Jentungen (9) fikk en blender(!) til jul av tante og onkel. Tja, en gang må jo det være hennes tur til å starte med å anskaffe kjøkkenutstyr, også.
Og utenpå blenderesken var det et bilde av en fristende milkshake. Jentungen insisterte på å ta presangen i bruk allerede 1. juledag - slike milkshake ville hun også lage! Og ned til bensinstasjonen det bar for å kjøpe vaniljeis.
Så, i dag har vi laget milkshaker med banan, O'boy og jordbærsyltetøy. Det blir ikke juleribba som kommer til å gjøre utslaget på vekta mi denne jula. *slurp*
søndag, desember 25, 2005
fredag, desember 16, 2005
Barn og filmer
Barn kan se filmer om og om igjen. Vi tenkte oss å leie oss en familiefilm og slappe litt av i førjulsstria, og husets datter (9) bestemte seg for å gjen-se "To brødre", en film om to tigerbrødre som blir skilt ved fødselen og etter mange viderverdigheter finner hverandre igjen etter mange år.
Alldeles søtsuppe historie og usannsynlig handling, men jeg må si jeg er imponert over hvordan de har fått til filmingen av plottet. Det kan ikke være lett å få til scenene der tigrene skal oppføre seg på en bestemt måte.
Tigerunger er noen nusselige vesen, og det nusseligste av det nusseligste må være da den ene av tigerungene leker gjemsel med gutten til familien som har fått den i fangenskap. For å være sikker å ikke bli funnet, har tigerungen gjemt seg blant kosedyra. "Åååå ..." sier alle som ser på.
Klissen moral, men jeg blir sittende å se på den tekniske gjennomføringen: "Hvordan i all verden har de fått til akkurat dét?" Terningkast 4.
Alldeles søtsuppe historie og usannsynlig handling, men jeg må si jeg er imponert over hvordan de har fått til filmingen av plottet. Det kan ikke være lett å få til scenene der tigrene skal oppføre seg på en bestemt måte.
Tigerunger er noen nusselige vesen, og det nusseligste av det nusseligste må være da den ene av tigerungene leker gjemsel med gutten til familien som har fått den i fangenskap. For å være sikker å ikke bli funnet, har tigerungen gjemt seg blant kosedyra. "Åååå ..." sier alle som ser på.
Klissen moral, men jeg blir sittende å se på den tekniske gjennomføringen: "Hvordan i all verden har de fått til akkurat dét?" Terningkast 4.
torsdag, desember 08, 2005
Kristi brud
Nettavisen melder på førstesida om Åsa Waldau:
"Waldau selv er ikke glad i betegnelsen [Kristi brud], men i programmet fortalte hun hvor begrepet «Kristi brud» kommer fra.
- Dette var noe vi prøvde ut. Det var noe vi snakket om i en kollektiv skala. Alle er Kristi brud. Alle mennesker venter på den himmelske bryllupsfesten når vi kommer opp til Gud, fortalte Waldau. "
Hvor lavpannet går det an å være for å bli ekskludert fra "nyhetene" på Nettavisen? The jury is still out.
"Waldau selv er ikke glad i betegnelsen [Kristi brud], men i programmet fortalte hun hvor begrepet «Kristi brud» kommer fra.
- Dette var noe vi prøvde ut. Det var noe vi snakket om i en kollektiv skala. Alle er Kristi brud. Alle mennesker venter på den himmelske bryllupsfesten når vi kommer opp til Gud, fortalte Waldau. "
Hvor lavpannet går det an å være for å bli ekskludert fra "nyhetene" på Nettavisen? The jury is still out.
søndag, november 27, 2005
Juleølet 2005
Da har juryen vært samlet. Gjestene er skyflet ut. Takk for besøket, karer! Det gjelder juleøl av polklasse, selvfølgelig.
(Av etterfølgende mellomrom (som vist i min Mozilla) kan vi slutte at
1) Blogspot har problemer med tabeller
2) HTML-markup er ikke vakkert
Uansett, here are the votes of the Skien jury:)
(Av etterfølgende mellomrom (som vist i min Mozilla) kan vi slutte at
1) Blogspot har problemer med tabeller
2) HTML-markup er ikke vakkert
Uansett, here are the votes of the Skien jury:)
| Plass | Øl | Poeng (av 10) |
| 1 | Dahls | 8.0 |
| 2 | Mack | 7.1 |
| 3 | Brasserie de Bocq | 7.0 |
| 4 | Ringnes | 6.9 |
| 5 | Frydelund | 6.1 |
| 6 | CB | 6.0 |
| 6 | Hansa vellagret | 6.0 |
| 8 | Berentsen | 5.8 |
| 9 | Lervig | 5.3 |
| 10 | Borg | 5.1 |
| 11 | Hansa | 5.0 |
| 12 | Aass | 4.6 |
| 13 | Borg, Fredrikstad | 4.5 |
| 14 | Ankerveien | 4.3 |
| 15 | Haandbryggeriet | 4.0 |
| 16 | Nøgne Ø | 2.3 |
søndag, november 06, 2005
Cupfinalen ...
... interesserte meg ikke i det hele tatt. Så vi tilbrakte søndagen i skog og mark.
Det var litt bløtt her og der, men vindstille og fint med antydning til blå himmel innimellom. Tursesongen er ikke over selv om vi skriver november.
Det var litt bløtt her og der, men vindstille og fint med antydning til blå himmel innimellom. Tursesongen er ikke over selv om vi skriver november.
onsdag, november 02, 2005
Farvel, Dagbladet!
Jeg har vært fast Dagbla-leser siden jeg var 17 år. Det blir ... um ... 28 år hvor jeg, såvidt jeg har kunnet, har kjøpt Dagbladet hver eneste dag.
