stiå, også.

Nå er det ikke bare utlendingene som har problemer med navnet mitt, jeg har også problemer med deres navn, når sant skal være sagt. Jeg har nemlig fått en ny nabo. Jeg har ikke møtt denne nye naboen ennå. TEXEIRA LOPES, står det på ringeklokka. Er det en dame? Er det en mann? Er det et par, som i familien Texeira & Lopes? Er hun/han/de meksikanske? Hm.

Til slutt: Jeg gjentar meg selv med bilder av Triumfbuen i denne bloggen. Men: 1) Det er et praktfullt monument, 2) Den er veldig fotogen, 3) Det er også naboen min (ikke ny, rikignok) og 4) Det er artig å se hvordan den står fram under ulike omgivelser. Bær over med meg.


Triumfbuen mot klar februarhimmel.

Parismorgen

Uff og uff

En helseminister som tror på healing. En fiskeri- og kystminister som gjør det samme. Et sentralstyremedlem som tror på spåkoner. En kommende sjef for Rettsmedisinsk Institutt som tror blødninger kan stoppes ved bønn. En samferdselsminister som "vil verne den enkeltes religiøse følelser" ved å lage en lov som er mindre streng enn den vi har i dag. Den som ikke er i bruk. Altså mindre streng enn noe som ikke brukes. Da er det vel like greit å la være å lage den i utgangspunktet?

Uff og uff og uff. Om man ikke lurte på politikernes fornuft fra før av, så ... Nei, dette er trist.

Flyskrekk

Jeg har ikke flyskrekk. Heldigvis.

Men NRKs samling av skremmende innflyginger til en del av verdens flyplasser var jo et forferdelig skue. Særlig er jeg glad jeg ikke flyr regelmessig på Tegucigalpa.

Så snør det igjen, da ...

... og Paris er skrekkslagen. London fikk det enda verre, skjønner jeg. Her kom det vel 4 cm. Nok til å lamme en av verdens mest travle flyplasser, Charles de Gaulle - Roissy. Jaja.



Det første jeg fikk se i morges ...



Fuglene spaserer på isen i en av fontenene i La Défense. La Grande Arche i snøføyka i bakgrunnen.

Rasende seere?

Jeg leser på VG nett at TV2-seerne er rasende fordi programmet ikke holdt løftet om pappeske-avsløring.

Well, la TV2-seerne rase. Jeg kunne ikke bry meg mindre. Jeg synes reklamen er irriterende, og det kunne meg ikke bry meg mindre om skuespilleren ble avslørt eller ei.

Hva er det med TV2-seere, egentlig? Hvorfor er dette viktig for noen?

Australia Open

Det er lenge siden jeg har fulgt en tennisturnering på TV, men i år fikk jeg anledning til å se finalen i Australia Open.

Som gammel tennisspiller må jeg si at det var en kjempefinale! Det er sjelden jeg har sett slikt elegant og godt tennisspill som Nadal og Federer presterte. Virkelig en kjempekamp. Og jeg registrerer at tennis har blitt et mye mer fysisk spill enn i mine glansdager.