Bergensbanen fyller 100 år. Gratulerer!
Siden min alternative livskarriere i 10-årsalderen var lokomotivfører, er det med utilslørt glede jeg ser NRK2 setter opp et 7 timers program(!) som viser hele overfarten fra Bergen til Oslo, sett fra togvinduet.
Noe mer nerdete for togfans er det jo vanskelig å lage. Fantastisk vakre bilder av norsk natur sammen med informative faktabiter om byggingen og historie.
Det er lenge siden jeg har sett bedre reklame for lisensfinansiert fjernsyn.
fredag, november 27, 2009
tirsdag, november 17, 2009
Svineinfluensa
Nøff, nøff, der ute!
Så satt jeg her da, med sertifisert og bekreftet svineinfluensa. Telemark er generelt lite rammet, men jeg fikk altså æren av å fronte den globale, meksikanskgenererte sykdommen her hjemme.
Nå er ikke jeg særlig disponert for sykdommer generelt eller influensa spesielt, men jeg har da hatt mine runder opp gjennom årene. Jeg er kjent for å ha høy feber i 3 dager og å snørre hele nabolaget ned under influensapåkjenning. Så ikke denne gang. Feberen var høy, men varte bare en dag. Nesa er klar som hos en engelsk setter. Dog hoster jeg store slimpadder, og av en eller annen grunn har "leddsmerter"-symptomet slått seg på anklene til den grad at jeg knapt klarer å gå i trapper.
Så: Annerledes influensa, men ikke så sterk virkning, er min dom. Terningkast 4.
Så satt jeg her da, med sertifisert og bekreftet svineinfluensa. Telemark er generelt lite rammet, men jeg fikk altså æren av å fronte den globale, meksikanskgenererte sykdommen her hjemme.
Nå er ikke jeg særlig disponert for sykdommer generelt eller influensa spesielt, men jeg har da hatt mine runder opp gjennom årene. Jeg er kjent for å ha høy feber i 3 dager og å snørre hele nabolaget ned under influensapåkjenning. Så ikke denne gang. Feberen var høy, men varte bare en dag. Nesa er klar som hos en engelsk setter. Dog hoster jeg store slimpadder, og av en eller annen grunn har "leddsmerter"-symptomet slått seg på anklene til den grad at jeg knapt klarer å gå i trapper.
Så: Annerledes influensa, men ikke så sterk virkning, er min dom. Terningkast 4.
torsdag, oktober 29, 2009
Plukkfisk? Brandade?
Jeg er ikke noen god planlegger av middag. Så det var kombinasjonen av lettsaltet torsk på tilbud på Meny og en pakke overmoden mandelpotet i kjellertrappa som gjorde utslaget. Det er fort gjort å lage for mye torsk og koke for mange poteter. Så derfor restemiddag. Litt panikkartet over for mye rester ringte jeg min kjære mor, og hun fortalte at fisk og poteter kunne arrangeres som plukkfisk. Et kjapt søk på plukkfisk avslørte at det er to helt forskjellige skoler på hvordan man skal lage denne retten. Den østlandske, som jeg er oppvokst med, med kokt torsk, poteter og hvit saus, og, til motsetning, den "ekte", vestlandske med potetmos og fisk. Noen linker viste også at det var en sammenheng mellom den bergenske plukkfisk og den franske "brandade". Og her er jeg jo helt på hjemmebane, "brandade" har jeg jo spist til fransk lønsj i et helt år, såvisst det fantes. Også høres det mye finere ut med "brandade" enn plukkfisk.
En kjapp improvisert oppskrift som smakte meg og mitt følge godt følger. Nok til to:
350 g kald, kokt, lettsaltet torsk
8 kokte, kalde middels store mandelpoteter (kokt i salt vann)
ca. 100 g smør
2 dl matfløte
1 sjalottløk
1 fedd hvitløk
3 skiver bacon
salt og pepper
ferske krydderurter etter ønske
Stek bacon. Ta til side. Stek sjalottløk og hvitløk blank i baconfettet.
Smelt smøret. Kutt potetene og ha i. Mos potetene i smøret. Spe med fløten. Kok opp. Ha i løken og baconfettet. Jeg klipper bacon med saks rett ned i gryta. Smak til med salt (trolig lite) og pepper (trolig mer). Smuldre fisken ned i gryta. Tilsett ditt urtevalg. Jeg liker masse bladpersille. Ha i ildfast form.
Jeg la denne blandingen ned i en smurt form og varmet den ved 200 grader i 20 minutter. For godt mål toppet jeg med noen jarlsbergskiver, men det var aldri en del av "brandade-en" jeg fikk i Frankrike.
Men retten var smashing! Dette kommer jeg til å prøve igjen.
En kjapp improvisert oppskrift som smakte meg og mitt følge godt følger. Nok til to:
350 g kald, kokt, lettsaltet torsk
8 kokte, kalde middels store mandelpoteter (kokt i salt vann)
ca. 100 g smør
2 dl matfløte
1 sjalottløk
1 fedd hvitløk
3 skiver bacon
salt og pepper
ferske krydderurter etter ønske
Stek bacon. Ta til side. Stek sjalottløk og hvitløk blank i baconfettet.
Smelt smøret. Kutt potetene og ha i. Mos potetene i smøret. Spe med fløten. Kok opp. Ha i løken og baconfettet. Jeg klipper bacon med saks rett ned i gryta. Smak til med salt (trolig lite) og pepper (trolig mer). Smuldre fisken ned i gryta. Tilsett ditt urtevalg. Jeg liker masse bladpersille. Ha i ildfast form.
Jeg la denne blandingen ned i en smurt form og varmet den ved 200 grader i 20 minutter. For godt mål toppet jeg med noen jarlsbergskiver, men det var aldri en del av "brandade-en" jeg fikk i Frankrike.
Men retten var smashing! Dette kommer jeg til å prøve igjen.
torsdag, oktober 15, 2009
Uncharted 2
(Nathan Drake skyter godt i fra seg mot en bønsj slemminger i en togrestaurantvogn.)
"Someone ... will soon come ... to take your drink orders!"
Hehehe. Foruten den utrolige grafikken er det blandingen av action-en til Indiana Jones og den tørre humoren til James Bond som gjør dette fantastisk spill.
Se traileren:
"Someone ... will soon come ... to take your drink orders!"
Hehehe. Foruten den utrolige grafikken er det blandingen av action-en til Indiana Jones og den tørre humoren til James Bond som gjør dette fantastisk spill.
Se traileren:
tirsdag, september 29, 2009
Gin om ettermiddagen
Tilbake i gamlelandet er det selvfølgelig kongestoff som preger hovedstadens liberalsosiale avis. Hofforganet Dagbladet klinker til med nyheten om at Ari Behn lagt seg til vanen å drikke gin hver dag fra 13:30-tida. Ja, ja, gin kan være godt for mye.
Jeg har ennå ikke klart å ta stilling til om jeg foretrekker en edru Ari Behn eller en småbrisen Ari Behn på ettermiddagen.
Jeg har ennå ikke klart å ta stilling til om jeg foretrekker en edru Ari Behn eller en småbrisen Ari Behn på ettermiddagen.
onsdag, september 23, 2009
På Metroen
Engelskmenn leser aviser og franskmenn leser bøker på vei til jobb. Jeg skvatt litt til en morgen da jeg så medpassasjeren leste "Tout ce que j'aimais" (det jeg elsket) av en forfatter med det norskklingende navnet Siri Hustvedt. Tydligvis en oversettelse. Jeg hadde aldri hørt om forfatteren, og måtte slå opp på Wikipedia for å finne ut at hun ikke var norsk. Norskættet, ja, selvfølgelig, men altså amerikansk.
Matematikkens tilstand
Dette er en anekdote jeg gjerne forteller i ingeniørlag: Da jeg flyttet inn i mitt nåværende hus for ca. 20 år siden var jeg på en lokal malingfabrikk og kjøpte grunning til veggene. Hvit latexmaling. Fabrikkutsalget var rimelig, fargesynet upåklagelig, men matematikkunnskapene så-som-så.
