mandag, juni 04, 2007

Gamle frukthager og gravsteder

Det følger en viss forpliktelse med å ta over en gammel frukthage. Folk har slitt og strevet for å bidra til husholdningens selvforsyningsgrad i mange år. Nå for tiden kan man jo gå og kjøpe hva man lyster på nærmeste kolonial. Ikke så for 50-60 år siden.

Så jeg har overtatt 3 epletrær, ett plommetre, diverse solbærbusker foruten noen hvite og noen røde ripsbusker samt stikkelsbærkratt. For å lære jentungen (11) om viktigheten av selvdyrking (og fordi hun synes det er litt gøy) har jeg i år også spedd på med tomater, mais, squash, broccoli og rosenkål. Samt chilipepper(!), mest for egen skyld. Jeg er litt spent på om det blir noe av den. Og dill, selvfølgelig, for sommerens rekesmørbrød.

Men nå må jeg bare innse at plommetreet trolig er døden nær. For noen år siden tok en alldeles våt snøstorm knekken (bokstavelig talt) på den ene halvdelen, nå har den andre halvdelen begynt med alvorlig skranting. Det er nesten ikke noen stamme igjen, men treet er utrolig nok grønt i år, også. Jeg vet ikke plommeslaget, men det er slike som blir gulrøde når de modner, ca. 25. august hvert år, alle på en gang. Gode spiseplommer; jeg tar dem med på jobben for å bli kvitt dem.

Ellers har det blåst friskt om Telemark museums Quislingutstilling i vår. Jeg har ingen meninger om det. Men jeg registrerer at Quislings gravsted på Gjerpen kirke, ikke langt fra min ringe bolig (med frukthage), blir pyntet med friske blomster hver vår.




Korrekt klippet Filippa (hehe ... tror jeg)




Plommetre som synger på siste verset ...




... men som fremdeles oppviser grønne og ungdommelige takter nå på våren!




Dill i motlys




Quislings grav 2. juni 2007.

Ingen kommentarer: