Parisisk trafikkultur

Jeg hadde et jobbmessig ærend i Paris denne uka. Og jeg slutter ikke med å bli forskrekket over parisisk trafikkultur.

For det første er kjørefilbruken mildt sagt stressende. Man (særlig drosjesjåførene) bruker det feltet som går fortest, uansett. I litt tett bytrafikk innebærer det hyppige feltskifter og på-kanten nestenkollisjoner. Drosjesjåføren min likte best å kjøre med den hvite stripa under midten av bilen, for da hadde han flest opsjoner. Han kunne velge både høyre og venstre fil, for der var det ikke plass til andre, samtidig som han styrte klar av nestenkollisjonene ved feltskiftene.

Kanskje skumlere var tohjulingenes bruk av "lanesplitting" på motorveien. Jeg kjører motorsykkel selv, og kjører av og til mellom bilfeltene når trafikken står stille. Det er noe av friheten med å kjøre motorsykkel, man tar ikke så mye plass og er mer smidig (men sårbar) i trafikken. Min egen "lanesplitting", dog, foregår som regel i svært lav hastighet. Scootere og motorsykler på motorveiene rundt Paris, derimot! Bilkøene stod nesten stille, men tohjulingene fosset mellom bilene, på den hvite stripa i 50-60 km/t. Kanskje enda verre: Når motorveikøen gikk i jamnt 60 km/t, "lanesplittet" motorsyklene i 80-90 km/t. Med den før nevnte kjørefeltskiftekulturen fra bl.a. drosjesjåførene må det jo gå galt før eller seinere.

Nå synes det jo på bilene, også, da, at franskmennene ikke synes en bulk er all verdens i kimse av. Bil er nok mer en bruksgjenstand i Frankrike.