Snø og lyd

OK, så var jeg litt eplekjekk og ønsket meg snø. Og dermed brøyt snøhelvete løs. Beklager, alle som syntes det ble litt i meste laget.

Jeg liker å sove med åpent vindu. Nå, vinterstid, er det sjelden over 10 grader på soverommet mitt. Det er en gammel vane. En gang i studietida mi (det var i Trondheim) opplevde jeg å børste snø av puta. Man må ha god dyne. I tillegg er jeg "lettsovet". Jeg både sovner fort og våkner fort. Jeg er som regel tidlig oppe om morgenen; de fleste av mine kolleger ser nok på meg som et A-menneske.

Å ligge med åpent vindu gjør at man er utsatt for nattens lyder. Lettsovet som jeg er, våkner jeg av mange av disse lydene. Like fort sovner jeg igjen. Og det er mange av disse lydene jeg er blitt vant til.

* Vind. Å ligge med åpent vindu resulterer gjerne i at gardinene flagrer frisk hvis det blåser. Og det har det gjort de siste dagene.
* Jeg bor like ved Skien stasjon. Det første toget til Oslo går 04:43, og tuter freidig når det legger fra perrongen.
* Naboen er enda mer A-menneske enn meg, og går ut for å ta sin første røyk rundt 05:15. Røykhosten er lett gjenkjennelig.
* Avisa kommer rundt 05:30, og avisbudet smeller kjekt med postkasselokket.
* En annen, ny, nabo, har for meg et ukjent yrke, men han starter bilen 05:45 og gasser kjekt av gårde for å nå jobben. I disse dager liker han å starte bilen litt før, for så å stå og skrape ruta.
* Brøytebilen har de siste dagene passert i gata rundt 06.00.
* Vekkerklokka mi ringer 06:12

Alle disse tingene pleier jeg å registrere lett før jeg sover gladelig videre (unntatt vekkerklokka, da). Det var derfor med undring jeg våknet fredag, til vekkerklokka, og oppdaget at hele morgenritualet av lyder hadde gått meg hus forbi fordi snøen dempet enhver ekstern lyd.

Likevel måtte jeg måke brøytekanten etter brøytebilen før jeg reiste på jobb. Naboen med røykhosten hadde ikke måkt sin.