Malingen ble solgt til en literpris på 24 kroner (dette er midt på 80-tallet). "Jeg skal gjerne ha 10 liter," sa jeg, og lærlingen ble veldig i stuss over regnestykket. "Det blir ... eh ...," sa han, etterfølgt av et inderlig, undertrykt "um ... faen!" "240 kroner?" foreslo jeg. "Eh, ja, greit!" svarte han.
På min lokale Franprix i Frankrike handlet jeg for noen uker siden varer til 7,51 euro. Jeg betalte med en 20-lapp, og kassaapparatet regnet ut at jeg skulle ha tilbake 12,49 euro. Hjelpsom, trodde jeg, rakk jeg fram en eurocent og ga til kassadamen. Hun stusset og kom med en lang tirade på hurtig fransk. Jeg svarte (hyppig innlært frase) "Pardon, je suis norvègien, je ne parle pas francais bien." ("Unnskyld, jeg er norsk, jeg snakker ikke fransk så bra.)" Hun grublet en lang tid over hva hun skulle gjøre med en-centmynten, men til slutt gikk det opp for henne at hun kunne meg tilbake med 12,50 euro, og ikke 12,49. Hun smilte, til og med.
Er det noen som synes det er for mye matematikk i skolen?
Malingen ble solgt til en literpris på 24 kroner (dette er midt på 80-tallet). "Jeg skal gjerne ha 10 liter," sa jeg, og lærlingen ble veldig i stuss over regnestykket. "Det blir ... eh ...," sa han, etterfølgt av et inderlig, undertrykt "um ... faen!" "240 kroner?" foreslo jeg. "Eh, ja, greit!" svarte han.
På min lokale Franprix i Frankrike handlet jeg for noen uker siden varer til 7,51 euro. Jeg betalte med en 20-lapp, og kassaapparatet regnet ut at jeg skulle ha tilbake 12,49 euro. Hjelpsom, trodde jeg, rakk jeg fram en eurocent og ga til kassadamen. Hun stusset og kom med en lang tirade på hurtig fransk. Jeg svarte (hyppig innlært frase) "Pardon, je suis norvègien, je ne parle pas francais bien." ("Unnskyld, jeg er norsk, jeg snakker ikke fransk så bra.)" Hun grublet en lang tid over hva hun skulle gjøre med en-centmynten, men til slutt gikk det opp for henne at hun kunne meg tilbake med 12,50 euro, og ikke 12,49. Hun smilte, til og med.
Er det noen som synes det er for mye matematikk i skolen?
mandag, september 21, 2009
Kirkegården Père-Lachaise
En fin høsthelg i Paris kan man gjerne ta seg en tur til den fredelige kirkegården Père-Lachaise, på østkanten av byen. Den er stor, det tar over en time å gå rundt hele. Mange fine, grønne og skyggefulle alleer, men ta med gode sko, det er mye slitsom brostein for å komme seg rundt. Metrostasjonen er Père-Lachaise, som kirkegården. Kjøp kart over kirkegården i kiosken ved toppen av trappen opp fra metroen ("plan de cimetière", koster noen få euro), og trask rundt og se på gravstedene til Europas kulturelite.
Det er helt andre gravskikker i Frankrike enn i Norge. Enkeltmenneskene er nesten fraværende, det er så godt som bare familiegravsteder. Og statusen til familiene gjenspeiler seg i størrelsene på gravmonumentene.
Fransk kirkegård.
Gravstedet til rik familie til høyre, gravstedet til veldig rik familie til venstre.
… mens andre, ikke fullt så formuende, er blitt glemt.
R.I.P. Jim.
Frédéric Chopins gravsted.
”Je t’aime, Oscar!” Det har av en eller annen grunn blitt en tradisjon for damer med leppestift å kysse gravmonumentet til Oscar Wilde.
Det er helt andre gravskikker i Frankrike enn i Norge. Enkeltmenneskene er nesten fraværende, det er så godt som bare familiegravsteder. Og statusen til familiene gjenspeiler seg i størrelsene på gravmonumentene.
La Défense
Da har jeg avsluttet mitt engasjement i Frankrike. Ett år som pendlerpappa får være nok, selv om Paris er en fin by å bo i.
Jeg har dette året jobbet i La Défense. La Défense er altså ikke Paris, selv om man kan se dit fra Triumfbuen. Faktisk ligger en av Paris’ finere vestkantforsteder, Neuilly-sur-Seine mellom Paris og La Défense. La Défense ble startet bygget på 1960-tallet for å kunne konkurrere med Londons City og New Yorks Financial District. Vel utenfor Paris’ jamnhøye bebyggelse startet arkitektene med blanke ark og fikk boltre seg temmelig uhemmet. Reis ut til La Défense en gang du er i Paris, da, vel - det er en veldig annerledes turistattraksjon.
Et litt overraskende glimt av Eiffeltårnet mellom høytårnene i La Défense.
Ikke Champs-Elysées, men Avenue Charles de Gaulle (nærmeste trafikk) og Avenue de la Grande Armée (lengst bort, mot Triumfbuen). Bildet er tatt fra Esplanaden, hovedgata i La Défense.
La Grande Arche de la Défense utgjør den ene enden av hovedgata. For størrelsesordens skyld: Du kan få plass til Notre Dame-kirken inne i buehvelvet.
Denne konstruksjonen fant jeg ikke ut hva var det året jeg jobbet der. Et vanntårn? Midt i hovedgata.
Mens Metro-stasjonene ellers i Paris er ofte er gjennomført holdt i en Art Nouveau-stil(se blogginnlegg om Abbesses), er det modernisme som gjelder i La Défense.
Jeg har dette året jobbet i La Défense. La Défense er altså ikke Paris, selv om man kan se dit fra Triumfbuen. Faktisk ligger en av Paris’ finere vestkantforsteder, Neuilly-sur-Seine mellom Paris og La Défense. La Défense ble startet bygget på 1960-tallet for å kunne konkurrere med Londons City og New Yorks Financial District. Vel utenfor Paris’ jamnhøye bebyggelse startet arkitektene med blanke ark og fikk boltre seg temmelig uhemmet. Reis ut til La Défense en gang du er i Paris, da, vel - det er en veldig annerledes turistattraksjon.
lørdag, august 08, 2009
Mens vi ser på gammel spaghetti-western ...
Mine første kino-opplevelser etter å ha flyttet til en "ordentlig" by var Hoppalong Cassidy. Jeg minnes sort-hvit western på Porsgrunn kino på 60-tallet, de første filmene jeg fikk gå og se alene. Det var Anders, Øyvind, Guttemann og jeg som som svidde av surt sparte kroner for å se indianere og cowboys på lerretet.
Westernfilmer har siden den gang hatt en spesiell plass blant mine kinominner. Trinity-filmene er ikke noe unntak. Og pokerscenen i "My name is still Trinity" er fremdeles et fantastisk klipp.
Westernfilmer har siden den gang hatt en spesiell plass blant mine kinominner. Trinity-filmene er ikke noe unntak. Og pokerscenen i "My name is still Trinity" er fremdeles et fantastisk klipp.
tirsdag, juli 28, 2009
Fyrstikkfabrikkarbeidersken
For en god stund siden blogget jeg om filmen The Good, The Bad and The Ugly, hvor det tar 10 minutter og 5 sekunder før noen sier noe i filmen.
I dag, i gjensyn med Aki Kaurismäkis Fyrstikkfabrikkarbeidersken (eller hva den het på norsk), registrerte jeg at finsk film lett og uanstrengt matcher en slik periode med taushet. Iris, hovedpersonen i filmen, innleder filmens tekstmanuskript etter 13 minutter og 2 sekunder.
Av og til er det forfriskende med en litt annerledes film. Terningkast 4.
I dag, i gjensyn med Aki Kaurismäkis Fyrstikkfabrikkarbeidersken (eller hva den het på norsk), registrerte jeg at finsk film lett og uanstrengt matcher en slik periode med taushet. Iris, hovedpersonen i filmen, innleder filmens tekstmanuskript etter 13 minutter og 2 sekunder.
Av og til er det forfriskende med en litt annerledes film. Terningkast 4.
onsdag, juli 22, 2009
Sier du "hund" eller "bikkje"?
Jeg, som telemarking, sier "bikkje" til daglig.
Hvis jeg skal imponere tilreisende besøkende her i Paris, pleier jeg å ta dem med til restauranten "Hos bikkja som røyker" (Au Chien Qui Fume, metro: Châtelet).
Det er hvite duker, tøyservietter og utålmodige kelnere i mørk dress og slips. Kelnerne kan svare frekt, irettesette deg for feil bruk av tannpirkere og nekter deg å kjøpe feil vin til maten. Men kjøkkenet er upåklagelig, og restauranten er fiffig og humoristisk dekorert med hundemalerier og -skulpturer, gjerne i klassisk setting (jaktscenarier og tulleportretter av hunder med sigarer). Jentungen (13) flirte godt av en sentralt plassert porselensskulptur av en ubestemmelig terrierrase som løftet på beinet og tydligvis tisset på en nærværende søyle, midt i restauranten.
Hvis jeg skal imponere tilreisende besøkende her i Paris, pleier jeg å ta dem med til restauranten "Hos bikkja som røyker" (Au Chien Qui Fume, metro: Châtelet).
Det er hvite duker, tøyservietter og utålmodige kelnere i mørk dress og slips. Kelnerne kan svare frekt, irettesette deg for feil bruk av tannpirkere og nekter deg å kjøpe feil vin til maten. Men kjøkkenet er upåklagelig, og restauranten er fiffig og humoristisk dekorert med hundemalerier og -skulpturer, gjerne i klassisk setting (jaktscenarier og tulleportretter av hunder med sigarer). Jentungen (13) flirte godt av en sentralt plassert porselensskulptur av en ubestemmelig terrierrase som løftet på beinet og tydligvis tisset på en nærværende søyle, midt i restauranten.
mandag, juli 13, 2009
Sport og teknologi
Jeg anser meg ikke som sportsidiot. Dog, jeg liker den gode, gamle "tippekampen" på lørdager i vintersesongen og har av den grunnen anskaffet TV-abonnement på engelsk fotball. Dessuten forsøker jeg å få med meg Odds hjemmekamper når jeg er i gamlelandet.
Et annet interessant fenomen er sykling. Ok, sporten har vært kronisk plaget av doping og juksemakere, men, som for fotball, det er noe med kombinasjonen av lagsport og individuelle prestasjoner som er veldig fascinerende for min del.
Jeg kjøpte meg ny sykkel i fjor, og jentungen (13) fikk ny sykkel nå i vår, og etter relativt grundig research kan jeg helt klart slå fast at det er stor forskjell på en sykkel til 3000 og en til 7000. Vekt, stivhet, solidhet, nøyaktighet av gir, rundheten av hjul, kvaliteten på bremser ...
Som følge av sykkelinteressen følger jeg derfor relativt entusiastisk med på Tour de France. Da den gamle digital-TV-tuneren tok kvelden (for tredje gang?!) oppgraderte jeg derfor nylig til en HD-tuner for TV-en. Og hvilken forskjell!
Jeg må bare si: Det er en markant kvalitetsforbedring. Tour de France i vanlige TV-signaler og i HD-TV er to helt forskjellige programmer. Jeg er målløs! Det er vel nyhetens interesse som spiller meg et puss, men allikevel. Det var helt klart verdt pengene.
Av egen erfaring oppgraderer jeg hermed i hvert fall 3 områder det ikke lønner seg å spare på kronene: Sko, sykkel og tv-forbindelse.
Et annet interessant fenomen er sykling. Ok, sporten har vært kronisk plaget av doping og juksemakere, men, som for fotball, det er noe med kombinasjonen av lagsport og individuelle prestasjoner som er veldig fascinerende for min del.
Jeg kjøpte meg ny sykkel i fjor, og jentungen (13) fikk ny sykkel nå i vår, og etter relativt grundig research kan jeg helt klart slå fast at det er stor forskjell på en sykkel til 3000 og en til 7000. Vekt, stivhet, solidhet, nøyaktighet av gir, rundheten av hjul, kvaliteten på bremser ...
Som følge av sykkelinteressen følger jeg derfor relativt entusiastisk med på Tour de France. Da den gamle digital-TV-tuneren tok kvelden (for tredje gang?!) oppgraderte jeg derfor nylig til en HD-tuner for TV-en. Og hvilken forskjell!
Jeg må bare si: Det er en markant kvalitetsforbedring. Tour de France i vanlige TV-signaler og i HD-TV er to helt forskjellige programmer. Jeg er målløs! Det er vel nyhetens interesse som spiller meg et puss, men allikevel. Det var helt klart verdt pengene.
Av egen erfaring oppgraderer jeg hermed i hvert fall 3 områder det ikke lønner seg å spare på kronene: Sko, sykkel og tv-forbindelse.
tirsdag, juli 07, 2009
Hva skjer?
Etter å ha vært borte fra heimen noen ørsmå dager kommer jeg hjem til regninger for ikke mindre enn 9052 kroner i postkassa og en sprukket blå ballong i innkjørselen.
En gang må jeg prøve å være hjemme for å se hva som skjer når jeg er bortreist.
En gang må jeg prøve å være hjemme for å se hva som skjer når jeg er bortreist.
fredag, juli 03, 2009
Abbesses
Jeg har tidligere erklært min kjærlighet til metro-stasjonen Abbesses i Paris.
Franskmennene klarer det. Det kan være slitent, det kan være møkkete og det kan være søplete. Det kan lukte urin, du skræver over tiggere og metrovogna er tagget ned til det ugjenkjennelige. Men det er liksom der, allikevel, kultur og sjarm. En type "det går nok greit"-holdning med tilbakelent stolthet.
Abbesses var forøvrig med i filmen Den fabelaktige Amélie som rekvisitt på en typisk parisisk metrostasjon - og så jobbet hun jo på Montmartre, som er like ved stasjonen.
Stasjonsnavnet i keramiske fliser.
Detalj av flishjørnet til reklamene.
Før elektronikkens tid var det sikkert greit å få opplyst hvilken perrong man stod på ... For de franskhemmede er "Pte" en forkortning for "(by)port", og skiltet viser altså til stasjonen hvor byporten mot Versailles lå.
Det er heisen, sin, det! Her knusler vi ikke med passasjerantallet! Den er der for å unngå brorparten av de 179 trappetrinnene (telt av datteren min (13)) opp til sollyset.
Den klassiske inngangsportalen til Abbesses - sikkert det mest fotograferte metroskiltet i Paris.
Stemningsbilde fra Montmartre - som er enda 221 trinn opp fra sollyset på Abbesses hvis du ikke tar funicularen.
Franskmennene klarer det. Det kan være slitent, det kan være møkkete og det kan være søplete. Det kan lukte urin, du skræver over tiggere og metrovogna er tagget ned til det ugjenkjennelige. Men det er liksom der, allikevel, kultur og sjarm. En type "det går nok greit"-holdning med tilbakelent stolthet.
Abbesses var forøvrig med i filmen Den fabelaktige Amélie som rekvisitt på en typisk parisisk metrostasjon - og så jobbet hun jo på Montmartre, som er like ved stasjonen.
fredag, juni 26, 2009
Bonjour!
Jeg har litt sans for fransk formell høflighet. Den kunne vi gjerne hatt mer av i Norge. Fransk formell høflighet kombinert med fransk arroganse er dog litt mer uspiselig. Men høfligheten er fin.
Som nordmann stiller jeg på jobb ved 7-tida her i Paris, og da er jeg ganske alene. En og annen slenger av en norsk kollega har samme arbeidsrytme. Og så kommer de, da, de franske kollegene ut over morgenen ved 1/2 9 - 9-tida og er innom og håndhilser og utveksler trivialiteter. "Bonjour! Ça va?" Det er på en måte overfladisk, men de tar seg bryet om å besøke meg på kontoret mitt og kommenterer dagens nyheter og arbeidsplan. Det synes jeg er trivelig. Italieneren kommer ved 1/2 10-tida. Han sitter lange kvelder, dog.