Det har vært noen nedturer. Overgangen til tabloid var kjedelig, det var vondt da blodtåka la seg over desken i forbindelse med navngiving av en kvinne ved et dødsfall og bare pinlig når Dagbladet trykket bilde av krompen som kysset.
I den siste tida har Dagbla-lesinga vært lite inspirerende. Fotball og Idol har tatt stadig større plass. Forbrukerstoff har inntatt forsida. I det hele tatt har det blitt mindre og mindre avis og mer og mer kulørt presse, med Sven-O-nyheter innlagt.
I dag, 2. november 2005 kapitulerte jeg. I dag var hele forsida viet til at mannen til en skuespillerinne hadde hatt seg med en annen kvinne.
HVA SÅ? Hvorfor er denne opplysninga på førstesida? Trenger jeg å vite dette? Skjer det ikke noe mer viktig i verden? Dette er en ikke-nyhet! Dette er Se og Hør! Kjendiser interesserer meg ikke i det hele tatt, langt mindre hvem av dem som bedrar partneren sin. Det er helt unødig, uviktig og masse annet på u og framfor alt bortkasta avispapir å bli informert om dette.
Så, nå gidder jeg ikke mer. Gode skribenter til tross så skilles mine og Dagbladets veier. Jeg kjøper aviser for å få nyheter, kommentarer om disse og tanker om verdens tilstand, ikke totalt uinteressant kjendispjatt.
Farvel, Dagbladet! Takk for gode og mindre gode dager. Jeg kommer til å savne din daglige Pondus-stripe og bridgespalten, men jeg skal vel klare meg
Det har vært noen nedturer. Overgangen til tabloid var kjedelig, det var vondt da blodtåka la seg over desken i forbindelse med navngiving av en kvinne ved et dødsfall og bare pinlig når Dagbladet trykket bilde av krompen som kysset.
I den siste tida har Dagbla-lesinga vært lite inspirerende. Fotball og Idol har tatt stadig større plass. Forbrukerstoff har inntatt forsida. I det hele tatt har det blitt mindre og mindre avis og mer og mer kulørt presse, med Sven-O-nyheter innlagt.
I dag, 2. november 2005 kapitulerte jeg. I dag var hele forsida viet til at mannen til en skuespillerinne hadde hatt seg med en annen kvinne.
HVA SÅ? Hvorfor er denne opplysninga på førstesida? Trenger jeg å vite dette? Skjer det ikke noe mer viktig i verden? Dette er en ikke-nyhet! Dette er Se og Hør! Kjendiser interesserer meg ikke i det hele tatt, langt mindre hvem av dem som bedrar partneren sin. Det er helt unødig, uviktig og masse annet på u og framfor alt bortkasta avispapir å bli informert om dette.
Så, nå gidder jeg ikke mer. Gode skribenter til tross så skilles mine og Dagbladets veier. Jeg kjøper aviser for å få nyheter, kommentarer om disse og tanker om verdens tilstand, ikke totalt uinteressant kjendispjatt.
Farvel, Dagbladet! Takk for gode og mindre gode dager. Jeg kommer til å savne din daglige Pondus-stripe og bridgespalten, men jeg skal vel klare meg
søndag, oktober 23, 2005
Speideren
Jentungen (9) er med i speideren. Ulvunge, hvitt kull. I min tid var det gutter som var ulvunger, jentene var meiser, men gutter og jenter sammen synes jeg er kjempefint. 5 jenter og 13 gutter i "flokken". Jentungen synes speideren er topp.
I dag var det arrangert familiesøndagstur. Ære være de som stiller opp frivillig som speiderledere. Selv har jeg for mye jobbreising og ukurant arbeidstid til å være en pålitelig frivillig i slike organisasjoner, men jeg bøyer meg i støvet for de som har ork og lyst til å gjøre en så flott jobb.
Dagen startet med lette snøflak i Skien, så det var med en viss spenning vi reiste til startsamlingen. Litt skuffende oppmøte, men det var da en 8-10 unger. Og ut på tur vi gikk. Første samling rundt en vertikal gruvesjakt hvor vi kastet stein og hørte plasket da steinen traff vannet i bunn. Dypt, dypt der nede (det er gjerde rundt gruvesjakta). Andre samling rundt en olle hvor vann tydelig kom fram fra en sprekk i fjellet.
Så var det tid for bål og pølsesteking, eller pinnebrød hvis man liker denslags. Noen (undertegnede) hadde med luksusmatpakke med stekt kylling og bacon, men var minst like fornøyd. Kun 2-3 grader i lufta, så det var godt å varme seg rundt bålet, og enda bedre da sola tittet fram. Varm kakao eller te gjør også susen når fingrene er valne.
Deretter bar det videre til Glasergruva, en lokal attraksjon i Skien, hvor ungene gikk inn med lommelykter og fantaserte vilt om gull og spøkelser. Gruva er lang, 2-300 meter, og nesten bare med plass til en person i bredden. I tillegg er gruva komplett mørk (bortsett fra en vertikal sjakt som slipper lyset inn nær starten av gruva), så slokking av hodelykter og opplyste fjes (filmdramatisk nedenfra) med
lommelykt skaper frydefulle skrekkvræl fra speidertroppen.
Beveren hadde satt sine tydlige spor i trærne rundt stien, og tyggespon ble samlet inn.
I det hele tatt var det en vellykket kjempetur. 4 timer i klar, kald oktoberluft med unger som løp, lekte og fikk pirret sin nysgjerrighet og som lærte om dette og hint.
Hvorfor er ikke speideren mer populær blant dagens barn? Speidertroppene drives av noen ildsjeler som gjør en kjempeinnsats for meningsfylt fritid for ungdom. De har en svak religiøs slagside, men i jentungens tropp (1. Solum) er den veldig underordnet. Det er friluftsliv og praktiske kunnskaper som førstehjelp og kartlesing som
er prioritert.
Jentungen liker seg kjempegodt i speideren. Jeg håper denne interessen holder seg så lenge som mulig.
I dag var det arrangert familiesøndagstur. Ære være de som stiller opp frivillig som speiderledere. Selv har jeg for mye jobbreising og ukurant arbeidstid til å være en pålitelig frivillig i slike organisasjoner, men jeg bøyer meg i støvet for de som har ork og lyst til å gjøre en så flott jobb.
Dagen startet med lette snøflak i Skien, så det var med en viss spenning vi reiste til startsamlingen. Litt skuffende oppmøte, men det var da en 8-10 unger. Og ut på tur vi gikk. Første samling rundt en vertikal gruvesjakt hvor vi kastet stein og hørte plasket da steinen traff vannet i bunn. Dypt, dypt der nede (det er gjerde rundt gruvesjakta). Andre samling rundt en olle hvor vann tydelig kom fram fra en sprekk i fjellet.
Så var det tid for bål og pølsesteking, eller pinnebrød hvis man liker denslags. Noen (undertegnede) hadde med luksusmatpakke med stekt kylling og bacon, men var minst like fornøyd. Kun 2-3 grader i lufta, så det var godt å varme seg rundt bålet, og enda bedre da sola tittet fram. Varm kakao eller te gjør også susen når fingrene er valne.
Deretter bar det videre til Glasergruva, en lokal attraksjon i Skien, hvor ungene gikk inn med lommelykter og fantaserte vilt om gull og spøkelser. Gruva er lang, 2-300 meter, og nesten bare med plass til en person i bredden. I tillegg er gruva komplett mørk (bortsett fra en vertikal sjakt som slipper lyset inn nær starten av gruva), så slokking av hodelykter og opplyste fjes (filmdramatisk nedenfra) med
lommelykt skaper frydefulle skrekkvræl fra speidertroppen.
Beveren hadde satt sine tydlige spor i trærne rundt stien, og tyggespon ble samlet inn.
I det hele tatt var det en vellykket kjempetur. 4 timer i klar, kald oktoberluft med unger som løp, lekte og fikk pirret sin nysgjerrighet og som lærte om dette og hint.
Hvorfor er ikke speideren mer populær blant dagens barn? Speidertroppene drives av noen ildsjeler som gjør en kjempeinnsats for meningsfylt fritid for ungdom. De har en svak religiøs slagside, men i jentungens tropp (1. Solum) er den veldig underordnet. Det er friluftsliv og praktiske kunnskaper som førstehjelp og kartlesing som
er prioritert.
Jentungen liker seg kjempegodt i speideren. Jeg håper denne interessen holder seg så lenge som mulig.
lørdag, oktober 22, 2005
Hylleseksjon og innebandy
Jeg har kjøpte meg en ny hylleseksjon. Til en blanding av utvidet skjønnlitterær boksamling/historieavdeling/hjemmekontor. 2.15 m høy, 2.40 m lang med integret skrivebord. Den kom i flatpakker.
En slik hylleseksjon veier - jeg tuller ikke - rundt 500 kg, etter å ha summert kollivektene på pappeskene. Et halv tonn med hyller og bord.
Så tirsdag og onsdag ettermiddag gikk med til å bære og montere hyller. Løft og knebøy. I tillegg hadde bedriftsidrettslaget innebandykamp på onsdag, seint på kvelden. Jeg stiller der opp som målmann for at laget skal få ha flere utespillere. Har du sett en innebandykamp? Målmannen knegår i bortimot en time. Men innlagte kast, oppstandelser og hurtige posisjonsforandringer.
Så i dag, fredag, var det like før jeg sykemeldte meg på grunn av stølhet :-) Ryggtavla, overarmene og lårene er mørbanket av uvant fysisk aktivitet. Jeg visste fra forrige sesong at målmannknegangen i første kamp svir, men akkurat nå verker jeg overalt. Blåmerke over hele kroppen. I tillegg tapte vi surt 4-5.
En slik hylleseksjon veier - jeg tuller ikke - rundt 500 kg, etter å ha summert kollivektene på pappeskene. Et halv tonn med hyller og bord.
Så tirsdag og onsdag ettermiddag gikk med til å bære og montere hyller. Løft og knebøy. I tillegg hadde bedriftsidrettslaget innebandykamp på onsdag, seint på kvelden. Jeg stiller der opp som målmann for at laget skal få ha flere utespillere. Har du sett en innebandykamp? Målmannen knegår i bortimot en time. Men innlagte kast, oppstandelser og hurtige posisjonsforandringer.
Så i dag, fredag, var det like før jeg sykemeldte meg på grunn av stølhet :-) Ryggtavla, overarmene og lårene er mørbanket av uvant fysisk aktivitet. Jeg visste fra forrige sesong at målmannknegangen i første kamp svir, men akkurat nå verker jeg overalt. Blåmerke over hele kroppen. I tillegg tapte vi surt 4-5.
mandag, oktober 17, 2005
Alleer i Skien 3
I dag en halv allé i sein høstprakt fra Odins gate:
Og bare for å fyre opp under ryktene om klimaet på Sørøstlandet: Slik er faktisk vanlig høstvær i nedre Telemark.
Og bare for å fyre opp under ryktene om klimaet på Sørøstlandet: Slik er faktisk vanlig høstvær i nedre Telemark.
onsdag, oktober 12, 2005
Parisisk trafikkultur
Jeg hadde et jobbmessig ærend i Paris denne uka. Og jeg slutter ikke med å bli forskrekket over parisisk trafikkultur.
