Bonjour!

Jeg har litt sans for fransk formell høflighet. Den kunne vi gjerne hatt mer av i Norge. Fransk formell høflighet kombinert med fransk arroganse er dog litt mer uspiselig. Men høfligheten er fin.

Som nordmann stiller jeg på jobb ved 7-tida her i Paris, og da er jeg ganske alene. En og annen slenger av en norsk kollega har samme arbeidsrytme. Og så kommer de, da, de franske kollegene ut over morgenen ved 1/2 9 - 9-tida og er innom og håndhilser og utveksler trivialiteter. "Bonjour! Ça va?" Det er på en måte overfladisk, men de tar seg bryet om å besøke meg på kontoret mitt og kommenterer dagens nyheter og arbeidsplan. Det synes jeg er trivelig. Italieneren kommer ved 1/2 10-tida. Han sitter lange kvelder, dog.

Butikker er en annen greie. Paris er fylt av spesialforretninger. Tradisjonelt bodde bakeren over bakeriet, slakteren over slakteriet osv. Dermed er den historiske handlingen at du går inn i huset deres når du skal handle. Og da bør det være god kutyme å hilse. "Bonjour!" sier du til bakeren. Og alt viser seg å bli mye enklere for en utlending.

Og man hilser på naboene, selv om de er helt ukjente. Da enda mer høflig, som "Bonjour, madame!" eller " ... monsieur!"

Selv gikk jeg ut av en heis med 4-5 franskmenn en kveld ved 23-tida, og fulgte fransk kutyme: "Bon soir!" sa jeg beskjedent på vei ut av døren til de helt fremmede folkene. "Bon soir!" svarte samlingen av heispassasjerene hjertelig og unisont, uten sjenanse, bare glad for at en utlending hadde fattet nyansene.