Förtjust

I år er det dessverre lenge siden jeg har opplevd modne augustnetter , det er en en åpenbar mangel på flygende pattedyr i hagen min, selv til musikken av Sade (som jo er perfekt for slepne sommerkvelder). Så, da. Selv gleder jeg meg over Capellas fine posisjon (sør-øst) på sommerkvelden. Se etter i ditt stjerneprogram :-)

Nå er det offisielt

Da har jeg slått opp med Mira Sorvino og er blitt ringforlovet med January Jones. Jeg er bare sjarmert i senk.

Askefast i Leeds

Vel, det vil si, jeg ble ikke askefast.

Et regulært jobbesøk til University of Leeds ble brått litt annerledes enn planlagt i askeuka. Nå var jeg så heldig at jeg leste norske nettaviser, og fikk med meg nyhetene om stenging av flyplasser pga aske. Deretter leste jeg at Edinburgh og Glasgow stengte. En kjapp sjekk viste at flyet dagen før jeg skulle reise hjem fra Manchester til Amsterdam (og deretter fra Amsterdam til Torp) ble innstilt, uten noen opplyst grunn. Dermed heiv jeg meg rundt og spontanbooket billett på toget under kanalen, Eurostar, fra London til Brüssel dagen etter for å være sikker på å komme over til fastlandet.

Det viste seg å være et smart trekk. Toget fra Leeds til London gikk sin gang, og ved ankomst ved King's Cross ble jeg plutselig veldig oppmerksom på hva asken hadde medført. På søsterstasjonen St. Pancras International var det bokstavelig talt kilometer(!) med køer av folk som ville ta Eurostar-toget. "Smug" gikk jeg greit forbi hele kilometerkøen og tok ut min fordags bestilte, nå plutselig veldig verdifulle Eurostar-billett. Jeg rakk til og med en gin&tonic på vei inn.

Eurostar tok meg dog bare til Brüssel, hvor det var nye køer av folk som ikke fikk flybillet. Etter ca. 1 time i kø fikk jeg i det minste en billett til nattoget til København. Det var pendlertog til Köln, deretter nattog til Køben.

I Köln tok jeg i bruk fysisk styrke og albuet meg forbi barn, gravide og pensjonister på perrongen for å få sitteplass i en nedrøkt, østeuropeisk ekstrakupé. Nattoget fra Köln til København er ei skikkelig melkerute, 13 timer, med stopp i alle små plattyske landsbyer. Etter 8-9 timer, rundt 5-tida om morgenen, måtte jeg på toalettet, gikk ut av kupeen, skrævet over sovende menn i dressjakke og de fordums beskrevede barn, gravide og pensjonister før jeg registrerte at vi var på Danskegrensen.

På Københavns hovedbanestasjon var det nok nordmenn til å følge 10 tog - og alle stod i kø. Alle tog var fulle. Alle båter var fulle. Alle hotell var fulle. Alle biluteiefirmaer var tomme for biler. Så etter en kjapp sms-utveksling med min kjære søster besluttet jeg å jogge over til turistinformasjonen for å sikre meg en av de siste nattbussbillettene fra København til Oslo. Den gikk ikke før utpå kvelden, så jeg var så heldig å ha tid til en rødspettefilet på Strøget.

Derfra var det smal sak. Bussen gikk lørdag kveld fra København, rundt 21-tida, og jeg var på Oslo Sentralstasjon ca. 1/2 6 en søndag morgen. Der opplevde jeg en sterk sosial studie om folk som faktisk er oppe 1/2 6 en søndag morgen i Oslo, før jeg sank ned på setet til Skienstoget.

Så, hvis noen lurer: Tog og buss fra Leeds til Skien tar ca. 52 timer. Jeg var litt pjusk da jeg kom hjem, og var glad for å kunne bytte skjorte.



Morgenstemning på en rugby-bane i Leeds.



Rådyr(?) i hage i Leeds.



Ladies and gentlemen, I give you the one and only ... Den ekte Dr Hook virket i Leeds.



Den nye St. Pancras er blitt en fantastisk jernbanestasjon! Måtte nabostasjonen, King's Cross, som er under oppussing, bli like fin!

Togulykken på Sjursøya

Jeg sliter med å skjønne drivkraften til mediene for å finne "hva gikk galt" og "hvem har skylda"-tankegangen til mediene etter Sjursøya-ulykken - ut over det å tjene penger på oppslag, da. Her er jeg på linje med Ole Brumm: Gjort er gjort. Feil er feil. Fokuset må jo være på å unngå dette i framtida, ikke henge noen for det som har skjedd, det kan vi ikke gjøre noe med.

Det var samme fokus på Nordstrand-ulykken, også, hvor det etter hukommelsen ble lagt skjerpende vekt på at toget var forsinket, at togføreren dermed var stresset, gjorde feil, og at ulykken skjedde som følge at togføreren tok en forhastet beslutning. Togføreren burde ha skjerpet seg fordi personen var stresset i en ubehagelig situasjonen. Gikk ikke den avgjørelsen helt til Høyesterett, som var enig?

Dette kan da ikke være riktig? Folk gjør feil i stressede situasjoner, det vet vi. Jeg har sittet i ulykkeskommisjoner, og hvilke feil enkelte personer har gjort til ulik tid er historie. Det kan vi ikke gjøre noe med. Det vi må sørge for, er at vi ikke plasserer folk i slike situasjoner hvor feilslutninger kan ha slike katastrofale konsekvenser. Systemet må bedres, den enkeltes feilslutning kan ikke klandres dem. Vi gjør alle feil, men organisasjonen må etableres slik at det tas høyde for det.