I forlengelsen av min forrige bloggpost om beundring for fransk jernbanekunst:
Metroen i Paris er strengt talt ikke helt skinnegående. Flere av linjene går på gummidekk(!) Det er svært ulik grad av design og utforming av de ulike linjetogsettene; noen er tradisjonelle vogner som i London, mens andre er helt åpne fra front til akter. Du kan se hele vognsettet til ende, noe som kan være artig for å orientere seg om svinger o.l. Dessuten blir det bedre fordeling av plasser.
Linje 14 er av gummidekk-typen. Og den er av den helåpne typen - du kan se fra den ene til den andre enden av hele vognsettet.
Det som er spesielt med linje 14, er at den også er datastyrt. Det er ingen togsettsjåfør. Du kan sitte helt i front og se toget manøvrere seg gjennom Paris' undergrunn, helt automatisk. De er populære, for de er aldri i streik. I tillegg har de "personfisert" reisen ved at en datamaskin leser opp stasjonsnavnet og, hvis nødvendig, hvilken side av vognsettet du skal gå av på.
Den siste detaljen er litt søt, da, for de har laget vognsett både med mannlig og kvinnlig profil. De har guttetog og jentetog, til min datters (12) store forundring og forlystelse. Jentevognsettene opplyser med klar og feminin kvinnestemme hvor vi ankommer, mens guttevognsettene er mannlige brumlebasser som er en antydning mer snøvlete i stemmen når de annonserer ankomststasjonen.
Her om dagen overrasket et av de datastyrte, mannlige vognsettene på linje 14 meg med å si over høyttaleren at "Jeg er nå blitt forsinket, men har sendt en forespørsel etter en tekniker som skal løse det." :-)
Ikke helt HAL ennå, altså.
lørdag, januar 31, 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar