Krønsj!

Der overrasket jeg jævelen!

Jeg har verandakasser her i gamlelandet. Sirlig beplantet med stemorsblomster. OK, jeg har ikke akkurat grønne fingre, men jeg innser jeg bør være med å pryde nabolaget i den grad jeg kan. Så noen verandakasser med blomstrede farger hører med.

Under kveldens vanne- og skuddkniperunde blant stemorsblomstene oppdaget jeg ham, snikende rundt. En stor, feit og brun snegle som mesket seg med søte stemorsblomster.

Jeg vet ikke om dere har stemorsblomster i den huslige floraen, men jeg kan berette at man for å holde en god blomsterstand må knipe vekk alle tegn til frøsetting. Man tar (for min del) venstre hånds tommel og pekefinger og "kniper" av alle tegn til frø etter avsluttet blomstring. Dermed bruker ikke planten mer energi på frøbæring, men setter alle kluter til for å lage nye blomster. Ideelt for hageeiere. Når man kniper om stengelen for å fjerne det kommende frøet, oppdager man at stemorsblomststengelen er ganske sprø - faktisk ikke ulik selleristang i konsistensen.

Det var derfor jeg oppdagen brunsneglejævelen, også, her i skumringen. Den forsynte seg med en god bit stemorsblomstengel. "Krønsj!" hørte jeg, helt klart og tydelig, fra verandakassa, akkurat som om noen gnasket selleristang i min umiddelbare nærhet. Dermed hadde han avslørt seg selv, jævelen, og måtte dessverre (haha!) bøte med livet. Død, død!

Åskjé? Og 'øl? Eller O'Shea og "hull"?

Min lokale vinhandler her i Paris heter Augé. På mitt stakkarslige fransk uttales det "åskjé", med trykk på "é"-en.

Det er først når man ser på Champions League-finalen med fransk kommentator at man oppdager at Manchester United-spilleren O'Shea heter "åskjé" på fransk.

Så, de har noe felles, franskmennene og britene. Enten er det like ord, uttalt forskjellig, eller så er det forskjellige ord, uttalt likt. Det merkelige er at jeg ikke reagerer på engelsk med fransk aksent lenger. At engelsk på fransk "'øl" (de har en liten pause foran "øl", en undertrykt klikkelyd) egentlig betyr "hull" (på norsk "skrog" - vi snakker båt), er plutselig blitt dagligtale. "Zink abut ze 'øl!" ("Think about the hull") er plutslig blitt helt kurant engelsk for meg.

Jeg er blitt språkforrvirret.

Skatt for de dumme

Dagbladet på nett klinker til med viktige verdensnyheter igjen. Kveldens hovedoppslag er premiepotten på en lottokonkurranse.



Jeg minner igjen om at alle former for lotto er en ekstraskatt for de som ikke kan matematikk. Men folket vil tydligvis ha brød og sirkus.

Full pupp for gravende journalistikk

Jeg har Nettavisen som bokmerke i nettleseren min. Det er mest en nostalgisk greie, fra den gangen de serverte ferske nyheter. Jeg ser den er blitt mindre og mindre besøkt.

Det har kanskje sin naturlige forklaring? I min daglige oppdatering av hva som skjer i hjemlandet Norge, er ikke nyheter om "pupp" min første prioritet. Men i dag knaker omtalte Nettavisen til med ikke mindre enn 3 nyheter om pupper på sin førsteside.

Jeg skjønner jakten på klikk og annonsører kan være slitsomt for tida, men det må vel være grenser for hva man er villig til å skrive om for å nå lesere? Eller, når jeg tenker meg om, det ser ikke slik ut.

Er det ikke høyskoleutdanning som er nødvendig for å kalle seg journalist? Er man villig til å gjøre hva som helst for å beholde jobben? Å være stolt av sitt yrke er tydligvis en utdøende dyd ...

Spisetider

Hvor lang tid bruker du på å spise og drikke daglig?

For min egen del tipper jeg 10 minutter frokost, 30 minutter lønsj og 25 minutter middag. Legg til to kaffepauser på 10 minutter og noen glass vann, og jeg sitter igjen med rundt 80 minutter.

Da er jeg i godt selskap. I følge International Herald Tribunes lørdagsartikkel om måltidsvarigheter og økonomisk vekst bruker gjennomsnittsnordmannen 81-82 minutter daglig på å spise og drikke. Det er langt mindre enn den gjennomsnittlige franskmannen Jean-François, som bruker 135 minutter, altså nærmere en time mer enn meg.

Mens måltider i Norge gjerne er for å bli mett, er franskmennene veldig bevisste på at mat er en sosial greie. Det prates og diskuteres. En kaffe kan drøyes i det uendelige for å få en anledning til en god prat.

Men tilbake til artikkelen, så ser det ut som det er en sammenheng mellom den samlede varigheten på dagens måltider og landets økonomiske vekst. Jo mindre tid brukt på spising, desto høyere økonomisk vekst. Her skal man være forsiktig med korrelasjon og kausalitet, men det er ikke tvil om at franskmenns hang til uendelig lange samtaler av og til kan virke som bortkastet tid for noen og enhver ...