Butikker er en annen greie. Paris er fylt av spesialforretninger. Tradisjonelt bodde bakeren over bakeriet, slakteren over slakteriet osv. Dermed er den historiske handlingen at du går inn i huset deres når du skal handle. Og da bør det være god kutyme å hilse. "Bonjour!" sier du til bakeren. Og alt viser seg å bli mye enklere for en utlending.
Og man hilser på naboene, selv om de er helt ukjente. Da enda mer høflig, som "Bonjour, madame!" eller " ... monsieur!"
Selv gikk jeg ut av en heis med 4-5 franskmenn en kveld ved 23-tida, og fulgte fransk kutyme: "Bon soir!" sa jeg beskjedent på vei ut av døren til de helt fremmede folkene. "Bon soir!" svarte samlingen av heispassasjerene hjertelig og unisont, uten sjenanse, bare glad for at en utlending hadde fattet nyansene.
Som nordmann stiller jeg på jobb ved 7-tida her i Paris, og da er jeg ganske alene. En og annen slenger av en norsk kollega har samme arbeidsrytme. Og så kommer de, da, de franske kollegene ut over morgenen ved 1/2 9 - 9-tida og er innom og håndhilser og utveksler trivialiteter. "Bonjour! Ça va?" Det er på en måte overfladisk, men de tar seg bryet om å besøke meg på kontoret mitt og kommenterer dagens nyheter og arbeidsplan. Det synes jeg er trivelig. Italieneren kommer ved 1/2 10-tida. Han sitter lange kvelder, dog.
Butikker er en annen greie. Paris er fylt av spesialforretninger. Tradisjonelt bodde bakeren over bakeriet, slakteren over slakteriet osv. Dermed er den historiske handlingen at du går inn i huset deres når du skal handle. Og da bør det være god kutyme å hilse. "Bonjour!" sier du til bakeren. Og alt viser seg å bli mye enklere for en utlending.
Og man hilser på naboene, selv om de er helt ukjente. Da enda mer høflig, som "Bonjour, madame!" eller " ... monsieur!"
Selv gikk jeg ut av en heis med 4-5 franskmenn en kveld ved 23-tida, og fulgte fransk kutyme: "Bon soir!" sa jeg beskjedent på vei ut av døren til de helt fremmede folkene. "Bon soir!" svarte samlingen av heispassasjerene hjertelig og unisont, uten sjenanse, bare glad for at en utlending hadde fattet nyansene.
Tabloidpressen og Michael Jackson
Michael Jackson RIP.
Han var en genial låtskriver og artist og en merkelig privatperson.
Men, VG og Dagbla', dette kvalifiserer vel ikke til en rydding av desken for alt annet som skjer i verden? Man skulle tro en ny verdenskrig hadde brutt ut etter forsidene å dømme? Jeg er bare ->så<- interessert i årsakene til hans død. Spiller det noen rolle, egentlig? I den grad det finnes en bakenforliggende årsak, ligger den vel i pressen selv?
Uff. Det er en grunn til at jeg forsøker å slutte å lese tabloider ... Jeg var mest irritert fordi det ikke var noen andre nyheter å lese.
Han var en genial låtskriver og artist og en merkelig privatperson.
Men, VG og Dagbla', dette kvalifiserer vel ikke til en rydding av desken for alt annet som skjer i verden? Man skulle tro en ny verdenskrig hadde brutt ut etter forsidene å dømme? Jeg er bare ->så<- interessert i årsakene til hans død. Spiller det noen rolle, egentlig? I den grad det finnes en bakenforliggende årsak, ligger den vel i pressen selv?
Uff. Det er en grunn til at jeg forsøker å slutte å lese tabloider ... Jeg var mest irritert fordi det ikke var noen andre nyheter å lese.
tirsdag, juni 16, 2009
Herrevesker
Hva er det for en vederstyggerlighet som griper om seg?
For tida krever min arbeidssituasjon at jeg frekventerer tre metropoler i embedets medfør: Paris, Moskva og Skien. Og i 2 av disse 3 storbyene er herrevesker plutselig blitt en helt kurant rekvisitt i bybildet. Det er bare i det norske geografiske innslaget hvor denne tvilsomme gjenstanden heldigvis ikke kan sees. Til og med mine kolleger her i utlandet har plutselig omfavnet herreveskens fortreffelighet: Det skal være så greit å ha med seg lommebok, mobiltelefon, headset, pass, adgangskort, kollektivtrafikkbevis, litt lesestoff, nøkler, kam og jeg vet ikke hva.
Herrevesken (egentlig går den for å være unisex, men jeg ser ingen damer med den) er litt smalere og høyere enn en tradisjonell dameveske, i skinn og lett henslengt over motsatt skulder den bæres på.
Men jeg holder ut. Ingen herreveske her i gården! Mobiltelefonen får heller lage slitemerke på bukselomma, skjortelomma bli deformert av headsettet og passet, og de løse nøklene gnage sin vei gjennom buksefõret før jeg går til anskaffelse av en veske. Herremodell eller ei.
For tida krever min arbeidssituasjon at jeg frekventerer tre metropoler i embedets medfør: Paris, Moskva og Skien. Og i 2 av disse 3 storbyene er herrevesker plutselig blitt en helt kurant rekvisitt i bybildet. Det er bare i det norske geografiske innslaget hvor denne tvilsomme gjenstanden heldigvis ikke kan sees. Til og med mine kolleger her i utlandet har plutselig omfavnet herreveskens fortreffelighet: Det skal være så greit å ha med seg lommebok, mobiltelefon, headset, pass, adgangskort, kollektivtrafikkbevis, litt lesestoff, nøkler, kam og jeg vet ikke hva.
Herrevesken (egentlig går den for å være unisex, men jeg ser ingen damer med den) er litt smalere og høyere enn en tradisjonell dameveske, i skinn og lett henslengt over motsatt skulder den bæres på.
Men jeg holder ut. Ingen herreveske her i gården! Mobiltelefonen får heller lage slitemerke på bukselomma, skjortelomma bli deformert av headsettet og passet, og de løse nøklene gnage sin vei gjennom buksefõret før jeg går til anskaffelse av en veske. Herremodell eller ei.
torsdag, juni 04, 2009
Dirty fork
All ære til Monty Python for å legge ut sketsjene på youtube!
Jeg sendte faktisk ut gaffelen på en bedre engelsk resaurant en gang. Jeg har ikke vært nødt til det her i Paris, tildragelsen skjedde i London. Filthy!
Jeg sendte faktisk ut gaffelen på en bedre engelsk resaurant en gang. Jeg har ikke vært nødt til det her i Paris, tildragelsen skjedde i London. Filthy!
fredag, mai 29, 2009
Krønsj!
Der overrasket jeg jævelen!
Jeg har verandakasser her i gamlelandet. Sirlig beplantet med stemorsblomster. OK, jeg har ikke akkurat grønne fingre, men jeg innser jeg bør være med å pryde nabolaget i den grad jeg kan. Så noen verandakasser med blomstrede farger hører med.
Under kveldens vanne- og skuddkniperunde blant stemorsblomstene oppdaget jeg ham, snikende rundt. En stor, feit og brun snegle som mesket seg med søte stemorsblomster.
Jeg vet ikke om dere har stemorsblomster i den huslige floraen, men jeg kan berette at man for å holde en god blomsterstand må knipe vekk alle tegn til frøsetting. Man tar (for min del) venstre hånds tommel og pekefinger og "kniper" av alle tegn til frø etter avsluttet blomstring. Dermed bruker ikke planten mer energi på frøbæring, men setter alle kluter til for å lage nye blomster. Ideelt for hageeiere. Når man kniper om stengelen for å fjerne det kommende frøet, oppdager man at stemorsblomststengelen er ganske sprø - faktisk ikke ulik selleristang i konsistensen.
Det var derfor jeg oppdagen brunsneglejævelen, også, her i skumringen. Den forsynte seg med en god bit stemorsblomstengel. "Krønsj!" hørte jeg, helt klart og tydelig, fra verandakassa, akkurat som om noen gnasket selleristang i min umiddelbare nærhet. Dermed hadde han avslørt seg selv, jævelen, og måtte dessverre (haha!) bøte med livet. Død, død!
Jeg har verandakasser her i gamlelandet. Sirlig beplantet med stemorsblomster. OK, jeg har ikke akkurat grønne fingre, men jeg innser jeg bør være med å pryde nabolaget i den grad jeg kan. Så noen verandakasser med blomstrede farger hører med.
Under kveldens vanne- og skuddkniperunde blant stemorsblomstene oppdaget jeg ham, snikende rundt. En stor, feit og brun snegle som mesket seg med søte stemorsblomster.
Jeg vet ikke om dere har stemorsblomster i den huslige floraen, men jeg kan berette at man for å holde en god blomsterstand må knipe vekk alle tegn til frøsetting. Man tar (for min del) venstre hånds tommel og pekefinger og "kniper" av alle tegn til frø etter avsluttet blomstring. Dermed bruker ikke planten mer energi på frøbæring, men setter alle kluter til for å lage nye blomster. Ideelt for hageeiere. Når man kniper om stengelen for å fjerne det kommende frøet, oppdager man at stemorsblomststengelen er ganske sprø - faktisk ikke ulik selleristang i konsistensen.
Det var derfor jeg oppdagen brunsneglejævelen, også, her i skumringen. Den forsynte seg med en god bit stemorsblomstengel. "Krønsj!" hørte jeg, helt klart og tydelig, fra verandakassa, akkurat som om noen gnasket selleristang i min umiddelbare nærhet. Dermed hadde han avslørt seg selv, jævelen, og måtte dessverre (haha!) bøte med livet. Død, død!
onsdag, mai 27, 2009
Åskjé? Og 'øl? Eller O'Shea og "hull"?
Min lokale vinhandler her i Paris heter Augé. På mitt stakkarslige fransk uttales det "åskjé", med trykk på "é"-en.
Det er først når man ser på Champions League-finalen med fransk kommentator at man oppdager at Manchester United-spilleren O'Shea heter "åskjé" på fransk.
Så, de har noe felles, franskmennene og britene. Enten er det like ord, uttalt forskjellig, eller så er det forskjellige ord, uttalt likt. Det merkelige er at jeg ikke reagerer på engelsk med fransk aksent lenger. At engelsk på fransk "'øl" (de har en liten pause foran "øl", en undertrykt klikkelyd) egentlig betyr "hull" (på norsk "skrog" - vi snakker båt), er plutselig blitt dagligtale. "Zink abut ze 'øl!" ("Think about the hull") er plutslig blitt helt kurant engelsk for meg.
Jeg er blitt språkforrvirret.
Det er først når man ser på Champions League-finalen med fransk kommentator at man oppdager at Manchester United-spilleren O'Shea heter "åskjé" på fransk.
Så, de har noe felles, franskmennene og britene. Enten er det like ord, uttalt forskjellig, eller så er det forskjellige ord, uttalt likt. Det merkelige er at jeg ikke reagerer på engelsk med fransk aksent lenger. At engelsk på fransk "'øl" (de har en liten pause foran "øl", en undertrykt klikkelyd) egentlig betyr "hull" (på norsk "skrog" - vi snakker båt), er plutselig blitt dagligtale. "Zink abut ze 'øl!" ("Think about the hull") er plutslig blitt helt kurant engelsk for meg.
Jeg er blitt språkforrvirret.
onsdag, mai 20, 2009
Skatt for de dumme
Dagbladet på nett klinker til med viktige verdensnyheter igjen. Kveldens hovedoppslag er premiepotten på en lottokonkurranse.
Jeg minner igjen om at alle former for lotto er en ekstraskatt for de som ikke kan matematikk. Men folket vil tydligvis ha brød og sirkus.
Jeg minner igjen om at alle former for lotto er en ekstraskatt for de som ikke kan matematikk. Men folket vil tydligvis ha brød og sirkus.
mandag, mai 18, 2009
Full pupp for gravende journalistikk
Jeg har Nettavisen som bokmerke i nettleseren min. Det er mest en nostalgisk greie, fra den gangen de serverte ferske nyheter. Jeg ser den er blitt mindre og mindre besøkt.
Det har kanskje sin naturlige forklaring? I min daglige oppdatering av hva som skjer i hjemlandet Norge, er ikke nyheter om "pupp" min første prioritet. Men i dag knaker omtalte Nettavisen til med ikke mindre enn 3 nyheter om pupper på sin førsteside.
Jeg skjønner jakten på klikk og annonsører kan være slitsomt for tida, men det må vel være grenser for hva man er villig til å skrive om for å nå lesere? Eller, når jeg tenker meg om, det ser ikke slik ut.
Er det ikke høyskoleutdanning som er nødvendig for å kalle seg journalist? Er man villig til å gjøre hva som helst for å beholde jobben? Å være stolt av sitt yrke er tydligvis en utdøende dyd ...
Det har kanskje sin naturlige forklaring? I min daglige oppdatering av hva som skjer i hjemlandet Norge, er ikke nyheter om "pupp" min første prioritet. Men i dag knaker omtalte Nettavisen til med ikke mindre enn 3 nyheter om pupper på sin førsteside.
Jeg skjønner jakten på klikk og annonsører kan være slitsomt for tida, men det må vel være grenser for hva man er villig til å skrive om for å nå lesere? Eller, når jeg tenker meg om, det ser ikke slik ut.
Er det ikke høyskoleutdanning som er nødvendig for å kalle seg journalist? Er man villig til å gjøre hva som helst for å beholde jobben? Å være stolt av sitt yrke er tydligvis en utdøende dyd ...
søndag, mai 10, 2009
Spisetider
Hvor lang tid bruker du på å spise og drikke daglig?
For min egen del tipper jeg 10 minutter frokost, 30 minutter lønsj og 25 minutter middag. Legg til to kaffepauser på 10 minutter og noen glass vann, og jeg sitter igjen med rundt 80 minutter.
Da er jeg i godt selskap. I følge International Herald Tribunes lørdagsartikkel om måltidsvarigheter og økonomisk vekst bruker gjennomsnittsnordmannen 81-82 minutter daglig på å spise og drikke. Det er langt mindre enn den gjennomsnittlige franskmannen Jean-François, som bruker 135 minutter, altså nærmere en time mer enn meg.
Mens måltider i Norge gjerne er for å bli mett, er franskmennene veldig bevisste på at mat er en sosial greie. Det prates og diskuteres. En kaffe kan drøyes i det uendelige for å få en anledning til en god prat.
Men tilbake til artikkelen, så ser det ut som det er en sammenheng mellom den samlede varigheten på dagens måltider og landets økonomiske vekst. Jo mindre tid brukt på spising, desto høyere økonomisk vekst. Her skal man være forsiktig med korrelasjon og kausalitet, men det er ikke tvil om at franskmenns hang til uendelig lange samtaler av og til kan virke som bortkastet tid for noen og enhver ...
For min egen del tipper jeg 10 minutter frokost, 30 minutter lønsj og 25 minutter middag. Legg til to kaffepauser på 10 minutter og noen glass vann, og jeg sitter igjen med rundt 80 minutter.
Da er jeg i godt selskap. I følge International Herald Tribunes lørdagsartikkel om måltidsvarigheter og økonomisk vekst bruker gjennomsnittsnordmannen 81-82 minutter daglig på å spise og drikke. Det er langt mindre enn den gjennomsnittlige franskmannen Jean-François, som bruker 135 minutter, altså nærmere en time mer enn meg.
Mens måltider i Norge gjerne er for å bli mett, er franskmennene veldig bevisste på at mat er en sosial greie. Det prates og diskuteres. En kaffe kan drøyes i det uendelige for å få en anledning til en god prat.
Men tilbake til artikkelen, så ser det ut som det er en sammenheng mellom den samlede varigheten på dagens måltider og landets økonomiske vekst. Jo mindre tid brukt på spising, desto høyere økonomisk vekst. Her skal man være forsiktig med korrelasjon og kausalitet, men det er ikke tvil om at franskmenns hang til uendelig lange samtaler av og til kan virke som bortkastet tid for noen og enhver ...
søndag, april 12, 2009
Frokost
Man skryter fælt av det franske kjøkken, men franskmenn spiser ikke frokost. I beste fall består den av en croissant (halvmåneformet bakeverk av smørdeig) og kaffe. I det hele tatt er brød med pålegg en fremmedartet rett for franskmenn. Det kan derfor være litt vrient å kombinere norske frokostvaner (dvs. mine - jeg eter som en gamp til frokost) med franske.
Franskmenn har derfor heller ikke det vanlige utvalget av brødpålegg som man er vant med fra Norge. Det går mer på det generelle. Du får ost, skinke (ikke ment for pålegg, noen alldeles schvære skiver) og syltetøy i butikken, men hva hjelper det når den berømte franske pariserloffen er tørr som fy etter fire timer ... Og i den grad franskmenn har pålegg, er de ofte sært krydret. Salamien, f.eks., er sur og usmakelig, etter mitt mål.
Det var derfor med stor glede jeg fikk tips på jobben at jeg måtte til bakeren og kjøpe "pain complet" (komplett brød) og "mousse de fois" (levermos, pâté blir noe helt annet) på butikken for å få en tilnærmet norsk frokostopplevelse med kneip og leverpostei. Ellers må jeg importere geitost og kaviar fra Norge. Heldigvis er jeg glad i både brie og munster, men det kan bli noe kraftig til frokost.
Og melken er faktisk bra, og smaker som "norsk", hvis man kjøper den ferske, og ikke lang-pasteuriserte.
Men prisene! Det lille "pain complet" jeg kjøpte i går kostet vel 20 kroner, og rekker knapt til 3 måltider. Paris er dyrt.
Franskmenn har derfor heller ikke det vanlige utvalget av brødpålegg som man er vant med fra Norge. Det går mer på det generelle. Du får ost, skinke (ikke ment for pålegg, noen alldeles schvære skiver) og syltetøy i butikken, men hva hjelper det når den berømte franske pariserloffen er tørr som fy etter fire timer ... Og i den grad franskmenn har pålegg, er de ofte sært krydret. Salamien, f.eks., er sur og usmakelig, etter mitt mål.
Det var derfor med stor glede jeg fikk tips på jobben at jeg måtte til bakeren og kjøpe "pain complet" (komplett brød) og "mousse de fois" (levermos, pâté blir noe helt annet) på butikken for å få en tilnærmet norsk frokostopplevelse med kneip og leverpostei. Ellers må jeg importere geitost og kaviar fra Norge. Heldigvis er jeg glad i både brie og munster, men det kan bli noe kraftig til frokost.
Og melken er faktisk bra, og smaker som "norsk", hvis man kjøper den ferske, og ikke lang-pasteuriserte.
Men prisene! Det lille "pain complet" jeg kjøpte i går kostet vel 20 kroner, og rekker knapt til 3 måltider. Paris er dyrt.
tirsdag, april 07, 2009
Paris med barn
Det er ikke alltid så lett å underholde en 12-åring i en storby med mange voksne severdigheter. Det er ikke utsikt, berømthet og storslagenhet som står høyest.
Men det går jo an å finne på noe som kan tilfredsstille nysgjerrigheten til tweenere i Paris, også.
Foruten iskremen er jo katakombene fantastisk for voksne, også. Mange av levningene på Paris' kirkegårder er flyttet til de nedlagte kalksteingruvene under Paris. Tusner på tusner med skjeletter lagt i sirlige stabler under dagens bebyggelse. Med skilt ved inngangen om at besøket ikke er for sarte sjeler.
Husk å legge inn pause i sightseeingen for at tweeneren ikke skal gå trøtt av inntrykk :-)
Fra katakombene
Fra katakombene
Det er vår i La Défense - se dette bildet fra i vinter.
Men det går jo an å finne på noe som kan tilfredsstille nysgjerrigheten til tweenere i Paris, også.
- Lørdagsmarkedet på Iéna
- Dyrebutikkene på Châtelet
- Mimekunstnerne på Montmartre
- Katakombene
- Notre Dame de Paris (hun er filmfantast og har sett 1939-utgaven av "Ringeren fra Notre Dame" regissert av William Dieterle)
- Butikker med dill og gaver
- Fabrikkutsalget til Berthillon (iskremprodusent)
- Spise crêpe med Nutella (alle steder - pannekake med Nugatti/Sjokadefyll)
- La Grande Arche i La Défense
- Foruten det evinnelige Disneyland Paris, da ...
Foruten iskremen er jo katakombene fantastisk for voksne, også. Mange av levningene på Paris' kirkegårder er flyttet til de nedlagte kalksteingruvene under Paris. Tusner på tusner med skjeletter lagt i sirlige stabler under dagens bebyggelse. Med skilt ved inngangen om at besøket ikke er for sarte sjeler.
Husk å legge inn pause i sightseeingen for at tweeneren ikke skal gå trøtt av inntrykk :-)
onsdag, februar 25, 2009
Tannlegekrekk - eller: Leser journalister sin egen avis?
Tannlegekrekken forsvant melder min lokalavis Varden på sine internettsider.
Jeg ser at korrekturlesing er en døende dyd. Akkurat nå er klokka 22:07, og artikkelen har ligget ute siden 12:36. På nærmere 10 timer har altså ingen sagt til den skrivende journalisten at han har en graverende skrivefeil i overskriften til artikkelen. Enten leser ikke journalistene i Varden sine egne artikler på Internett, eller så gir de blaffen i hvordan de framstår for andre.
Det kan tolkes som en travel hverdag, eller det kan tolkes som at man ikke bryr seg om norsk språk. Det siste er jo litt synd.
Jeg har sikkert også mine svin på skogen når det gjelder bruk av korrekt norsk, men jeg har ikke språk som mitt levebrød ...
Jeg ser at korrekturlesing er en døende dyd. Akkurat nå er klokka 22:07, og artikkelen har ligget ute siden 12:36. På nærmere 10 timer har altså ingen sagt til den skrivende journalisten at han har en graverende skrivefeil i overskriften til artikkelen. Enten leser ikke journalistene i Varden sine egne artikler på Internett, eller så gir de blaffen i hvordan de framstår for andre.
Det kan tolkes som en travel hverdag, eller det kan tolkes som at man ikke bryr seg om norsk språk. Det siste er jo litt synd.
Jeg har sikkert også mine svin på skogen når det gjelder bruk av korrekt norsk, men jeg har ikke språk som mitt levebrød ...
lørdag, februar 14, 2009
Valentinerdagen i Frankrike
Det er Valentinerdagen i Frankrike, også. Litt annerledes enn i Norge, hvor jeg knapt merker den. Men her kommer den veldig nærme. Par leier intenst på hverandre, bakeriene selger hjerteformede kaker, blomster fallbys overalt og 50-åringer kliner på Metroen.
For noen år siden hadde jeg med jentungen (12) til Montmartre, på utsiktspunktet foran Sacre-Coeur. "Hit kommer alle ordentlige kjærestepar," betrodde jeg henne. Hun tygde på det faktumet, men kjærestebegrepet var den gangen litt abstrakt for henne, så hun utfordret ikke påstanden.
Men i dag, på Valentinerdagen, virket det som all verdens kjærestepar hadde bestemt seg for å besøke trappa til Sacre-Coeur.
Tett av par på trappa foran Sacre-Coeur.
Sacre-Coeur.
For de av dere som har et forhold til Paris som preges av filmen den fabelaktige Amélie, kan jeg berette at kafeen Amélie jobbet på, "Café des 2 moulins" (kafeen To møller) finnes i virkeligheten. Den har adresse 15 rue Lepic, og er stinn av filmturister. For alt jeg vet, kan det tenkes de selger endivegrateng.
Café des 2 moulins, hvor Amélie jobbet.
Update 31. mars 2009: Café des 2 moulins er for tida under oppussing, og dermed stengt ...
For noen år siden hadde jeg med jentungen (12) til Montmartre, på utsiktspunktet foran Sacre-Coeur. "Hit kommer alle ordentlige kjærestepar," betrodde jeg henne. Hun tygde på det faktumet, men kjærestebegrepet var den gangen litt abstrakt for henne, så hun utfordret ikke påstanden.
Men i dag, på Valentinerdagen, virket det som all verdens kjærestepar hadde bestemt seg for å besøke trappa til Sacre-Coeur.
For de av dere som har et forhold til Paris som preges av filmen den fabelaktige Amélie, kan jeg berette at kafeen Amélie jobbet på, "Café des 2 moulins" (kafeen To møller) finnes i virkeligheten. Den har adresse 15 rue Lepic, og er stinn av filmturister. For alt jeg vet, kan det tenkes de selger endivegrateng.
Update 31. mars 2009: Café des 2 moulins er for tida under oppussing, og dermed stengt ...
fredag, februar 13, 2009
Ikke Hilton, akkurat ...
Dette ... um ... hotellet passerer jeg hver dag på vei til jobben.
Definitivt ikke Hilton
torsdag, februar 12, 2009
Ny nabo
Franskmennene sliter med å uttale etternavnet mitt. 'Høiset' er ikke vanlig tungegymnastikk på fransk. 'H' først i ord uttales ikke, 'ø' mangler de og 't'i slutten av ord er stum. Da står vi igjen med en versjon som ligner 'Isé', og franskmennene skjønner at det ikke er riktig, heldigvis. På lokaltrykte adgangskort blir navnet gjerne 'Hoiset' (trykkemaskinen mangler 'ø'), som uttales 'Oasé', og det har jeg lært meg til å reagere på. Høiset, Oasé. Whatever. Jeg er ikke kresen på det. Jeg svarer på Stian og Stiå, også.
Nå er det ikke bare utlendingene som har problemer med navnet mitt, jeg har også problemer med deres navn, når sant skal være sagt. Jeg har nemlig fått en ny nabo. Jeg har ikke møtt denne nye naboen ennå. TEXEIRA LOPES, står det på ringeklokka. Er det en dame? Er det en mann? Er det et par, som i familien Texeira & Lopes? Er hun/han/de meksikanske? Hm.
Til slutt: Jeg gjentar meg selv med bilder av Triumfbuen i denne bloggen. Men: 1) Det er et praktfullt monument, 2) Den er veldig fotogen, 3) Det er også naboen min (ikke ny, rikignok) og 4) Det er artig å se hvordan den står fram under ulike omgivelser. Bær over med meg.
Triumfbuen mot klar februarhimmel.
Nå er det ikke bare utlendingene som har problemer med navnet mitt, jeg har også problemer med deres navn, når sant skal være sagt. Jeg har nemlig fått en ny nabo. Jeg har ikke møtt denne nye naboen ennå. TEXEIRA LOPES, står det på ringeklokka. Er det en dame? Er det en mann? Er det et par, som i familien Texeira & Lopes? Er hun/han/de meksikanske? Hm.
Til slutt: Jeg gjentar meg selv med bilder av Triumfbuen i denne bloggen. Men: 1) Det er et praktfullt monument, 2) Den er veldig fotogen, 3) Det er også naboen min (ikke ny, rikignok) og 4) Det er artig å se hvordan den står fram under ulike omgivelser. Bær over med meg.
onsdag, februar 11, 2009
tirsdag, februar 03, 2009
Uff og uff
En helseminister som tror på healing. En fiskeri- og kystminister som gjør det samme. Et sentralstyremedlem som tror på spåkoner. En kommende sjef for Rettsmedisinsk Institutt som tror blødninger kan stoppes ved bønn. En samferdselsminister som "vil verne den enkeltes religiøse følelser" ved å lage en lov som er mindre streng enn den vi har i dag. Den som ikke er i bruk. Altså mindre streng enn noe som ikke brukes. Da er det vel like greit å la være å lage den i utgangspunktet?
Uff og uff og uff. Om man ikke lurte på politikernes fornuft fra før av, så ... Nei, dette er trist.
Uff og uff og uff. Om man ikke lurte på politikernes fornuft fra før av, så ... Nei, dette er trist.
mandag, februar 02, 2009
Flyskrekk
Jeg har ikke flyskrekk. Heldigvis.
Men NRKs samling av skremmende innflyginger til en del av verdens flyplasser var jo et forferdelig skue. Særlig er jeg glad jeg ikke flyr regelmessig på Tegucigalpa.
Men NRKs samling av skremmende innflyginger til en del av verdens flyplasser var jo et forferdelig skue. Særlig er jeg glad jeg ikke flyr regelmessig på Tegucigalpa.
Så snør det igjen, da ...
... og Paris er skrekkslagen. London fikk det enda verre, skjønner jeg. Her kom det vel 4 cm. Nok til å lamme en av verdens mest travle flyplasser, Charles de Gaulle - Roissy. Jaja.
Det første jeg fikk se i morges ...
Fuglene spaserer på isen i en av fontenene i La Défense. La Grande Arche i snøføyka i bakgrunnen.
søndag, februar 01, 2009
Rasende seere?
Jeg leser på VG nett at TV2-seerne er rasende fordi programmet ikke holdt løftet om pappeske-avsløring.
Well, la TV2-seerne rase. Jeg kunne ikke bry meg mindre. Jeg synes reklamen er irriterende, og det kunne meg ikke bry meg mindre om skuespilleren ble avslørt eller ei.
Hva er det med TV2-seere, egentlig? Hvorfor er dette viktig for noen?
Well, la TV2-seerne rase. Jeg kunne ikke bry meg mindre. Jeg synes reklamen er irriterende, og det kunne meg ikke bry meg mindre om skuespilleren ble avslørt eller ei.
Hva er det med TV2-seere, egentlig? Hvorfor er dette viktig for noen?
Australia Open
Det er lenge siden jeg har fulgt en tennisturnering på TV, men i år fikk jeg anledning til å se finalen i Australia Open.
Som gammel tennisspiller må jeg si at det var en kjempefinale! Det er sjelden jeg har sett slikt elegant og godt tennisspill som Nadal og Federer presterte. Virkelig en kjempekamp. Og jeg registrerer at tennis har blitt et mye mer fysisk spill enn i mine glansdager.
Som gammel tennisspiller må jeg si at det var en kjempefinale! Det er sjelden jeg har sett slikt elegant og godt tennisspill som Nadal og Federer presterte. Virkelig en kjempekamp. Og jeg registrerer at tennis har blitt et mye mer fysisk spill enn i mine glansdager.
lørdag, januar 31, 2009
Metropolitain ligne 14
I forlengelsen av min forrige bloggpost om beundring for fransk jernbanekunst:
Metroen i Paris er strengt talt ikke helt skinnegående. Flere av linjene går på gummidekk(!) Det er svært ulik grad av design og utforming av de ulike linjetogsettene; noen er tradisjonelle vogner som i London, mens andre er helt åpne fra front til akter. Du kan se hele vognsettet til ende, noe som kan være artig for å orientere seg om svinger o.l. Dessuten blir det bedre fordeling av plasser.
Linje 14 er av gummidekk-typen. Og den er av den helåpne typen - du kan se fra den ene til den andre enden av hele vognsettet.
Det som er spesielt med linje 14, er at den også er datastyrt. Det er ingen togsettsjåfør. Du kan sitte helt i front og se toget manøvrere seg gjennom Paris' undergrunn, helt automatisk. De er populære, for de er aldri i streik. I tillegg har de "personfisert" reisen ved at en datamaskin leser opp stasjonsnavnet og, hvis nødvendig, hvilken side av vognsettet du skal gå av på.
Den siste detaljen er litt søt, da, for de har laget vognsett både med mannlig og kvinnlig profil. De har guttetog og jentetog, til min datters (12) store forundring og forlystelse. Jentevognsettene opplyser med klar og feminin kvinnestemme hvor vi ankommer, mens guttevognsettene er mannlige brumlebasser som er en antydning mer snøvlete i stemmen når de annonserer ankomststasjonen.
