God jul!

Nå kan jula bare komme! Jeg har vaska gølvet og pynta tre, men ikke børri ved. Også har jeg sett Die Hard om igjen. Tidenes julefilm! Ingenting skaper slik julestemning.

I morgen rykker hele familien inn, og det er mitt ansvar å lage sprø svor. God jul til alle der ute!

Weinachtsmarkt

Som Frøken Makeløs korrekt påpekte, kan det å reise i jobben være en blandet glede. Selvfølgelig er det både nyttig og artig å møte kolleger fra andre steder på kloden og å se nye steder, men det er ofte lange dager og ukurant arbeidstid. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger vekkerklokka har ringt 04:15 for å kunne rekke første fly til Europa. Og å komme hjem fra jobbreise 01:15 natt til lørdag ødelegger fort helgen.

For å veie opp for ulempene som følger med, gjelder det å forberede oppholdet på gjestearbeidsstedet best mulig. Da kan man få litt kvalitetstid ut av en frikveld. Mine tips for å få best mulig fritidsopplevelser ut av en jobbreise er som følger:

1. Reis lett, helst kun håndbagasje. Du sparer tid på flyplasser og ved annen forflyttelse. En flyhyllestørrelse bag med skulderstropp er etter min mening det mest fleksible.
   
2. Velg et hotell i sentrum. Sats heller på offentlig transport til og fra jobbstedet.
   
3. Ta med kart, både oversikts- og detaljerte. Jeg bruker utskrifter fra Mapquest. Ok, det betinger selvfølgelig at besøksstedet har kommet til et utviklingsnivå hvor digitaliserte kart er tilgjengelige.
   
4. Sett deg inn i offentlige kommunikasjonsmidler. I London, f.eks., har Transport for London egne oversiktskart for å komme seg rundt.
   
5. Google besøksstedet. Kanskje det skjer noe spesielt?
   

Det var ved å følge punkt 5 jeg oppdaget at Aachen er en berømt juleby og har et meget populært julemarked som det går an å besøke etter arbeidstid. Glühwein og heit bratwurst smaker utmerket når temperaturen er 3 grader og det blåser ganske friskt.


Inngangen til julemarkedet.

Stinn brakke foran Glühwein-serveringsbrakka

Helårs julebutikk!

Med kjappe steg rakk jeg også en omvisning i Aachen domkirke. Gotikkens høyalder, med neste 30 meter under taket.

The good, the bad and the ugly

Denne filmen er en av de som står seg best mot tidens tann, etter min mening. På mitt dvd-eksemplar tar det 10 minutter og 5 sekunder før den første replikken faller. Det var sikkert et veddemål i regirommet :-)

Gråværshelg

Jeg har vært helgepappa denne gråværshelgen. Husets jentunge (11) er snill og grei, men kjeder seg forståelig nok når regnet øser ned ute og venninnene ikke bor rett i nabolaget.

Men det finnes da brettspill for en slik dag. Vi har kost oss med varm sjokolade, Penzum og Rummy.

Også har vi forsøkt oss litt med å sette frimerker i album. Tanken er at en dæsj systematikk, en klype estetikk og en bit geografi skal skape interesse for hobbyen.

Jeg har pludret om dagens utvalgte frimerkemotiv i andre fora tidligere. Jeg er ikke ukjent med at mange land driver litt spekulativ frimerkeutgivelsespolitikk, men jeg fikk litt hakeslipp da jeg oppdaget frimerket utgitt av Ekvatorial-Guinea, gjengitt under.



Ekvators sønner har brukt en skøyteløper fra olympiaden i Innsbruck i 1976 til å pryde ett av sine frimerker. Med djevellue og det hele. Er det en norsk landslagsløper, mon tro? Ellers tviler jeg på at det er så mange innbyggere i Ekvatorial-Guinea som har noe forhold til lengdeløp på skøyter.

Også har jeg ryddet litt i gamle bilder, og kom over et fotografi jeg tok av en nyhet på tekst-TV for en stund siden. En ganske sensasjonell nyhet, faktisk. Jeg må si jeg av og til lurer på norske velgeres prioriteringer. Man skal ikke undervurdere forholdet til kjæledyr.



Eller er det bare den gamle kjøkken-TV-en min som begynner å fuske i tekstmottaket? (Og hvis du lurer, ja jeg pleier å være oppe på den tida.)

Også har vi lagt over musikk på jentungens W910i. Musikksmaken hennes varierer fra Elvis via Øystein Sunde via The Beatles til ABBA. Så lenge Elvis og Beatles er med på lista, er pappa fornøyd.

