Det er to svært forskjellige byer. Murmansk ligger på høyde med Tromsø, Arkhangelsk vel omtrent på høyde med Steinkjer. Murmansk er en ekte Sovjet-konstruksjon, med høye, grå, traurige boligblokker, Arkhangelsk et gammelt handelssted, fra rundt ca. år 1600, fikk jeg beskjed om, med en del gammel to-etasjes trehusbebyggelse. Murmansk forblåst og karrig som et norsk høyfjell, Arkhangelsk grønn og fuktig langs elven Dvina, med brakkvannslukta relativt påtrengende i nesa hele tiden.
Russerne er et vennlig folk, men smiler sjelden til fremmede. Når dette kombineres med gjensidig fraværende kunnskaper om hverandres språk, kan et første møte med en russer oppleves som et litt mutt og ugjestmildt øyeblikk. Men har man med folk som kjenner en del innbyggere (slik som jeg hadde), skjønner man straks at det her bor en dyp glede over vennskap med andre mennesker.
Litt rart var det også å være eneste nordmann på innenlandsfly med Aeroflot Nord. Turen mellom Murmansk og Arkhangelsk ble gjennomført med en gammel Antonov AN-24. Dette burde vel egentlig være en pensjonist, men jeg trøstet meg med at Antonov var en genial flykonstruktør. Flyturen over Kola foregikk i fint solskinn, og makan til ødemark er det lenge siden jeg har sett. Vi har jo en del fjell i Norge, også, men knapt noen så praktisk utilgjengelige. Siden jeg satt ved siden av ikke mindre enn 6 militærkledde offiserer tok jeg ikke sjansen på å ta bilde ut av vinduet.
Turen fra Arkhangelsk til Moskva ble gjennomført med en Tupolev TU-154. For meg virket denne som et blylodd med vinger. Vanligvis tar moderne fly ganske bratt av etter lift-off, men TU-154en subbet tretoppene i enden av rullebanen før den klatret laaaangsomt oppover. Likedan, ved landing i Moskva, bremset den i all evighet før den kom til stopp. Russerne skal ikke klage på belegget på innenlandsrutene, Tupoleven var stappfull.
Min siste opplevelse med Aeroflot var en Airbus fra A319-100-serien fra Moskva til København. SAS, gå hjem & vogg! Makan til service og komfort er det lenge siden jeg har opplevd på en flytur.
Ellers er russiske kjøregler for bil enkle:
- Fartsgrensen er slik at ikke nyrer eller hjul løsner (unntaket er hvis det er politi i nærheten, da er fartsgrensen det som står på skiltene)
- Antall kjørefelt er lik så mange biler det går i bredden
- Fotgjengere har vikeplikt
- Parkering er tillatt på fortau hvis fotgjengere kan klemme seg forbi
- Det er stopp for rødt lys (faktisk!)
- Det er ingen som reagerer hvis du kjører uten skilt, men det kan hende politiet reagerer hvis de du faktisk har installert er møkkete
Jeg gleder meg til neste tur!
4 kommentarer:
Trivelig lesing! Reiseberetninger er noe jeg aldri blir lei av.
Hyggelig du likte det! Russland er et spennende land å reise i. Geografisk nært, men allikevel veldig forskjellig på mange måter.
Fant reiseskildringen din da jeg søkte på Antonov AN-24.
Reiste selv med to forskjellige AN-24 fly for et par år siden. Da reiste jeg tur-retur Tromsø-Arkhangelsk, med mellomstopp i Murmansk.
Det ene flyet hadde brukne seterygger bakerst, og det rimte på veggene i begge.
Skal til Arkhangelsk nå til jul igjen, så derfor jeg er inne på emnet. Men det blir muligens så vi reiser via Moskva, men kommer ikke unna Aeroflot Nord (Hvis de ikke har rukket å fjerne Aeroflot-navnet grunnet negativ reklame for morselskapet). Gleder meg!
Hei. Takk for flott reisebeskrivelse. Vurderer en tur til Russland, men lurer på en ting:
Er det mulig å booke innenlandsfly i Russland fra Norge? Skal til en by på Volga som heter Cheboksary, så da blir det vel bytte av fly i Moskva.
Legg inn en kommentar