Dette er en anekdote jeg gjerne forteller i ingeniørlag: Da jeg flyttet inn i mitt nåværende hus for ca. 20 år siden var jeg på en lokal malingfabrikk og kjøpte grunning til veggene. Hvit latexmaling. Fabrikkutsalget var rimelig, fargesynet upåklagelig, men matematikkunnskapene så-som-så.
Malingen ble solgt til en literpris på 24 kroner (dette er midt på 80-tallet). "Jeg skal gjerne ha 10 liter," sa jeg, og lærlingen ble veldig i stuss over regnestykket. "Det blir ... eh ...," sa han, etterfølgt av et inderlig, undertrykt "um ... faen!" "240 kroner?" foreslo jeg. "Eh, ja, greit!" svarte han.
På min lokale Franprix i Frankrike handlet jeg for noen uker siden varer til 7,51 euro. Jeg betalte med en 20-lapp, og kassaapparatet regnet ut at jeg skulle ha tilbake 12,49 euro. Hjelpsom, trodde jeg, rakk jeg fram en eurocent og ga til kassadamen. Hun stusset og kom med en lang tirade på hurtig fransk. Jeg svarte (hyppig innlært frase) "Pardon, je suis norvègien, je ne parle pas francais bien." ("Unnskyld, jeg er norsk, jeg snakker ikke fransk så bra.)" Hun grublet en lang tid over hva hun skulle gjøre med en-centmynten, men til slutt gikk det opp for henne at hun kunne meg tilbake med 12,50 euro, og ikke 12,49. Hun smilte, til og med.
Er det noen som synes det er for mye matematikk i skolen?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar