Abbesses

Jeg har tidligere erklært min kjærlighet til metro-stasjonen Abbesses i Paris.

Franskmennene klarer det. Det kan være slitent, det kan være møkkete og det kan være søplete. Det kan lukte urin, du skræver over tiggere og metrovogna er tagget ned til det ugjenkjennelige. Men det er liksom der, allikevel, kultur og sjarm. En type "det går nok greit"-holdning med tilbakelent stolthet.

Abbesses var forøvrig med i filmen Den fabelaktige Amélie som rekvisitt på en typisk parisisk metrostasjon - og så jobbet hun jo på Montmartre, som er like ved stasjonen.



Stasjonsnavnet i keramiske fliser.



Detalj av flishjørnet til reklamene.



Før elektronikkens tid var det sikkert greit å få opplyst hvilken perrong man stod på ... For de franskhemmede er "Pte" en forkortning for "(by)port", og skiltet viser altså til stasjonen hvor byporten mot Versailles lå.



Det er heisen, sin, det! Her knusler vi ikke med passasjerantallet! Den er der for å unngå brorparten av de 179 trappetrinnene (telt av datteren min (13)) opp til sollyset.



Den klassiske inngangsportalen til Abbesses - sikkert det mest fotograferte metroskiltet i Paris.



Stemningsbilde fra Montmartre - som er enda 221 trinn opp fra sollyset på Abbesses hvis du ikke tar funicularen.