tirsdag, januar 27, 2009

Kjære franskmann!

Kunsten å forstå en nordmann som kommer på besøk til Paris:


  • Når du hører jeg er utlending, må du gjerne snakke langsommere.
  • Hvis vi begge er enige, trenger jeg ikke høre argumentene dine én gang til (jeg vet du bare er entusiastisk, men det er veldig uproduktivt).
  • Møtene begynner til varslet klokkeslett. Jepp.
  • Slutt med de evinnelige streikene, de fører ikke til noe likevel. Jeg vet det bare er en uttrykksform, men det er håpløst å måtte gå til fots i halvannen time for å komme til kontoret fordi kollektivtrafikken står.

2 kommentarer:

Vero sa...

Dårlige opplevelser i paris eller?

Stian sa...

Neida, kontinuerlig kulturell utligningsprosess. Jeg forsøker å tilpasse meg dem, de kan gjerne forsøke å gi litt tilbake.

Franskmenn er fine, de, men Norge er et lite land de ikke vet hvordan de skal forholde seg til. Det er bare ment som vennlige tips fra min side :-)