Accidental tourist

Har du lest boka? Den begynner å bli en del år, nå. Anne Tyler skreiv
om den lett tafatte og håpløse Macon Leary i The Accidental Tourist. Nærmeste genre er vel en romantisk komedie. Sommerferielitteratur.

Uansett, den lett tafatte og håpløse Macon lever av å skrive reisehåndbøker for folk som må reise i jobben, men som hater reising og helst vil være hjemme. I første rekke selgere. Boka treffer meg litt av og til. Særlig når det gjelder avsnittene med råd om kleskode.

Macon anbefaler en mellomgrå dress. Den går til alt, fra bedriftsbesøk via festmiddag til begravelse. Nå er ikke min profesjon så selgerrettet som Macons publikum, men etter en del år med stresskoffert på tur, er det utrolig hva man kan få til med litt kreativ pakking.

Frøken Makeløs overdrev noe i sine reiseforberedelser (du kan regne med å ha anledning til å kjøpe tøy i løpet av en 14-dagers periode, frøken ...)

For en 4-dagers tur reiser jeg greit med kun håndbagasje på fly. Ha på deg

• Mørkspettet bukse
  
• Mørkstripet skjorte
  
• Krøllfri dressjakke (min er i mørkegrønn cordfløyel)
  
• Sorte, nypussede Goretex-sko (greie til middag, greie til fabrikkbesøk i regnvær)
  
• Pass
  
• Billetter
  
• Mobil
  
• Slips i lomma
  

I stresskofferten går det

• 2 nystrøkne skjorter (ta en sjans på at én går an til gjenbruk)
  
• 4 truser (jockey-utgaven hvis det blir trangt i kofferten)
  
• 2 par strømper
  
• 1 ekstra bukse (i tilfelle uheldig søling)
  
• Sammenleggbar paraply
  
• PC
  
• PC-lader og engelsk strømadapter
  
• USB minnepinne
  
• Toalettartikler i en 1-l pose
  
• Kompakt digitalkamera
  
• Lommepakning med papirtørkler
  
• Hodepinetabletter
  
• Visittkort
  

Jeg er klar!

Iron man

Jeg skjemmer meg ikke for å innrømme det: Jeg liker å stryke skjorter - det vil si mine egne. Det er visst bare Arne Olav Brundtland og jeg som gjør det. Men det er mange! tiltalende punkter ved å stryke sine egne skjorter.

• Det er et hederlig mannfolkarbeid å ordne i heimen selv


• Det inkluderer verktøy


• Man ser resultatet straks


• Det lukter godt


• Det gir tid til meditasjon


• Jentene synes det er tiltrekkende


• Man har en unnskyldning til å ha på TV-en


• Man kan bevilge seg en brun en

Prøv, du, også! Dampstrykejern er et must. Beregn 7-8 minutter med lange ermer, 5-6 minutter med korte.

Juleøltesten 2007

Like sikkert som julegatene tennes i byen, samles vinklubben til årets blindtesting av polstyrke juleøl. 17 ulike slag stod på lista. Det var 11 godt voksne mannfolk som også i år tok tak i denne utfordrende oppgaven med stor seriøsitet. Og resultatet ble ...

Plass	Bryggeri	Øl	Poeng
1	Mack	Juleøl	6.8
2	Haandbryggeriet	Nissefar	6.5
2	Ringnes	E.C. Dahls juleøl	6.5
4	Borg	Juleøl	6.5
5	Borg	Fredrikstad juleøl	6.3
6	Nøgne Ø	Julesnadder	6.1
7	Aass	Juleøl	6.0
8	Haandbryggeriet	Nissemor	5.9
9	Hansa	Ekstra vellagret julebrygg	5.8
10	Lervig	Vellagret julebrygg	5.7
11	Hansa	Juleøl	5.1
11	CB	Juleøl	5.1
13	Ringnes	Juleøl	4.9
14	Ankerveien	Juleduken	4.5
15	Brasserie du Bocq	Regal Christmas	4.4
16	Nøgne Ø	Underlig jul	3.6
17	Nøgne Ø	God jul	2.9

Mikrofiber

Jeg har sett lyset! På siste Harrytur kjøpte jeg en pakke med mikrofiber vaskekluter. "Tørkes lett over smussede flater." "Ved særlig fettede og møkkete flater vris kluten lett i varmt vann før påføring." Heh. Liksom, liksom.

Men det virker, faktisk! I dag fikk baderommet gjennomgå med lyseblå mikrofiberklut. Dette kan jo nesten bli vanedannende! Barberskumrester og tannkremsprut forsvant som dugg for sol. Speilet ble ... øh ... speilblankt. Dette må vi gjøre igjen!

