Ut på ski

Noen fordeler er det ved å bo i en småby. Jeg bor 15 minutters gange fra sentrum, men med slike snøforhold vi har nå, kan jeg spenne på meg skia utenfor husveggen og legge av gårde oppover jordene i Gjerpendalen. -7 grader, blåswix og litt varme i sola. Det er lenge jeg har sett så mange ute i løypene her nær byen.


Fine forhold i Griniløypa


Vinterstemning i Gjerpendalen

Grå januarsøndag ...

... men søndagsturen hører med!

Valget stod mellom ski på Svanstul eller fottur i Skiens omegn. Og siden det var "første" søndag med snø (det har vært skiføre på Svanstul lenge), regnet jeg med at halve byen reiste opprømt til Sauheradsfjella. Så derfor valgte jeg spasertur i byområdene. Nå skal det sies at det var en sur opplevelse, rundt 8-9 minus og gråkaldt, men det var sikkert ikke noe bedre på Svanstul.


Kanalbåtene venter på sommeren.



Hjellevannet med historiens siste tømmerladning på vei til Union.

Vekkerklokke og morgenrutiner

Og, bare som tillegg til snøartikkelen og vekkerklokketidspunkt:

Når jeg står opp 06:12 er jeg på jobb 07:04, plussminus ett minutt. Snodig det der. Toalett, barbering, dusj, påkledning, frokost, matpakkesmøring, tannpuss, til-jobben-kjøring, parkering, liten spasertur og dragning av nøkkelkort. Jeg er framme 07:04. Og nær sagt aldri avviker jeg med mer enn et minutt. Det spiller ingen rolle om det er skinke, saltpølse eller egg og røykelaks på matpakka.

Man kan jo klassifiseres som autist av mindre. Det verste er at jeg møter de samme kollegene i rotasjonsporten hver dag. "Du, her, nå, også?"

Snø og lyd

OK, så var jeg litt eplekjekk og ønsket meg snø. Og dermed brøyt snøhelvete løs. Beklager, alle som syntes det ble litt i meste laget.

Jeg liker å sove med åpent vindu. Nå, vinterstid, er det sjelden over 10 grader på soverommet mitt. Det er en gammel vane. En gang i studietida mi (det var i Trondheim) opplevde jeg å børste snø av puta. Man må ha god dyne. I tillegg er jeg "lettsovet". Jeg både sovner fort og våkner fort. Jeg er som regel tidlig oppe om morgenen; de fleste av mine kolleger ser nok på meg som et A-menneske.

Å ligge med åpent vindu gjør at man er utsatt for nattens lyder. Lettsovet som jeg er, våkner jeg av mange av disse lydene. Like fort sovner jeg igjen. Og det er mange av disse lydene jeg er blitt vant til.

* Vind. Å ligge med åpent vindu resulterer gjerne i at gardinene flagrer frisk hvis det blåser. Og det har det gjort de siste dagene.
* Jeg bor like ved Skien stasjon. Det første toget til Oslo går 04:43, og tuter freidig når det legger fra perrongen.
* Naboen er enda mer A-menneske enn meg, og går ut for å ta sin første røyk rundt 05:15. Røykhosten er lett gjenkjennelig.
* Avisa kommer rundt 05:30, og avisbudet smeller kjekt med postkasselokket.
* En annen, ny, nabo, har for meg et ukjent yrke, men han starter bilen 05:45 og gasser kjekt av gårde for å nå jobben. I disse dager liker han å starte bilen litt før, for så å stå og skrape ruta.
* Brøytebilen har de siste dagene passert i gata rundt 06.00.
* Vekkerklokka mi ringer 06:12

Alle disse tingene pleier jeg å registrere lett før jeg sover gladelig videre (unntatt vekkerklokka, da). Det var derfor med undring jeg våknet fredag, til vekkerklokka, og oppdaget at hele morgenritualet av lyder hadde gått meg hus forbi fordi snøen dempet enhver ekstern lyd.

Likevel måtte jeg måke brøytekanten etter brøytebilen før jeg reiste på jobb. Naboen med røykhosten hadde ikke måkt sin.

Grønn januar

Vi skriver 14. januar, og jeg kan slå plenen her i Skien. De siste stripene fra september-klippinga er fremdeles synlige. Plenen er grønn og fin. Noen isklumper her og der, men det fikser Honda-en greit, helt sikkert.

Men det er jo ikke slik det skal være? Tidligere vintre har jeg kunnet tatt på meg skia utenfor huset og gått bort til lysløypa borti lia her, men ikke slik i år, nei.

Global oppvarming eller ei, men den 14. januar bør helt klart stille med skiføre hvis ting skal kunne regnes som "normalt".