Togulykken på Sjursøya

Jeg sliter med å skjønne drivkraften til mediene for å finne "hva gikk galt" og "hvem har skylda"-tankegangen til mediene etter Sjursøya-ulykken - ut over det å tjene penger på oppslag, da. Her er jeg på linje med Ole Brumm: Gjort er gjort. Feil er feil. Fokuset må jo være på å unngå dette i framtida, ikke henge noen for det som har skjedd, det kan vi ikke gjøre noe med.

Det var samme fokus på Nordstrand-ulykken, også, hvor det etter hukommelsen ble lagt skjerpende vekt på at toget var forsinket, at togføreren dermed var stresset, gjorde feil, og at ulykken skjedde som følge at togføreren tok en forhastet beslutning. Togføreren burde ha skjerpet seg fordi personen var stresset i en ubehagelig situasjonen. Gikk ikke den avgjørelsen helt til Høyesterett, som var enig?

Dette kan da ikke være riktig? Folk gjør feil i stressede situasjoner, det vet vi. Jeg har sittet i ulykkeskommisjoner, og hvilke feil enkelte personer har gjort til ulik tid er historie. Det kan vi ikke gjøre noe med. Det vi må sørge for, er at vi ikke plasserer folk i slike situasjoner hvor feilslutninger kan ha slike katastrofale konsekvenser. Systemet må bedres, den enkeltes feilslutning kan ikke klandres dem. Vi gjør alle feil, men organisasjonen må etableres slik at det tas høyde for det.