Svekkelse av demokratiet?

Jeg ble oppmerksom på denne artikkelen da jeg leste bloggen til Frøken Makeløs.

Jeg vil gjerne framføre at det blant mange - jeg vet spesielt i min omgangskrets - kan virke litt stigmatiserende, diskvalifiserende og ekskluderende å skrive leserinnlegg i aviser. "Har du tippet over til de sære, bitre, nå?" liksom. Vel, andre får dømme. Men den angjeldene kronikken er altså så fordomsfull og at jeg ble provosert - og jeg er i utgangspunktet en veldig tolerant kar :-)

Så, in extenso, her er mitt svar:

Det var en snodig kronikk. Dette må da være å sparke inn åpne dører?

Såvidt jeg kan se, koker essensen ned til at artikkelforfatteren ønsker seg at internett utelukkende skal være en kilde til faglig informasjon og ugleser ikke-kvalitetssikrede internettsider? Vel, overraskelse! men den tida er over. At forfatteren ikke har fått med seg det, gir assisasjoner om en biblotekar uten helt kontakt med grasrota. Internett er underholdning. Du kan ønske noe annet, og du kan håpe noe annet, men du blir sittende igjen alene med svarteper og vil lure på hvor de andre forsvant hen. Beklager. Forskerne har andre kilder.

Særlig provoserende er det uutalte ønsket om at de personlige ytringene egentlig burde vært begrenset, helst fraværende. Det blir jo helt feil. Både bibliotekarer og vi forskere vet at jo flere stemmer, desto flere gode stemmer.

Når det gjelder tendensene til smaksdommerrollen, synes jeg personlig den er veldig ukledelig fra forfatterens side. Hvorfor denne aversjonen mot følelseslade og fantasifulle innlegg? I min bok er følelser og erfaringer bra. Det er blitt mang en skjønnlitterær bok ut av det. Jeg leser gjerne om andres oppfatning om dette og hint. Kronikkforfatteren kan forakte at noen leser om andres frokostblanding, men det blir jo veldig elitistisk å fortelle folk at "det må du ikke". Jeg leser gjerne Erlend Loe og deler hans fascinasjon over hovedpersonen som drikker melk. Naivistisk? Ja. En god leseropplevelse? Hva synes bibliotkaren? Er det viktig eller ikke?

Når det gjelder eksemplifiseringen til forfatteren av hva som er en "en eneste deilig suppe", vil jeg kommentere at de valgte eksemplene er veldig dårlige. Hvis man forstår ironi og setter pris på god formuleringsevne, er det straks mye lettere. [modifikasjon fra innlegget] Min egen blogg er langt verre. Den er skikkelig enkel. Rent ut kvalmende intetsigende, selvsentrert og sikkert ikke noe bidrag til demokratiet. Men at noen ønsker jeg skal la være å skrive? Jøss. Jeg mener man bør være glad for at folk ønsker å skrive.

Jeg sitter igjen med en følelse(!) av at forfatteren synes nostalgien var bedre i gamle dager. Utdatert, uten virkelighetsrealitering og med rynker i panna over folks dårlige smak. Grinebiter.

Et hamster?

Aftenpostens språktest "Hvor gammelt snakker du" har vært julens schlager i familien. Et av spørsmålene er om du sier en hamster eller et hamster.

"Jøss, kan det være noen som forveksler det?" tenkte jeg. Hamster har da alltid vært et hankjønnsord? Men en kontrollsjekk med husets datter (12) og hennes niese (11) avslørte at begge mente det heter et hamster. Hm.

Forøvrig er min språklige alder 63 år. Også hm.

Bonusquiz: Hva er det eneste substantivet som på norsk er tillatt å bøye som hankjønn, hunkjønn og intetkjønn?

Kunstnerspire

Det er koselig å være pappa. Jentungen (12) og jeg trives i hverandres selskap. Jeg ser en god del av meg selv i henne, den litt sjenerte, skoleflinke, men også populære vennen ... også blir hun høy, men heldigvis ikke så høy som meg. Utseendet er en god blanding av moren hennes og meg, ingen av oss har fått lagt inn ekstra aksjer der. Gudene må vite hvor hun har arvet hårgenet fra.

Til tross for å være datter av to ingeniører, viser hun overraskende kunstneriske evner. Hun er veldig visuell, og kan tegne i timevis. For tida er det japanske tegneserifigurer hun tegner på fritida, men vi forsøker å strukturere det med litt organisert kunstskole for å stramme opp tegnedisiplinen.

Sist ble ett av verkene hennes plukket ut til å stilles ut i den kommunale kunstskolens juleutstilling. Og studien av en hånd er langt bedre enn jeg har kunnet tegne.

Julepynt

Bare et bilde fra førjulsgatene i Paris. Stormagasinet Galerie Lafayette pynter seg til jul. Stilfullt? Overdådig? Honning med sukker på?



Galerie Lafayette i førjulspynt

Julefilm

Noen foretrekker Hertuginnen og Hovmesteren for å komme i julestemning. Selv foretrekker jeg Die Hard eller Die Harder.

Tidenes julefilmer! Instant julestemning foran TV-en.

Portforbud for pensjonister

Jeg synes selv jeg har en ganske travel jobb. En god del reising og litt ukurante arbeidstider. Derfor gledet jeg meg til å få tid til å få unna litt juleshopping nå som juleferien snart står for dør. "Mandag ettermiddag skal jeg i hvert fall få unnagjort litt julehandling," sa jeg overmodig på jobben.

Men, pensjonister, altså. Her har de fri hele året, alle dager, hele dagen, alltid. Og så skal de ut å kjøre i annetgir kl 17 to dager før jul. De vimer forfjamsede rundt i små Toyotaer på trange parkeringsplasser, stopper helt opp før rundkjøringer, legger ikke merke til grønt lys og viser generell manglede på oversikt i juletrafikken. Mysende og kjempeforvirrede sinker de lett stressede familiefedre ute på nødvendige juleærender. I alldeles enorme mengder! Det virker som alle Norges pensjonister har funnet ut at de mangler en rømmekartong før høytida og *må* ut og kjøpe den nå, om kvelden, to dager før julaften.

Det første partiet som foreslår portforbud for pensjonister etter klokka 12 uka før jul har min stemme.

Julekurvkonkurranse

Hvem fletter årets mest intrikate julekurv?


Mitt bidrag

(For at folk ikke skal lure på hvorfor en voksen mann sitter og fletter julekurv i ensomhet i adventstida føler jeg at jeg må forklare at julekurvfletting er en pappa-datter-aktivitet hvor jeg også får utløp for min geometrifetish.)