Med jernbaner hører også jernbanestasjoner. Det myldrende livet, reisestemningen, kioskene med mat og drikke, annonseringen av avganger og ankomster over fjerne høyttalere og klikkingen fra enorme informasjonstavler (det skal være mekaniske informasjonstavler). Duene som flyr oppunder taket. Folk som triller kofferter. I gamle dager lukt av kreosot og diesel, i dag er det blitt litt mer sterile forhold. Jeg har veldig gode minner fra Interrail-perioden av livet mitt. (Det begynner å bli en stund siden, dog ...)
Paris er bare ca. halvparten av London i størrelse, men har 2 av de 3 mest travle jernbanestasjonene i Europa. London har fått mye skryt for restaureringen av St. Pancras, som nå er blitt til St. Pancras International og tar i mot togtrafikk fra Europa. Det er blitt en gedigen katedral av en jernbanestasjon i glass og stål. Jeg har ikke fullt så sans for Gare du Nord, som er Paris' største. Men Paris' nest største stasjon, Gare St-Lazare har fremdeles noe av den klassiske damplokomotivfølelsen over seg. For tida er Gare St-Lazare under oppussing; jeg håper virkelig de gjør en like god innsats som britene har gjort med St. Pancras.
Se forøvrig International Herald Tribune's utmerkede artikkel om St. Pancras International.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar