Jobben krevde en tur til Nord-Russland i forrige uke. Det var mitt første besøk der, så jeg var litt nyfiken. Murmansk og Arkhangelsk stod på programmet.
Det er to svært forskjellige byer. Murmansk ligger på høyde med Tromsø, Arkhangelsk vel omtrent på høyde med Steinkjer. Murmansk er en ekte Sovjet-konstruksjon, med høye, grå, traurige boligblokker, Arkhangelsk et gammelt handelssted, fra rundt ca. år 1600, fikk jeg beskjed om, med en del gammel to-etasjes trehusbebyggelse. Murmansk forblåst og karrig som et norsk høyfjell, Arkhangelsk grønn og fuktig langs elven Dvina, med brakkvannslukta relativt påtrengende i nesa hele tiden.
Russerne er et vennlig folk, men smiler sjelden til fremmede. Når dette kombineres med gjensidig fraværende kunnskaper om hverandres språk, kan et første møte med en russer oppleves som et litt mutt og ugjestmildt øyeblikk. Men har man med folk som kjenner en del innbyggere (slik som jeg hadde), skjønner man straks at det her bor en dyp glede over vennskap med andre mennesker.
Litt rart var det også å være eneste nordmann på innenlandsfly med Aeroflot Nord. Turen mellom Murmansk og Arkhangelsk ble gjennomført med en gammel
Antonov AN-24. Dette burde vel egentlig være en pensjonist, men jeg trøstet meg med at Antonov var en genial flykonstruktør. Flyturen over Kola foregikk i fint solskinn, og makan til ødemark er det lenge siden jeg har sett. Vi har jo en del fjell i Norge, også, men knapt noen så praktisk utilgjengelige. Siden jeg satt ved siden av ikke mindre enn 6 militærkledde offiserer tok jeg ikke sjansen på å ta bilde ut av vinduet.
Turen fra Arkhangelsk til Moskva ble gjennomført med en
Tupolev TU-154. For meg virket denne som et blylodd med vinger. Vanligvis tar moderne fly ganske bratt av etter lift-off, men TU-154en subbet tretoppene i enden av rullebanen før den klatret laaaangsomt oppover. Likedan, ved landing i Moskva, bremset den i all evighet før den kom til stopp. Russerne skal ikke klage på belegget på innenlandsrutene, Tupoleven var stappfull.
Min siste opplevelse med Aeroflot var en
Airbus fra A319-100-serien fra Moskva til København. SAS, gå hjem & vogg! Makan til service og komfort er det lenge siden jeg har opplevd på en flytur.
Ellers er russiske kjøregler for bil enkle:
- Fartsgrensen er slik at ikke nyrer eller hjul løsner (unntaket er hvis det er politi i nærheten, da er fartsgrensen det som står på skiltene)
- Antall kjørefelt er lik så mange biler det går i bredden
- Fotgjengere har vikeplikt
- Parkering er tillatt på fortau hvis fotgjengere kan klemme seg forbi
- Det er stopp for rødt lys (faktisk!)
- Det er ingen som reagerer hvis du kjører uten skilt, men det kan hende politiet reagerer hvis de du faktisk har installert er møkkete
Jeg gleder meg til neste tur!
Sovjet-konstruksjonen Murmansk
"Aljosja", minnesmerke over den russiske soldats heroiske innsats under annen verdenskrig. Det virker som om russerne følte annen verdenskrig mye tettere på livet enn nordmenn, og krigminnesmerker florerer det av. Jeg tror ikke helt vi nordmenn har innsett russernes lidelser og nazimotstand under den siste verdenskrigen.
Nytt og gammelt i Arkhangelsk.
Bare gammelt i Arkhangelsk.