Speideren

Jentungen (9) er med i speideren. Ulvunge, hvitt kull. I min tid var det gutter som var ulvunger, jentene var meiser, men gutter og jenter sammen synes jeg er kjempefint. 5 jenter og 13 gutter i "flokken". Jentungen synes speideren er topp.

I dag var det arrangert familiesøndagstur. Ære være de som stiller opp frivillig som speiderledere. Selv har jeg for mye jobbreising og ukurant arbeidstid til å være en pålitelig frivillig i slike organisasjoner, men jeg bøyer meg i støvet for de som har ork og lyst til å gjøre en så flott jobb.

Dagen startet med lette snøflak i Skien, så det var med en viss spenning vi reiste til startsamlingen. Litt skuffende oppmøte, men det var da en 8-10 unger. Og ut på tur vi gikk. Første samling rundt en vertikal gruvesjakt hvor vi kastet stein og hørte plasket da steinen traff vannet i bunn. Dypt, dypt der nede (det er gjerde rundt gruvesjakta). Andre samling rundt en olle hvor vann tydelig kom fram fra en sprekk i fjellet.

Så var det tid for bål og pølsesteking, eller pinnebrød hvis man liker denslags. Noen (undertegnede) hadde med luksusmatpakke med stekt kylling og bacon, men var minst like fornøyd. Kun 2-3 grader i lufta, så det var godt å varme seg rundt bålet, og enda bedre da sola tittet fram. Varm kakao eller te gjør også susen når fingrene er valne.

Deretter bar det videre til Glasergruva, en lokal attraksjon i Skien, hvor ungene gikk inn med lommelykter og fantaserte vilt om gull og spøkelser. Gruva er lang, 2-300 meter, og nesten bare med plass til en person i bredden. I tillegg er gruva komplett mørk (bortsett fra en vertikal sjakt som slipper lyset inn nær starten av gruva), så slokking av hodelykter og opplyste fjes (filmdramatisk nedenfra) med
lommelykt skaper frydefulle skrekkvræl fra speidertroppen.

Beveren hadde satt sine tydlige spor i trærne rundt stien, og tyggespon ble samlet inn.

I det hele tatt var det en vellykket kjempetur. 4 timer i klar, kald oktoberluft med unger som løp, lekte og fikk pirret sin nysgjerrighet og som lærte om dette og hint.

Hvorfor er ikke speideren mer populær blant dagens barn? Speidertroppene drives av noen ildsjeler som gjør en kjempeinnsats for meningsfylt fritid for ungdom. De har en svak religiøs slagside, men i jentungens tropp (1. Solum) er den veldig underordnet. Det er friluftsliv og praktiske kunnskaper som førstehjelp og kartlesing som
er prioritert.

Jentungen liker seg kjempegodt i speideren. Jeg håper denne interessen holder seg så lenge som mulig.