--8<--
Jeg husker ikke om jeg har nevnt det før, men påsken medbrakte minner om en heller spesiell opplevelse i Lillesand for et par år siden. I Lillesand, langs Europavegen, ligger det et bra gatekjøkken. Jeg var på veg hjem i påsken for et par år siden, og stoppet for en burger. Etablissementet var sparsomt besøkt. Like foran meg parkerer en leiebil i lavere prisklasse fra Hertz, og en liten, korpulent, men ulastelig antrukket mann kommer ut. Blanke, sorte sko, press i buksa, høyhalset genser og fjong dressjakke. Jeg entrer gatekjøkkenet i hælene på mannen. Det er bare én ekspiditrise tilstede, jeg er kunde nummer to, og jeg blir stående og observere situasjonen.
Lokalet oser av steiking og frityr. Den lille, korpulente herren står lenge og lar blikket gli over menyen, som er glorete nærværende over hodet på ekspiditrisen. Jeg studerer menyen parallelt for meg selv. Grillpølser, bratwurst, stor og liten pommes frites, burger, cheeseburger, baconburger, frityrstekt kylling og løkringer. Ymse
menyer med ulike kombinasjoner av fett og karbohydrater. Jeg bestemmer meg for en 200 grams cheeseburger med ost, og jeg kjenner vann i munnen. En grønn Farris ved siden av hadde vært topp. Det har gått en viss tid hvor ingen har sagt noe og jeg fantaserer om mat, og konsentrasjonen glir over til kundeforholdet foran meg igjen. Den lille, korpulente tier fremdeles en god stund før han åpenbarer sin røst på overraskende, men perfekt riksmål. Jeg hadde ventet meg sørlandsk, og blir noe overrumplet.
Liten, fet herre : Har dere noe vegetarmat?
Ekspiditrise (noe overrasket) : Eh?
Liten, fet herre : Har dere noe vegetarmat?
Ekspiditrise (ser opp på menyen) : Vel ... um ... nei?
Liten, fet herre : En salat eller noe?
Ekspiditrise (vurderer kinakålen) : Nei ... egentlig ikke ...
Liten, fet herre : Neivel.
Stillheten senker seg. Lenge. Noen engler passerer frityrgrytene. Bilene suser forbi på E 18.
Liten, fet herre : Nei, da, så.
Stillheten senker seg igjen over lokalet. Tiden går. Jeg hører tydelig girskiftet fra en semitrailer som forsvinner i det fjerne, og en måke skriker i nærheten utenfor. På bensinstasjonen i nærheten er en kar i full sving med å fylle luft i nylig påsatte sommerdekk. *pfft* *pfft* Det nærmer seg forholdene i et finsk TV-teater. Jeg kjenner svettedråper i pannen. Noen må snart bare si noe. Jeg er på nippet til å bestille utenfor tur når den lille, korpulente plutselig kremter. Jeg forkaster tanken min om en bestillingssklitakling, svelger og tier stille. Dekkskifteren fortsetter sin gjerning ufortrødent. *pfft* *pfft* Påsketurister på veg hjem eller hvorhen jeg ikke vet svisjer forbi på E 18. Mangelen på konversasjon i lokalet nærmer seg stadiet påtrengende og jeg nærmer meg tilstanden skrekkslagen. Matlysten begynner å forsvinne. Den korpulente studerer fremdeles menyen.
Liten, fet herre (omtenksomt) : Nei...vel.
Og, etter enda ett minutt eller to i stillhet, sånn helt uten videre eller nærmere forklaring, forlater han gatekjøkkenet i absolutt taushet. Ekspiditrisen har tydligvis opplevd litt av hvert når det gjelder eksentriske kunder, for hun spør meg umiddelbart om hva jeg skal ha. Helt uten nøling eller annen erkjennelse om det absurde forspillet. Hadde jeg kjent min besøkelsestid, skulle jeg selvfølgelig spurt om vegetarmat, men jeg var for oppskaket. Jeg erindret ønsket om en cheeseburger, og mumler fram bestillingen mens jeg snur meg for å se den lille, korpulente kjøre ut fra parkeringsplassen i sin Hertz-finansierte Opel Corsa.
Heldigvis tok det såpass lang tid med 200-grammeren at jeg fikk samlet meg, og maten smakte. De har gode burgere i Lillesand.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar