Bonjour!

Jeg har litt sans for fransk formell høflighet. Den kunne vi gjerne hatt mer av i Norge. Fransk formell høflighet kombinert med fransk arroganse er dog litt mer uspiselig. Men høfligheten er fin.

Som nordmann stiller jeg på jobb ved 7-tida her i Paris, og da er jeg ganske alene. En og annen slenger av en norsk kollega har samme arbeidsrytme. Og så kommer de, da, de franske kollegene ut over morgenen ved 1/2 9 - 9-tida og er innom og håndhilser og utveksler trivialiteter. "Bonjour! Ça va?" Det er på en måte overfladisk, men de tar seg bryet om å besøke meg på kontoret mitt og kommenterer dagens nyheter og arbeidsplan. Det synes jeg er trivelig. Italieneren kommer ved 1/2 10-tida. Han sitter lange kvelder, dog.

Butikker er en annen greie. Paris er fylt av spesialforretninger. Tradisjonelt bodde bakeren over bakeriet, slakteren over slakteriet osv. Dermed er den historiske handlingen at du går inn i huset deres når du skal handle. Og da bør det være god kutyme å hilse. "Bonjour!" sier du til bakeren. Og alt viser seg å bli mye enklere for en utlending.

Og man hilser på naboene, selv om de er helt ukjente. Da enda mer høflig, som "Bonjour, madame!" eller " ... monsieur!"

Selv gikk jeg ut av en heis med 4-5 franskmenn en kveld ved 23-tida, og fulgte fransk kutyme: "Bon soir!" sa jeg beskjedent på vei ut av døren til de helt fremmede folkene. "Bon soir!" svarte samlingen av heispassasjerene hjertelig og unisont, uten sjenanse, bare glad for at en utlending hadde fattet nyansene.

Tabloidpressen og Michael Jackson

Michael Jackson RIP.

Han var en genial låtskriver og artist og en merkelig privatperson.

Men, VG og Dagbla', dette kvalifiserer vel ikke til en rydding av desken for alt annet som skjer i verden? Man skulle tro en ny verdenskrig hadde brutt ut etter forsidene å dømme? Jeg er bare ->så<- interessert i årsakene til hans død. Spiller det noen rolle, egentlig? I den grad det finnes en bakenforliggende årsak, ligger den vel i pressen selv?

Uff. Det er en grunn til at jeg forsøker å slutte å lese tabloider ... Jeg var mest irritert fordi det ikke var noen andre nyheter å lese.

Herrevesker

Hva er det for en vederstyggerlighet som griper om seg?

For tida krever min arbeidssituasjon at jeg frekventerer tre metropoler i embedets medfør: Paris, Moskva og Skien. Og i 2 av disse 3 storbyene er herrevesker plutselig blitt en helt kurant rekvisitt i bybildet. Det er bare i det norske geografiske innslaget hvor denne tvilsomme gjenstanden heldigvis ikke kan sees. Til og med mine kolleger her i utlandet har plutselig omfavnet herreveskens fortreffelighet: Det skal være så greit å ha med seg lommebok, mobiltelefon, headset, pass, adgangskort, kollektivtrafikkbevis, litt lesestoff, nøkler, kam og jeg vet ikke hva.

Herrevesken (egentlig går den for å være unisex, men jeg ser ingen damer med den) er litt smalere og høyere enn en tradisjonell dameveske, i skinn og lett henslengt over motsatt skulder den bæres på.

Men jeg holder ut. Ingen herreveske her i gården! Mobiltelefonen får heller lage slitemerke på bukselomma, skjortelomma bli deformert av headsettet og passet, og de løse nøklene gnage sin vei gjennom buksefõret før jeg går til anskaffelse av en veske. Herremodell eller ei.

Dirty fork

All ære til Monty Python for å legge ut sketsjene på youtube!

Jeg sendte faktisk ut gaffelen på en bedre engelsk resaurant en gang. Jeg har ikke vært nødt til det her i Paris, tildragelsen skjedde i London. Filthy!