For det første er kjørefilbruken mildt sagt stressende. Man (særlig drosjesjåførene) bruker det feltet som går fortest, uansett. I litt tett bytrafikk innebærer det hyppige feltskifter og på-kanten nestenkollisjoner. Drosjesjåføren min likte best å kjøre med den hvite stripa under midten av bilen, for da hadde han flest opsjoner. Han kunne velge både høyre og venstre fil, for der var det ikke plass til andre, samtidig som han styrte klar av nestenkollisjonene ved feltskiftene.
Kanskje skumlere var tohjulingenes bruk av "lanesplitting" på motorveien. Jeg kjører motorsykkel selv, og kjører av og til mellom bilfeltene når trafikken står stille. Det er noe av friheten med å kjøre motorsykkel, man tar ikke så mye plass og er mer smidig (men sårbar) i trafikken. Min egen "lanesplitting", dog, foregår som regel i svært lav hastighet. Scootere og motorsykler på motorveiene rundt Paris, derimot! Bilkøene stod nesten stille, men tohjulingene fosset mellom bilene, på den hvite stripa i 50-60 km/t. Kanskje enda verre: Når motorveikøen gikk i jamnt 60 km/t, "lanesplittet" motorsyklene i 80-90 km/t. Med den før nevnte kjørefeltskiftekulturen fra bl.a. drosjesjåførene må det jo gå galt før eller seinere.
Nå synes det jo på bilene, også, da, at franskmennene ikke synes en bulk er all verdens i kimse av. Bil er nok mer en bruksgjenstand i Frankrike.
For det første er kjørefilbruken mildt sagt stressende. Man (særlig drosjesjåførene) bruker det feltet som går fortest, uansett. I litt tett bytrafikk innebærer det hyppige feltskifter og på-kanten nestenkollisjoner. Drosjesjåføren min likte best å kjøre med den hvite stripa under midten av bilen, for da hadde han flest opsjoner. Han kunne velge både høyre og venstre fil, for der var det ikke plass til andre, samtidig som han styrte klar av nestenkollisjonene ved feltskiftene.
Kanskje skumlere var tohjulingenes bruk av "lanesplitting" på motorveien. Jeg kjører motorsykkel selv, og kjører av og til mellom bilfeltene når trafikken står stille. Det er noe av friheten med å kjøre motorsykkel, man tar ikke så mye plass og er mer smidig (men sårbar) i trafikken. Min egen "lanesplitting", dog, foregår som regel i svært lav hastighet. Scootere og motorsykler på motorveiene rundt Paris, derimot! Bilkøene stod nesten stille, men tohjulingene fosset mellom bilene, på den hvite stripa i 50-60 km/t. Kanskje enda verre: Når motorveikøen gikk i jamnt 60 km/t, "lanesplittet" motorsyklene i 80-90 km/t. Med den før nevnte kjørefeltskiftekulturen fra bl.a. drosjesjåførene må det jo gå galt før eller seinere.
Nå synes det jo på bilene, også, da, at franskmennene ikke synes en bulk er all verdens i kimse av. Bil er nok mer en bruksgjenstand i Frankrike.
søndag, oktober 02, 2005
Alleer i Skien 2
Det har vært en strålende høsthelg på sørøstlandet. Og for å følge opp mine oppskrytte skildringer av Skiens alleer, har jeg i dag to bidrag:
Først Kirkegata i Skien:
Deretter Håvundveien, som leder opp mot Gjerpen kirke:
Først Kirkegata i Skien:
Deretter Håvundveien, som leder opp mot Gjerpen kirke:
tirsdag, september 27, 2005
Alleer i Skien
En gang skal jeg lage ei bok. Ei bildebok om alleer i Skien.
De fleste nordmenn har knapt noe forhold til Skien som by. Nyhetsbildet om Skien har i det siste har dreid seg om byens (svært sentralt plasserte) papirfabrikk Union skal overleve eller ei. Og det er ikke til å komme vekk fra at den sentrumsnære industrien har vært ett av kjennetegnene med Skien.
Men Skien er også en grønn by, med en perle av innsjø i midten. (Det er forøvrig vannfallet fra innsjøen til elva som var grunnlaget for Union.) Tvers gjennom byen strekker det seg en grønn lunge i form av Lundedalen, med ypperlige spasermuligheter enhver søndag. Kloss innpå byen ligger også den alldeles vakre Gjerpendalen.
Men for meg vil Skiens grønne alibi alltid være alleene. Alleene mot Skien og Gjerpen kirker. Rektor Ørns gate, Hesselberggaten. Alleen mot Frogner hovedgård og Fossum, hvor Løvenskiold residerer. Lagmannsgården har også en allé. Mot Nordre gravlund er det en liten en. Luksefjell (bisart nok) har sin egen. Og ikke å forglemme Borgestadalleen, den fredede alleen som omkranser riksveien mellom Skien og Porsgrunn. (Bildet mitt av den i høstprakt hang i mange år på veikontoret i Telemark.)
Men nå har jeg bestemt meg for å starte på scratch igjen: Alleer i Skien. Først ut er maiversjonen av Frogneralleen.
De fleste nordmenn har knapt noe forhold til Skien som by. Nyhetsbildet om Skien har i det siste har dreid seg om byens (svært sentralt plasserte) papirfabrikk Union skal overleve eller ei. Og det er ikke til å komme vekk fra at den sentrumsnære industrien har vært ett av kjennetegnene med Skien.
Men Skien er også en grønn by, med en perle av innsjø i midten. (Det er forøvrig vannfallet fra innsjøen til elva som var grunnlaget for Union.) Tvers gjennom byen strekker det seg en grønn lunge i form av Lundedalen, med ypperlige spasermuligheter enhver søndag. Kloss innpå byen ligger også den alldeles vakre Gjerpendalen.
Men for meg vil Skiens grønne alibi alltid være alleene. Alleene mot Skien og Gjerpen kirker. Rektor Ørns gate, Hesselberggaten. Alleen mot Frogner hovedgård og Fossum, hvor Løvenskiold residerer. Lagmannsgården har også en allé. Mot Nordre gravlund er det en liten en. Luksefjell (bisart nok) har sin egen. Og ikke å forglemme Borgestadalleen, den fredede alleen som omkranser riksveien mellom Skien og Porsgrunn. (Bildet mitt av den i høstprakt hang i mange år på veikontoret i Telemark.)
Men nå har jeg bestemt meg for å starte på scratch igjen: Alleer i Skien. Først ut er maiversjonen av Frogneralleen.
lørdag, september 10, 2005
Maxi 95
... er en svensk seilbåttype.
Jeg jobber sammen med Gunnar. Kjernekar, Gunnar. I tillegg eier han en Maxi 95. I vår luftet han tanken: Vi skal ikke ta en seiltur til Skagen i sommer, da, Stian? Jo, gjerne, sa jeg.
Jeg er en uerfaren matros, men kan da sveive en vinsj når det er påkrevd. Og sjøsjuketabletter kan ikke overvurderes.
Så, vi seilte i 10 dager på Skagerrrak og Kattegat. Jeg tenkte bare jeg skulle dele noen bilder.
Jeg jobber sammen med Gunnar. Kjernekar, Gunnar. I tillegg eier han en Maxi 95. I vår luftet han tanken: Vi skal ikke ta en seiltur til Skagen i sommer, da, Stian? Jo, gjerne, sa jeg.
Jeg er en uerfaren matros, men kan da sveive en vinsj når det er påkrevd. Og sjøsjuketabletter kan ikke overvurderes.
Så, vi seilte i 10 dager på Skagerrrak og Kattegat. Jeg tenkte bare jeg skulle dele noen bilder.
Grenen fyr nær Skagen.
Bassholmen båt- og motormuseum. Her koser maskiningeniøren Gunnar seg.
Bassholmen igjen.
Cockpit-en i Maxi-en til Gunnar. Gunnar til venstre, jeg til høyre.
Stemning fra den svenske skjærgården.
Seiling er en fin hobby! Men jeg kunne aldri tenkt meg å eie en båt selv. Mye bedre å bli med som mannskap ved behov!
søndag, september 04, 2005
iPod
Som halvgammel mann trodde jeg aldri at jeg skulle hive meg på mp3-bølgen. Jeg har da lest om denslags og sett ungdommens ivrige jagen på nedlasting av gratis musikk, men jeg har ikke vært interessert.
Så, på en tjenestereise til USA i sommer, nærmest impulskjøpte jeg en iPod Shuffle (til 129 dollar, jeg har ikke turt å sjekke om det var et bra eller dårlig kjøp). Vel hjemme lastet jeg ned iTunes, fyrte den opp og ble gledlig overrasket! Mange av de gamle favoritt-LP-ene lå der, ferdig digitalisert og klare til kjøp til min nye iPod! 8 kroner per låt!
Dette har virkelig vært snacks. Jeg har hatt et prosjekt gående for digitalisering av den gamle vinylen, men det har vært arbeidsomt og med lav framdrift. Så, når noen nå har tatt seg bryet med å digitalisere for meg, og jeg kan velge på enkeltlåtbasis å betale for musikken, er iTunes blitt det opplagte valget for meg. Så får heller jentungen bestemme hva hun vil gjøre med alle hyllemetrene med LP-er når den tida kommer.
Bob Dylan, Johnny Cash, Manfred Mann, Steeleye Span, Tangerine Dream og Fairport Convention er allerede på plass i iPod-en. Shuffle-utgaven er stor som en lighter, og lades opp på USB-porten. Passer meg ypperlig.
Er det noen som har tips om stash jeg kan kjøpe til Shufflen min? Det hadde jo vært fint å kunne høre på klassikerne på bilradioen, for eksempel? iTunes brenner jo lyd-CD-er fra nedlastet musikk, men oppdatering av iPod-en er jo lettere ... Anyone?
Så, på en tjenestereise til USA i sommer, nærmest impulskjøpte jeg en iPod Shuffle (til 129 dollar, jeg har ikke turt å sjekke om det var et bra eller dårlig kjøp). Vel hjemme lastet jeg ned iTunes, fyrte den opp og ble gledlig overrasket! Mange av de gamle favoritt-LP-ene lå der, ferdig digitalisert og klare til kjøp til min nye iPod! 8 kroner per låt!
Dette har virkelig vært snacks. Jeg har hatt et prosjekt gående for digitalisering av den gamle vinylen, men det har vært arbeidsomt og med lav framdrift. Så, når noen nå har tatt seg bryet med å digitalisere for meg, og jeg kan velge på enkeltlåtbasis å betale for musikken, er iTunes blitt det opplagte valget for meg. Så får heller jentungen bestemme hva hun vil gjøre med alle hyllemetrene med LP-er når den tida kommer.
Bob Dylan, Johnny Cash, Manfred Mann, Steeleye Span, Tangerine Dream og Fairport Convention er allerede på plass i iPod-en. Shuffle-utgaven er stor som en lighter, og lades opp på USB-porten. Passer meg ypperlig.
Er det noen som har tips om stash jeg kan kjøpe til Shufflen min? Det hadde jo vært fint å kunne høre på klassikerne på bilradioen, for eksempel? iTunes brenner jo lyd-CD-er fra nedlastet musikk, men oppdatering av iPod-en er jo lettere ... Anyone?
Volleyball igjen
Så, da er bedriftsmesterskapet over. Og vi deltok i volleyball, som tidligere meddelt.
La meg starte med å fortelle at vi egentlig er et innebandylag. Men noe bedriftsmesterskap i innebandy arrangeres ikke, så vi konverterte på kort varsel til volleyball. Hæh? Arrangeres mesterskapet bare for mixlag? Ok, da henter vi inn noen jenter i tillegg. 6 treninger, og vips, så har vi et mix volleyballag klar til konkurranse.
Det gikk bedre enn fryktet. Men noen av de andre lagene var seriøse, så vi gikk på to saftige karameller i starten, før sluttspillet startet og vi møtte lag av den mer sosiale arten. Og dermed vant vi plutselig to kamper! Gøy! Og godt for teamfølelsen ...
Banketten lar jeg forbipassere ukommentert.
La meg starte med å fortelle at vi egentlig er et innebandylag. Men noe bedriftsmesterskap i innebandy arrangeres ikke, så vi konverterte på kort varsel til volleyball. Hæh? Arrangeres mesterskapet bare for mixlag? Ok, da henter vi inn noen jenter i tillegg. 6 treninger, og vips, så har vi et mix volleyballag klar til konkurranse.
Det gikk bedre enn fryktet. Men noen av de andre lagene var seriøse, så vi gikk på to saftige karameller i starten, før sluttspillet startet og vi møtte lag av den mer sosiale arten. Og dermed vant vi plutselig to kamper! Gøy! Og godt for teamfølelsen ...
Banketten lar jeg forbipassere ukommentert.
lørdag, august 27, 2005
Handelsstevnet
Uka med 1. september i arrangeres alltid Handelsstevnet i Skien. Folk i fjorden her er oppvokst med Handelsstevnet, som egentlig bare er en salgsmesse med tivoli attåt.
Men er du et barn og har lyst til å frydes over berg-og-dal-bane eller sjokoladetombola, eller en tenåring og har lyst til å be en potensiell kjæreste ut på noe annet enn kino eller en godt voksen med behov for noen hvitevarer på tilbud, er Handelsstevnet tingen for deg. Alle går mann av huse, tenåringene også for å vise hverandre høstens nye tøy. Og hvert år snakker de voksne om at salgsutstillingene var bedre i fjor.
I år gikk jeg på stevnet første dag for å lufte jentungen på karusellen og å se etter et godt messetlbud på varmepumpe. Og for å treffe gamle kjente. Jeg registrerte at høstens "hotte" sak var boblebad, for de var utstilt i alle kategorier fra 9900,- til 99000,-. Noen var utstilt i full brus, til jentungens frydfulle glede.
Men det var bedre i fjor.
Men er du et barn og har lyst til å frydes over berg-og-dal-bane eller sjokoladetombola, eller en tenåring og har lyst til å be en potensiell kjæreste ut på noe annet enn kino eller en godt voksen med behov for noen hvitevarer på tilbud, er Handelsstevnet tingen for deg. Alle går mann av huse, tenåringene også for å vise hverandre høstens nye tøy. Og hvert år snakker de voksne om at salgsutstillingene var bedre i fjor.
I år gikk jeg på stevnet første dag for å lufte jentungen på karusellen og å se etter et godt messetlbud på varmepumpe. Og for å treffe gamle kjente. Jeg registrerte at høstens "hotte" sak var boblebad, for de var utstilt i alle kategorier fra 9900,- til 99000,-. Noen var utstilt i full brus, til jentungens frydfulle glede.
Men det var bedre i fjor.
onsdag, august 24, 2005
Kjempe mot vindmøller
Uff! Jeg er så lei av å se uttrykket "kjempe mot vindmøller" feilbrukt!
Uttrykket er hentet fra Miguel de Cervantes bok "Don Quixote", hvor Quixote selv tørner litt smågal og plutselig innbiller seg at vindmøllene han ser på en slette er mytologiske kjemper.
Å "kjempe mot vindmøller" er altså ikke (slik det ofte blir feilbrukt) å kjempe mot en overmektig fiende, men en innbilt fiende.
Uttrykket er hentet fra Miguel de Cervantes bok "Don Quixote", hvor Quixote selv tørner litt smågal og plutselig innbiller seg at vindmøllene han ser på en slette er mytologiske kjemper.
Å "kjempe mot vindmøller" er altså ikke (slik det ofte blir feilbrukt) å kjempe mot en overmektig fiende, men en innbilt fiende.
Bedriftsidrett
OK, det er noen år siden jeg var ung og sprek. Litt artig er det allikevel å delta på jobbens bedriftsidrettslag.
For tida driver vi med volleyball. 9-10 stykker dukket opp på trening i går, så vi var snaue to lag. Litt utpå kvelden måtte noen av småbarnsforeldrene hjem, så plutselig var vi bare 3-4 stykker på hver side av nettet. Jeg var ganske svett da jeg kom hjem, for å si det mildt.
Volleyball er gøy! Jeg tror ikke jeg har spilt det på over ... *kremt*ogtjue år, men det skulle ikke mange slagene til før ballfølelsen kom tilbake igjen. Jeg tror jeg kan si at jeg er sånn noenlunne midt på treet i kvalitet blant spillerne på lagene våre.
Men ikke alle er født med volleyballspenst. Sjefen lurte fælt i dag etter den siste treninga, da en ingeniør dukket opp lett haltende, en annen med taktisk uheldig valgt kortermet skjorte og fargerike blåmerker opp etter underarmene, og en tredje med antydning til verandaleppe. Selv hadde jeg bare vondt i håndleddet, men det syntes ikke.
Og snart er det bedriftsmesterskap!
For tida driver vi med volleyball. 9-10 stykker dukket opp på trening i går, så vi var snaue to lag. Litt utpå kvelden måtte noen av småbarnsforeldrene hjem, så plutselig var vi bare 3-4 stykker på hver side av nettet. Jeg var ganske svett da jeg kom hjem, for å si det mildt.
Volleyball er gøy! Jeg tror ikke jeg har spilt det på over ... *kremt*ogtjue år, men det skulle ikke mange slagene til før ballfølelsen kom tilbake igjen. Jeg tror jeg kan si at jeg er sånn noenlunne midt på treet i kvalitet blant spillerne på lagene våre.
Men ikke alle er født med volleyballspenst. Sjefen lurte fælt i dag etter den siste treninga, da en ingeniør dukket opp lett haltende, en annen med taktisk uheldig valgt kortermet skjorte og fargerike blåmerker opp etter underarmene, og en tredje med antydning til verandaleppe. Selv hadde jeg bare vondt i håndleddet, men det syntes ikke.
Og snart er det bedriftsmesterskap!
mandag, august 22, 2005
Geocaching
Har du en GPS, men ikke vet hva Geocaching er? Read on!
GPS er kjekt å ha. Har du en bærbar GPS og utviklet tevlings- eller samleinstinkt? Da er Geocaching fritidssysselen for deg!
Geocaching er en kombinasjon av teknologiglede, konkurranseinteresse og knekking av julenøtter. Du får utdelt et sett med koordinater hvor det skal ligge en "skattekiste", og dermed kan du bruke GPS-en til å finne den. Hvis du finner skattekista, kan du bytte en eller flere gjenstander og oppfordres til å skrive deg i kisteboka.
Geocaching drives på dugnadsbasis - hver enkelt cache eller "skattekiste" eies av en frivillig. Du står fritt til om du bare vil finne andres eller legge ut egne selv, til glede for andre. Hovedsaken er at du kommer deg ut i naturen og får sett steder du ikke har oppdaget før.
De to cachene jeg har lagt ut finner du her og her. Prøv en, da vel!
GPS er kjekt å ha. Har du en bærbar GPS og utviklet tevlings- eller samleinstinkt? Da er Geocaching fritidssysselen for deg!
Geocaching er en kombinasjon av teknologiglede, konkurranseinteresse og knekking av julenøtter. Du får utdelt et sett med koordinater hvor det skal ligge en "skattekiste", og dermed kan du bruke GPS-en til å finne den. Hvis du finner skattekista, kan du bytte en eller flere gjenstander og oppfordres til å skrive deg i kisteboka.
Geocaching drives på dugnadsbasis - hver enkelt cache eller "skattekiste" eies av en frivillig. Du står fritt til om du bare vil finne andres eller legge ut egne selv, til glede for andre. Hovedsaken er at du kommer deg ut i naturen og får sett steder du ikke har oppdaget før.
De to cachene jeg har lagt ut finner du her og her. Prøv en, da vel!
søndag, august 21, 2005
Google Earth
Det er mulig det bare er jeg som er treig. Men endelig har jeg funnet Google Earth. Google tilbyr gratis tilgang til satelittbilder av hele verden. Inkludert høydedata. Fra 50 m oppløsning og bedre. Heimen min er dessverre i 50-m oppløsning, så hagen blir litt uklar. Stamhotellet i London, derimot, er lett gjenkjennelig. Halve Oslo likeså. Og siden Google er amerikansk, tilbyr de snaxne bilder fra USA. Sjekk Grand Canyon-turen.
Dette hadde vært umulig for noen år siden.
Dette hadde vært umulig for noen år siden.
tirsdag, august 16, 2005
Chat med stil!
Chat med stil!
(Annonse fra førstesida til VG nett)
NYHET! CHAT MED STIL! Ny messenger fra VG nett! Nå med PROMPING! Last ned GRATIS!
Jaja. Stilfullt og stilfullt VG ... Gratulerer med den nøkterne bruken av utropstegn, forresten.
(Annonse fra førstesida til VG nett)
NYHET! CHAT MED STIL! Ny messenger fra VG nett! Nå med PROMPING! Last ned GRATIS!
Jaja. Stilfullt og stilfullt VG ... Gratulerer med den nøkterne bruken av utropstegn, forresten.
Rotfylling
Rotfylling er noe dritt. I dag måtte jeg åpne 6-ern i overkjeven for tredje gang.
I det hele tatt har jeg et anstrengt forhold til rotfyllinger. Det hele startet da jeg rundet 40, og fikk min første tannverk i jubileumsgave. "Har du vondt?" spurte tannlegen og blåste på tanna med trykkluften. Det var like før jeg slo han rett ned, der han satt ved siden av tannlegestolen min. Bleik i ansiktet og anstrengt fattet feide jeg brutalt handa og trykkluftdispenseren vekk fra munnen min, satte meg kjapt opp og sa behersket: "INFERNALSK!"
Så, for noen år siden greide jeg kunsstykket å få tannverk i to nabojeksler samtidig, noe som førte til hyppige gjensyn med tannlegen min og dertil hørende sterk tapping av bankkonto. Klok av skade blåste han ikke trykkluft på tennene før etter bedøvelsen denne gangen. Ikke før hadde tannervene blitt røsket ut og bedøvelsen lagt seg da tannverken returnerte til den ene av tennene (den nevnte 6-ern). Tannlegen var sporty og tok det på garantien, og pirket ut restene enda en gang.
Det var vel en 3-4 år siden. Så, i sommer, returnerte altså tannverken til den ene rotfylte tanna. "Går det an?" spør du kanskje, "er ikke ei rotfylt tann død?" Jo, det skulle man jo tro, da! Ikke sant? Litt bleik ga tannlegen med en resept på penicillin og henvisning til en rotfyllingsspesialist.
Så, i dag, var jeg hos spesialisten. Bedøvelsen har nå gitt seg såpass at jeg akkurat i sted turte å spise middag uten redsel for å bite av meg leppa.
Spesialisten trøstet meg med at det tidligere arbeidet var godt håndverk, men det var en veldig kinkig 4. nervekanal som hadde gjemt seg godt og i tillegg tok en 90-graders bøy utover mot ganen. Selv hun syntes den var vrien å finne og, ikke minst, å stake rein.
Inn med bakteriedrepende bakfylling og midlertidig utenpåfylling. "Når bakteriene har vært innelukket så lenge, er de ganske gjenstridige, så vi må nok ha to runder med midlertidige fyllinger før vi lokker den igjen," sa hun.
Jaja. 1870 kroner. I tillegg 12 kroner til parkering. Pluss to kommende re-åpninger og lokkinger.
Jeg har et anstrengt forhold til rotfyllinger.
I det hele tatt har jeg et anstrengt forhold til rotfyllinger. Det hele startet da jeg rundet 40, og fikk min første tannverk i jubileumsgave. "Har du vondt?" spurte tannlegen og blåste på tanna med trykkluften. Det var like før jeg slo han rett ned, der han satt ved siden av tannlegestolen min. Bleik i ansiktet og anstrengt fattet feide jeg brutalt handa og trykkluftdispenseren vekk fra munnen min, satte meg kjapt opp og sa behersket: "INFERNALSK!"
Så, for noen år siden greide jeg kunsstykket å få tannverk i to nabojeksler samtidig, noe som førte til hyppige gjensyn med tannlegen min og dertil hørende sterk tapping av bankkonto. Klok av skade blåste han ikke trykkluft på tennene før etter bedøvelsen denne gangen. Ikke før hadde tannervene blitt røsket ut og bedøvelsen lagt seg da tannverken returnerte til den ene av tennene (den nevnte 6-ern). Tannlegen var sporty og tok det på garantien, og pirket ut restene enda en gang.
Det var vel en 3-4 år siden. Så, i sommer, returnerte altså tannverken til den ene rotfylte tanna. "Går det an?" spør du kanskje, "er ikke ei rotfylt tann død?" Jo, det skulle man jo tro, da! Ikke sant? Litt bleik ga tannlegen med en resept på penicillin og henvisning til en rotfyllingsspesialist.
Så, i dag, var jeg hos spesialisten. Bedøvelsen har nå gitt seg såpass at jeg akkurat i sted turte å spise middag uten redsel for å bite av meg leppa.
Spesialisten trøstet meg med at det tidligere arbeidet var godt håndverk, men det var en veldig kinkig 4. nervekanal som hadde gjemt seg godt og i tillegg tok en 90-graders bøy utover mot ganen. Selv hun syntes den var vrien å finne og, ikke minst, å stake rein.
Inn med bakteriedrepende bakfylling og midlertidig utenpåfylling. "Når bakteriene har vært innelukket så lenge, er de ganske gjenstridige, så vi må nok ha to runder med midlertidige fyllinger før vi lokker den igjen," sa hun.
Jaja. 1870 kroner. I tillegg 12 kroner til parkering. Pluss to kommende re-åpninger og lokkinger.
Jeg har et anstrengt forhold til rotfyllinger.
mandag, august 15, 2005
Kantareller
Nå, hva skal jeg fylle denne bloggen med? Hvilke finurligheter og spissformulerte standpunkter skal jeg krydre bloggen med for mine lesere?
Jo: Sopp!
Vi (dvs. jeg, datter og min søster) plukket mellom 2 og 3 kg kantareller i går! Etter å ha gått på 2 bomturer på lørdag, valgte vi det sikre på søndag - der hvor vi har vært før. Kantareller er veldig trofaste, de dukker opp på samme sted hvert år. Mengden kan variere fra lite til mye, men stedbundne er de. Går man i vill skau, kan GPS være en fordel. Merk hvor du fant kantareller i år, og sjansene er store for at de vil være der neste år også!
Hva jeg gjør med så mye kantareller? Legger dem tørt i smijernspanne på svak varme og steker dem til hvislingen stopper. Fryser de så i passe porsjonspakker. Når måltidet kaller på sopptilbehør (f.eks en god biff), tar man den frosne soppakken opp og steker opp soppene i smør. Snadder.
Om 2-3 uker er det piggsoppenes tur!
Jo: Sopp!
Vi (dvs. jeg, datter og min søster) plukket mellom 2 og 3 kg kantareller i går! Etter å ha gått på 2 bomturer på lørdag, valgte vi det sikre på søndag - der hvor vi har vært før. Kantareller er veldig trofaste, de dukker opp på samme sted hvert år. Mengden kan variere fra lite til mye, men stedbundne er de. Går man i vill skau, kan GPS være en fordel. Merk hvor du fant kantareller i år, og sjansene er store for at de vil være der neste år også!
Hva jeg gjør med så mye kantareller? Legger dem tørt i smijernspanne på svak varme og steker dem til hvislingen stopper. Fryser de så i passe porsjonspakker. Når måltidet kaller på sopptilbehør (f.eks en god biff), tar man den frosne soppakken opp og steker opp soppene i smør. Snadder.
Om 2-3 uker er det piggsoppenes tur!
onsdag, august 10, 2005
Abonner på:
Innlegg (Atom)