Roma

Unnskyld for manglende deltakelse i bloggverdenen denne uka - hele uka gikk med til tjenestereise i jobben.

For første gang i mitt liv besøkte jeg Roma. Nå ga ikke møteprogrammet så mye rom for sightseeing, men mellom møteslutt og fellesmiddag den ene kvelden hadde jeg to timer til rådighet. En fantastisk by! Jeg langet ut i novemberkvelden med to mål for øyet: 1) Kjøpe en skikkelig parmesanost til min søster (som er italofil) og 2) Se Colosseum. Og jeg klarte begge :-)

Å tenke på at romerne klarte å lage et slikt samfunn med bygninger, kunst og kultur, mens vi nordmenn fremdeles levde i den eldre jernalderen gjør meg ydmyk.

Kameraet til E50-en min med nattmodus er ikke all verdens tess. Beklager.

Mer fra news III: Prosedyrer

Jeg arbeider altså i et herværende, multinasjonalt industrikonsern. For å få ting til å gå rundt etter firmaets ønsker, har vi et sett med interne regler. Reglene må skrives av noen. Jeg har til tider hatt denne rollen. Vi har "policies", "guidelines" og "standards". Jeg har skrevet hvordan andre, medtilsatte, bør oppføre seg for å tilfredsstille konsernets krav til sin arbeidsstokk. Det lar jeg ligge her.

Men så har også NSB. Det følgende er en klassiker over hvordan man skal underrette sine medansatte om ønsket oppførsel. Dette er Norges Statsbaners Hovedsstyres sirkulære til det uniformsberettigede personalet i 1962. Følg med, følg med:

«Det viser seg at slitningsterminen for sommerjakke og ekstra bukser for en del tjenestemenn ikke faller sammen. Man har derfor etter behandlingen i uniformsutvalget bestemt at hel sommeruniform - jakke og bukse - første gang etter 1/1-1962 skal leveres ved forfall av slitningsterminen for sommerjakke. I de tilfelle ekstrabuksen (sommerbuksen) forfaller til levering mer enn 12 måneder før terminen for sommerjakke, utleveres imidlertid sommerbuksen etter slitningsterminen. Vedkommende får dessuten ny sommerbukse med avkortet slitningstermin sammen med sommerjakken når denne forfaller til levering. Forfaller derimot sommerbuksen til levering 12 måneder eller mindre før terminen for sommerjakken, forlenges terminen for sommerbuksen, og denne utleveres da først sammen med sommerjakken.»

Herved er dere informert!

Mer fra news II: Lillesand

Vi hadde campingvogn i Lillesand en del år ...

--8<--

Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men påsken medbrakte minner om en heller spesiell opplevelse i Lillesand for et par år siden. I Lillesand, langs Europavegen, ligger det et bra gatekjøkken. Jeg var på veg hjem i påsken for et par år siden, og stoppet for en burger. Etablissementet var sparsomt besøkt. Like foran meg parkerer en leiebil i lavere prisklasse fra Hertz, og en liten, korpulent, men ulastelig antrukket mann kommer ut. Blanke, sorte sko, press i buksa, høyhalset genser og fjong dressjakke. Jeg entrer gatekjøkkenet i hælene på mannen. Det er bare én ekspiditrise tilstede, jeg er kunde nummer to, og jeg blir stående og observere situasjonen.

Lokalet oser av steiking og frityr. Den lille, korpulente herren står lenge og lar blikket gli over menyen, som er glorete nærværende over hodet på ekspiditrisen. Jeg studerer menyen parallelt for meg selv. Grillpølser, bratwurst, stor og liten pommes frites, burger, cheeseburger, baconburger, frityrstekt kylling og løkringer. Ymse
menyer med ulike kombinasjoner av fett og karbohydrater. Jeg bestemmer meg for en 200 grams cheeseburger med ost, og jeg kjenner vann i munnen. En grønn Farris ved siden av hadde vært topp. Det har gått en viss tid hvor ingen har sagt noe og jeg fantaserer om mat, og konsentrasjonen glir over til kundeforholdet foran meg igjen. Den lille, korpulente tier fremdeles en god stund før han åpenbarer sin røst på overraskende, men perfekt riksmål. Jeg hadde ventet meg sørlandsk, og blir noe overrumplet.

Liten, fet herre                  : Har dere noe vegetarmat?
Ekspiditrise (noe overrasket)     : Eh?
Liten, fet herre                  : Har dere noe vegetarmat?
Ekspiditrise (ser opp på menyen)  : Vel ... um ... nei?
Liten, fet herre                  : En salat eller noe?
Ekspiditrise (vurderer kinakålen) : Nei ... egentlig ikke ...
Liten, fet herre                  : Neivel.

Stillheten senker seg. Lenge. Noen engler passerer frityrgrytene. Bilene suser forbi på E 18.

Liten, fet herre                  : Nei, da, så.

Stillheten senker seg igjen over lokalet. Tiden går. Jeg hører tydelig girskiftet fra en semitrailer som forsvinner i det fjerne, og en måke skriker i nærheten utenfor. På bensinstasjonen i nærheten er en kar i full sving med å fylle luft i nylig påsatte sommerdekk. *pfft* *pfft* Det nærmer seg forholdene i et finsk TV-teater. Jeg kjenner svettedråper i pannen. Noen må snart bare si noe. Jeg er på nippet til å bestille utenfor tur når den lille, korpulente plutselig kremter. Jeg forkaster tanken min om en bestillingssklitakling, svelger og tier stille. Dekkskifteren fortsetter sin gjerning ufortrødent. *pfft* *pfft* Påsketurister på veg hjem eller hvorhen jeg ikke vet svisjer forbi på E 18. Mangelen på konversasjon i lokalet nærmer seg stadiet påtrengende og jeg nærmer meg tilstanden skrekkslagen. Matlysten begynner å forsvinne. Den korpulente studerer fremdeles menyen.

Liten, fet herre (omtenksomt)     : Nei...vel.

Og, etter enda ett minutt eller to i stillhet, sånn helt uten videre eller nærmere forklaring, forlater han gatekjøkkenet i absolutt taushet. Ekspiditrisen har tydligvis opplevd litt av hvert når det gjelder eksentriske kunder, for hun spør meg umiddelbart om hva jeg skal ha. Helt uten nøling eller annen erkjennelse om det absurde forspillet. Hadde jeg kjent min besøkelsestid, skulle jeg selvfølgelig spurt om vegetarmat, men jeg var for oppskaket. Jeg erindret ønsket om en cheeseburger, og mumler fram bestillingen mens jeg snur meg for å se den lille, korpulente kjøre ut fra parkeringsplassen i sin Hertz-finansierte Opel Corsa.

Heldigvis tok det såpass lang tid med 200-grammeren at jeg fikk samlet meg, og maten smakte. De har gode burgere i Lillesand.

Mer fra news I: Kollega Sandra

Dette er en kjærlighetserklæring. Sandra er en suveren kollega. Hun er flink, søt, pliktoppfyllende og samvittighetsfull. Morsom og seriøs når det trengs. Kunnskapsrik. Tør å gå med hæler med klakkelyd. Men en ting må sies: Hun eier altså ikke stedsans. Overhode.

«Ta til høyre i krysset og kjør rett fram 9 km,» sa jeg. Hun hadde knapt kommet en snau kilometer avgårde før hun måtte ty til mobiltelefonen. «Nå er jeg like ved dette skiltet, er jeg snart fremme,» spurte hun. «Neinei,» sa jeg, «bare fortsett! Det er langt igjen.» 5 minutter går. Telefonen ringer igjen. «Nå er jeg ved bensinstasjonen,» meddelte hun. «Kjør bare videre,» sa jeg, «det er fremdeles et godt stykke. Rett fram.» Grmpf. Har ikke jenta kilometerteller? Telefonen ringer igjen. I den følgende -- heller usammenhengende -- åstedsbeskrivelsen («det går en mann her med en hund») kjenner jeg, til alt hell, igjen en grønn trafokiosk. «Ja, da er du snart der,» sier jeg, «ta til venstre, og så første til høyre. Deretter er det 300 meter, og et rødt hus på høyre hånd.» Hun har tydligvis såvidt fått bilen i andre gir, for knapt 20 meter etter høyresvingen finner hun det røde huset. Tror hun. Et eller annet rødt hus er det i hvertfall. Det er jo ikke så lett å se for seg
forskjellen mellom 20 og 300 meter, helledussen. Ny telefon følger. «Er det her, Stian?» «Neinei, lenger ned i gata,» må jeg si. Jeg får et plutselig beslutningsvegringsanfall om det er best at jeg holder meg ved telefonen for å kunne assistere henne de siste 280 metrene eller om jeg heller burde stille meg i gata og fekte med armene. Mens jeg funderer på hva som er lurest, ser jeg ut av vinduet mitt
og observerer at hun passerer huset mitt i frisk fart i dét hun kjører forbi! Jeg hiver meg på telefonen og får manøvrert henne tilbake.

Vi kom bare 15 minutter for seint til møtet.

Blogging kontra news og The Beatles.

Egentlig kom jeg litt seint inn i dette med blogging. Den tida jeg var mest aktiv på internett, i 90-åra, var ikke blogg oppfunnet. Mitt medium var news. Jeg startet ... um det var vel rundt 1992. Litt som blogg, men mye åpnere, og med et mye mer ... øh, vel, usensurert persongalleri. News avgikk med døden fordi det var for demokratisk. Det ble for mange tullinger der, rett og slett. Vel, historie er historie.

Men det forgangne news er søkbart via web. Google kjøpte Dejanews (som nå bare er en re-direction til Google), som arkiverte news. Og der er det mange historiske perler.

Vel, mine bidrag har vært beskjedne, men jeg fant denne historien da jeg kikket i bakspeilet:

--8<--

Husets femåring er blitt seksåring og utvider stadig sine horisonter. Nylig har hun oppdaget pappas platesamling. Ut med Mummi 1 og 2 samt Kardemommeby, inn med Beatles og Kinks. Pappa har ikke kommentert endringen i platerepertoar, men er selvfølgelig lutter velvilje. God musikksmak skal ikke motarbeides. Særlig Beatles' "1" er i skuddet for tida. "Sjilåbsju, jejeje" synges for full hals i stua ettermiddag på ettermiddag.

Mysteriene til fjernkontrollen til CD-spilleren er løst, og favorittsporene spilles gjerne 5-6 ganger i repetisjon. Nylig falt hun i staver over "Yesterday", som hun faktisk lytter til i stille andektighet. Paul synger melankolsk om sin tapte kjærlighet, og jentungen lytter intenst i alldeles stillhet.

Etter n-te runden med gårsdagens problemer kom hun ut til pappa på kjøkkenet, som spørrende og lavt nynnende kikket opp fra sin rydding i oppvaskmaskinen.

«Pappa, hva heter den melodien?»
«Yesterday. Det er engelsk og betyr "i går",» sa jeg.
«Åja.» Tenkepause.
«Synes du den er litt trist?» spurte seksåringen.

Vel, hvordan forklarer man kjærlighetens problemer for en seksåring?

«Ja, jeg tror han er litt trist,» prøvde jeg, «liker du den allikevel?» «M-mm,» sa seksåringen og gikk tilbake og skrudde opp volumet.

167-671

Jeg klarer ikke å glemme tall. Det er en forbannelse. Ikke at jeg har pugget pi med så-og-så mange siffer, eller noe slikt. Men gamle telefonnumre, bilskilt, bankkontoer ... Helt ubrukelig informasjon. Antall timer pr. år, spør du? 8760, svarer jeg. Blir ikke kvitt det.

Så da jeg kjørte drosje i dag, kjente jeg straks igjen kilometerstanden, 167 671. Hm? Ringer det ikke en bjelle hos deg, også?

Det er selvfølgelig draktnummeret til en av B-gjeng karene i Donald.

Slutt med det, Petter!

Jeg har bodd på min andel av hotellrom. Jobbforskyldt. Noen av dem tilhører Choice-kjeden. Der er Petter Stordalen engasjert miljødirektør og har installert sparedusjer. Men sjelden har jeg bodd på så varme rom som på Choice. 23 grader rett som det er. Umulige å få sove i, jeg som er vant til å sove for åpent vindu året rundt. Full utlufting er nødvendig på hvert eneste Choice-hotell jeg overnatter på.

Men sparedusjhode har han installert, Petter. Jeg, som vanligvis klarer meg med 2 1/2 minutter i dusjen, i høyden, må nå stå i 5-6 minutter for å få skylt ut sjampo av håret. Dessuten har jeg sånn billig, uutskylt såpefølelse over hele meg resten av dagen.

Konklusjonen min er at Petter har det alt for varmt på rommene sine, men at spinninga går opp i vinninga med disse sparedusjhodene. Man blir ikke våt under dem, og må tilbringe mye lenger tid på morgentoalettet. Slutt med disse sparedusjene, Petter!

Det ringes ...

*sukk* Så ringer de igjen da. Markedsundersøkelse. Hvorfor innbiller alle disse meningsmålingsbyråene seg at jeg gjerne vil bruke fritida mi til å hjelpe dem med å tjene penger?

Denne gangen var det attpåtil en talemaskin. Det gikk en faen i meg, så jeg trykksvarte at jeg er en 88 år gammel dame som er ekstremt interessert i fotball, jeg aner ingenting om noen hovedsponsorer i tippeligaen, ihvertfall ikke at Hafslund er hovedsponsor for Vålerenga, og hvis det er slik, er det helt klart en negativ allianse for begge parter. Dessuten vet jeg ikke om jeg er kunde av Hafslund. Så det! Talemaskinen takket så mye. Hahaha!

Reservering mot markedsundersøkelser nå! Inntil det skjer er taktikken min å lage mest mulig dævelskap, slik at undersøkelsene deres er helt bortkasta. Skal vi danne en sivil ulydighetsgruppe?

Ah, det er så deilig å kunne legge på telefonrøret med et smil om munnen.

Høst og gamle minner

Så spankulerer man på gamle stier igjen og tenker over fortida.

Flørt?

Det er tid for bilpolering igjen. Så jeg kjørte til min lokale vokspusher (lokal Statoil-stasjon) for å gå til innkjøp av polérgarn og -voks, sammen med lørdagsavisene.

Etter å ha vurdert Turtle mot Autoglym og falt ned på sistnevnte, beveget jeg meg mot disken, dypt konsentrert om dagens forestående gjerninger og Dagbladets forside, og legger varene på disken. Da er da butikkens ekspeditør, en blondine i 30-åra, lener seg framover disken og sier "Åh, kan du ikke ta min, også, da?" Befippet svarer jeg "Øh?" "Mazdan min står like bak vaskehallen," sier hun med et smil før hun drar avisene under strekkodeleseren. "Eh, jeg er redd Volvon min tar hele dagen," svarer jeg intelligent, betaler og går.

Det var en flørt, var det ikke?

Verdens kuleste plateomslag?

VG holder en avstemning om Tidenes kuleste album cover. Mye rart og historieløst å lese i kommentarfeltene.

Etter min mening må Hipgnosis feie banen med konkurrentene.

Det mest klassiske er vel Pink Floyds The Dark Side of the Moon, men min personlige favoritt er 10ccs Bloody Tourists. Også har jeg bestandig vært svak for omslaget til Genesis' A Trick of the Tail.

Fugl i huset

Jobben medfører en del reising. Derfor er det vanskelig å ha husdyr. Jeg er glad i hunder, men å stadig spørre familie og bekjente om hundepass er et slit. Jeg forsøkte akvarium en stund (takk, Aage!), men etter en 9 dagers tur til Spania oppdaget jeg Darwin i praksis. Det var bare noen hardføre neontetraer, pansermallen og ansistrusen som overlevde.

Men, i dag, da jeg kom hjem, flakset det plutselig en fugl rundt på kjøkkenet. En kjøttmeis, sånn helt uten videre. Både fuglen og jeg var lettet da jeg åpnet vinduet og den fant veien ut.

Etter en del detektivarbeid oppdaget jeg at jentungens vindu i 2. etasje hadde stått i vippeposisjon. Det er jo kurant å reise fra huset med tilgang til litt friskluft? Men tydligvis var det nok for kjøttemeisen til å komme inn. Døra til barneværelset stod så vidt på gløtt, men fuglen har da tydligvis fløyet (hehe, den gikk vel ikke trappa) ned til første etasje, og der har den slått i hjel dagen. Den hadde bæsjet på skinnsofaen, turnet i blomsterpotta og spist godt av peanøttene som stod framme etter festen på fredag ... skjønt det ble vel lørdag, til slutt.

Uansett, det var godt å se gleden til fuglen, der den satt i høyttalertrekket oppunder taket på kjøkkenet, da jeg åpnet vinduet. Svisj, ut. Trolig på jakt etter en vannpytt for å dempe peanøttørsten.

Jeg tror fremdeles jeg står over husdyranskaffelse i den nærmeste framtida.

Albufeira

Mine foreldre feiret gullbryllup i år, og spanderte ferietur på barn og barnebarn til Albufeira i Portugal. Det er jeg veldig takknemmelig for!

Jeg var i Portugal for en 15 års tid siden, og turismen i Albufeira har økt sterkt. At portugiserne også har fått tatt stor del i europeisk velstandsøkning synes jeg er fint. Litt synd med tapt turistjomfrudom for oss ferierende, men sikkert bra for portugiserne.

På slik sol- og standferie pakker jeg ikke speilrefleksen, men reiser med min gamle, kompakte Olympus C-5060. Du verden så fort tida går når det gjelder digitalt fotoutstyr! 5060-en er alldeles foreldet.



Stilstudie i Albufeira. Parabolen hører med ...



Strand finnes det masse av i Albufeira.



Det går an å bygge stilfullt nytt, selv i et turistpressområde. Pipeutformingene, både på gamle og nye bygg, er en studie verdt.



Kirken i Albufeira.



Soloppgang på Albufeirakysten (ja, jeg er A-menneske :-)

Nordiska akvarellmuseet

... ligger på Tjörn utenfor Stenungsund, ca. en time sør for Strömstad. Skaff deg et kulturelt alibi for Harry-turen! De viser britiske akvareller fra perioden 1640-1860 fram til 9. september.

Ellers var jeg på Tate Britain's akvarellutstilling av J.M.W. Turner i sommer. Fantastisk! Sponset av BP, gratis entré. Du trenger bare en undergrunnsbillett.

Turner var forøvrig professor i perspektivtegning(!) ved Royal Academy. Slikt gleder en gammel reallinjegymnaselev med projeksjonstegning som valgfag. (Å, ja, jeg kan isometri og militærperspektiv, også ... Hm. Hvorfor finnes det ikke Wikipedia-artikler om det?)

Helgelandskysten sommeren 2007

Utrolig! Det var 27-30 grader hele uka! Jeg tror ikke jeg kommer til å oppleve Helgelandskysten i denne tilstanden igjen.

Nær Osen i Nord-Trøndelag.

Nær Osen i Nord-Trøndelag.

De syv søstre.

Rødøy.

Utsikten fra Motell Napoli i Sandnessjøen. Vaskehallen til Shell og de syv søstre. Hva gjør man når man har midnattssol? Jo, man vasker bilen 23:30.

Um ... bildet er tatt fra Grønsvik fort. Men hva het fjorden ... ?

Svartisen. En klassiker. Turen til Engenbreen (tungen ned til sjøen) anbefales!

P2

I dag kjørte jeg med en drosjesjåfør som hadde bilradioen på P2! Utrolig!

Dog, entropiens lover må oppfylles, så seinere på dagen fikk jeg skyss med alle drosjesjåførers klisjé, en brautende FrP-bergenser som kjørte som om han hadde stjålet bilen.

Det var fint vær i Bergen, dog.

Gamle frukthager og gravsteder

Det følger en viss forpliktelse med å ta over en gammel frukthage. Folk har slitt og strevet for å bidra til husholdningens selvforsyningsgrad i mange år. Nå for tiden kan man jo gå og kjøpe hva man lyster på nærmeste kolonial. Ikke så for 50-60 år siden.

Så jeg har overtatt 3 epletrær, ett plommetre, diverse solbærbusker foruten noen hvite og noen røde ripsbusker samt stikkelsbærkratt. For å lære jentungen (11) om viktigheten av selvdyrking (og fordi hun synes det er litt gøy) har jeg i år også spedd på med tomater, mais, squash, broccoli og rosenkål. Samt chilipepper(!), mest for egen skyld. Jeg er litt spent på om det blir noe av den. Og dill, selvfølgelig, for sommerens rekesmørbrød.

Men nå må jeg bare innse at plommetreet trolig er døden nær. For noen år siden tok en alldeles våt snøstorm knekken (bokstavelig talt) på den ene halvdelen, nå har den andre halvdelen begynt med alvorlig skranting. Det er nesten ikke noen stamme igjen, men treet er utrolig nok grønt i år, også. Jeg vet ikke plommeslaget, men det er slike som blir gulrøde når de modner, ca. 25. august hvert år, alle på en gang. Gode spiseplommer; jeg tar dem med på jobben for å bli kvitt dem.

Ellers har det blåst friskt om Telemark museums Quislingutstilling i vår. Jeg har ingen meninger om det. Men jeg registrerer at Quislings gravsted på Gjerpen kirke, ikke langt fra min ringe bolig (med frukthage), blir pyntet med friske blomster hver vår.




Korrekt klippet Filippa (hehe ... tror jeg)



Plommetre som synger på siste verset ...



... men som fremdeles oppviser grønne og ungdommelige takter nå på våren!



Dill i motlys



Quislings grav 2. juni 2007.

Bilvask, padder og grågås

Det er jo blitt en alldeles tidlig vår!

Helgen ble stort sett brukt til bilpleie. Hjulskift, vask, polering og støvsuging. Min ringe bolig er ikke langt unna innsjøen Børsesjø, et kjent fuglereservat. Jeg har derfor den årlige gleden av å hilse grågjessene velkommen. Skjønt, det er et flyktig øyeblikk de flyr over tomta mi før de går inn for landing blant strå og annet grønt (for alt jeg vet). Eh ... poenget her er at det vrient å polere bil og fotografere grågås-formasjoner på himmelen samtidig. Svisj, så er de forbi. Men en fin trekantformasjon hadde de.

Men der, midt i blant bilpolering og skranten vårsol, fant også en velvoksen padde anledningen til å hoppe rundt på veradaen (tm). Jeg ble litt forvirret, for jeg har ingen paddedam sånn i nærheten, men der, 5 trappetrinn opp fra hagen, hoppet plutselig ei overferm padde 2 ganger rundt verandaen (tm). Vel, det er ikke så mye å gjøre med det, uten å ønske den lykke til videre.

Åh, også fikk jeg en telefon fra en fjern slektning som ønsket å vite mer av en av våre felles forfedre ... eller egentlig ...mødre. Min tippoldemor, som var etterspurt, het Inger Marine, og jeg var glad over å kunne fomidle at hun ble gammel (93 år) og formodentlig hadde fine dager, så lenge hun levde.



Blåveis i nabolaget.



Uventet padde på verandaen.



Nypolert Volvo.



Kisten til Inger Marine.

Påsken er over

Ikke noen bilder denne gangen -- foreløpig, ivhertfall. Det var mye fint vær, men, som de fleste sikkert har fått med seg, tildels kraftig vind i fjellet i Sør-Norge.

Som stemningsrapport fra 960 moh. på Haukeli kan jeg melde om halvannen meter snø, klisterføre og skare som var hard som fy. Det er sjelden en mann på 115 kg ikke setter merke etter seg når han går i skistøvler på snøen. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd før.

Og i dag starter tippeligaen! Jeg krysser fingrene for Odd. Aage behøver ikke legge igjen anonyme kommentarer med heiing på Viking.

Cardiff -- og om walisisk.

Hvis man er i Cardiff, er det som regel på grunn av en fotballkamp. Men det var ikke jeg. Jeg var besøkende på Cardiff University. Og, litt usikker, forsøkte jeg å lodde oppgangen mellom når man snakker engelsk og når man snakker walisisk. Men tilbakemeldingen var klar: Walisisk er bondespråk. Universitetsspråket var engelsk.

Men folk flest, da? Vel, er du født i Cardiff, snakker du mest trolig engelsk.

Så jeg ble ikke så mye klokere. Severdigheter i Cardiff? Nja, de har en pittoresk markedshall, men ellers er det lite minneverdig.

Åpent brev til MMI

To: firmapost@mmi.no
Subject: Gjentagende oppringning

Hei.

Denne uka har jeg blitt ringt opp av dere 5 ganger. Det begynner å bli litt slitsomt, så jeg vil gjerne at dere skal stoppe.

Det gjelder en eller annen undersøkelse dere har om posten, tror jeg. De 2 første gangene (jeg har ikke notert meg tidspunktene) forsøkte jeg å forklare oppringeren at jeg ikke deltok i slike
undersøkelser. I dag, mandag 26. februar, ble jeg oppringt to ganger hvor jeg bare fikk summetonen når jeg svarte. Deretter ble jeg ringt opp 3. gangen, og denne gangen fikk dere og jeg kontakt. Jeg må innrømme jeg ble litt sur overfor ringeren deres, og samtalen bar vel
preg av det. Stakkars, det er vel knapt hans skyld.

Dere reklamerer så fint med kvalitetssikring og ISO-sertifisering på hjemmesidene deres. Vel, la meg bare si at kvalitetssikringa deres er til å tørke seg i rompa med:

1. Ringe en person 5 ganger i løpet av ei uke


2. Ikke registrere at jeg ikke ønsker slike oppringninger


3. Ringe 3 ganger i løpet av en kveld, hvorav de to første var av typen "legge på røret"

Så, jeg ler av dere, MMI. Hver eneste gang dere ringer i framtida kommer jeg til å svare i hytt og gevær, være generelt useriøs, fraværende og usammenhengende og svare på spørsmål jeg ikke har blitt stilt.

Så derfor er det vel i begges interesse at jeg legges i "ikke ringe"-skuffen? Har vi en avtale?

--oo00oo--

Utenom brevet, og henvendt til dere som svarer på slike oppringninger som jeg ikke gjør:

MMI tjener masse penger på slike spørreundersøkelser. Hvorfor velger dere å bruke fritida deres til å hjelpe MMI & likesinnede til å tjene penger? Er det helt greit, liksom? Det ringer et markedsundersøkelsesbyrå til deg, og du tenker "å, jeg må hjelpe!"? Våkn opp, dette er business!

Jeg deltar gjerne i slike spørreundersøkelser, jeg. Bare betal meg godt, så skal jeg se om jeg kan avse noe av fritida mi. Jeg har startet i si at jeg tar 50 kroner per svar. Tjene penger vil de, men betale meg vil de ikke ...

Si nei til ubetalte markedsundersøkelser!