Her om dagen overrasket et av de datastyrte, mannlige vognsettene på linje 14 meg med å si over høyttaleren at "Jeg er nå blitt forsinket, men har sendt en forespørsel etter en tekniker som skal løse det." :-)
Ikke helt HAL ennå, altså.
Metroen i Paris er strengt talt ikke helt skinnegående. Flere av linjene går på gummidekk(!) Det er svært ulik grad av design og utforming av de ulike linjetogsettene; noen er tradisjonelle vogner som i London, mens andre er helt åpne fra front til akter. Du kan se hele vognsettet til ende, noe som kan være artig for å orientere seg om svinger o.l. Dessuten blir det bedre fordeling av plasser.
Linje 14 er av gummidekk-typen. Og den er av den helåpne typen - du kan se fra den ene til den andre enden av hele vognsettet.
Det som er spesielt med linje 14, er at den også er datastyrt. Det er ingen togsettsjåfør. Du kan sitte helt i front og se toget manøvrere seg gjennom Paris' undergrunn, helt automatisk. De er populære, for de er aldri i streik. I tillegg har de "personfisert" reisen ved at en datamaskin leser opp stasjonsnavnet og, hvis nødvendig, hvilken side av vognsettet du skal gå av på.
Den siste detaljen er litt søt, da, for de har laget vognsett både med mannlig og kvinnlig profil. De har guttetog og jentetog, til min datters (12) store forundring og forlystelse. Jentevognsettene opplyser med klar og feminin kvinnestemme hvor vi ankommer, mens guttevognsettene er mannlige brumlebasser som er en antydning mer snøvlete i stemmen når de annonserer ankomststasjonen.
Her om dagen overrasket et av de datastyrte, mannlige vognsettene på linje 14 meg med å si over høyttaleren at "Jeg er nå blitt forsinket, men har sendt en forespørsel etter en tekniker som skal løse det." :-)
Ikke helt HAL ennå, altså.
Gare St-Lazare
Helt siden jeg var guttunge har jeg vært fascinert av skinnegående kjøretøy. Det er derfor en glede å konstatere at Frankrike er verdensmestre i jernbane.
Med jernbaner hører også jernbanestasjoner. Det myldrende livet, reisestemningen, kioskene med mat og drikke, annonseringen av avganger og ankomster over fjerne høyttalere og klikkingen fra enorme informasjonstavler (det skal være mekaniske informasjonstavler). Duene som flyr oppunder taket. Folk som triller kofferter. I gamle dager lukt av kreosot og diesel, i dag er det blitt litt mer sterile forhold. Jeg har veldig gode minner fra Interrail-perioden av livet mitt. (Det begynner å bli en stund siden, dog ...)
Paris er bare ca. halvparten av London i størrelse, men har 2 av de 3 mest travle jernbanestasjonene i Europa. London har fått mye skryt for restaureringen av St. Pancras, som nå er blitt til St. Pancras International og tar i mot togtrafikk fra Europa. Det er blitt en gedigen katedral av en jernbanestasjon i glass og stål. Jeg har ikke fullt så sans for Gare du Nord, som er Paris' største. Men Paris' nest største stasjon, Gare St-Lazare har fremdeles noe av den klassiske damplokomotivfølelsen over seg. For tida er Gare St-Lazare under oppussing; jeg håper virkelig de gjør en like god innsats som britene har gjort med St. Pancras.
Se forøvrig International Herald Tribune's utmerkede artikkel om St. Pancras International.
Med jernbaner hører også jernbanestasjoner. Det myldrende livet, reisestemningen, kioskene med mat og drikke, annonseringen av avganger og ankomster over fjerne høyttalere og klikkingen fra enorme informasjonstavler (det skal være mekaniske informasjonstavler). Duene som flyr oppunder taket. Folk som triller kofferter. I gamle dager lukt av kreosot og diesel, i dag er det blitt litt mer sterile forhold. Jeg har veldig gode minner fra Interrail-perioden av livet mitt. (Det begynner å bli en stund siden, dog ...)
Paris er bare ca. halvparten av London i størrelse, men har 2 av de 3 mest travle jernbanestasjonene i Europa. London har fått mye skryt for restaureringen av St. Pancras, som nå er blitt til St. Pancras International og tar i mot togtrafikk fra Europa. Det er blitt en gedigen katedral av en jernbanestasjon i glass og stål. Jeg har ikke fullt så sans for Gare du Nord, som er Paris' største. Men Paris' nest største stasjon, Gare St-Lazare har fremdeles noe av den klassiske damplokomotivfølelsen over seg. For tida er Gare St-Lazare under oppussing; jeg håper virkelig de gjør en like god innsats som britene har gjort med St. Pancras.
Se forøvrig International Herald Tribune's utmerkede artikkel om St. Pancras International.
fredag, januar 30, 2009
Straffbart med religionskrenking?
"Sp-leder Liv Signe Navarsete presset justisminister Knut Storberget (Ap) til å endre straffeloven slik at det blir straffbart å krenke religioner," melder Aftenposten.
Det er sjelden jeg sprer om meg med bibelsitater, men dette er jo en ypperlig anledning til å friske opp 2. Sam. 13:17: "Kast denne kjerringa ut av huset og lås døra etter'a!"
(Det norske Bibelselskap fra 1930: "Jag denne kvinne ut på gaten og steng døren efter henne!")
Det er sjelden jeg sprer om meg med bibelsitater, men dette er jo en ypperlig anledning til å friske opp 2. Sam. 13:17: "Kast denne kjerringa ut av huset og lås døra etter'a!"
(Det norske Bibelselskap fra 1930: "Jag denne kvinne ut på gaten og steng døren efter henne!")
torsdag, januar 29, 2009
Løsning på politikrisa
Øk kravet til utdanning ut over politiyrkesskolen. Det er en alt for snever utdannelse.
Øk kravet til pensjonsalder. 67 år er pensjonsalderen for de fleste av oss andre.
Gi politiet skikkelig lønn. Hvis kunnskapsnivået øker, og pensjonsalderen rettes, er ikke 4-500 kNOK som startbeløp noen ulønn.
Øk kravet til pensjonsalder. 67 år er pensjonsalderen for de fleste av oss andre.
Gi politiet skikkelig lønn. Hvis kunnskapsnivået øker, og pensjonsalderen rettes, er ikke 4-500 kNOK som startbeløp noen ulønn.
onsdag, januar 28, 2009
La Grande Arche
La Grande Arche er ikke det første monumentet turister i Paris besøker. Dels fordi det ligger langt pokker i vold fra sentrum, i La Défense, dels fordi man skal være mer enn ekstra interessert i glass, betong og moderne arkitektur for å reise dit i det hele tatt.
Men Den Store Buen er faktisk litt artig. Og utsikten til tvillingen, L'Arc de Triomphe er faktisk fin nedover Avenue Charles de Gaulle og Avenue de la Grande Armée.
Faktisk kunne du ha fått plass til Notre Dame de Paris i sin fulle størrelse eller Champs-Élysées (i bredden) inne i Arche'n.
Du kan komme opp til taket av den mot betaling, men utsikten mot Paris' sentrum er ikke så mye bedre enn fra toppen av trappen.
La Grande Arche
Dårlig kveldbilde fra Arche-n mot Triumfbuen
Men Den Store Buen er faktisk litt artig. Og utsikten til tvillingen, L'Arc de Triomphe er faktisk fin nedover Avenue Charles de Gaulle og Avenue de la Grande Armée.
Faktisk kunne du ha fått plass til Notre Dame de Paris i sin fulle størrelse eller Champs-Élysées (i bredden) inne i Arche'n.
Du kan komme opp til taket av den mot betaling, men utsikten mot Paris' sentrum er ikke så mye bedre enn fra toppen av trappen.
tirsdag, januar 27, 2009
Kjære franskmann!
Kunsten å forstå en nordmann som kommer på besøk til Paris:
- Når du hører jeg er utlending, må du gjerne snakke langsommere.
- Hvis vi begge er enige, trenger jeg ikke høre argumentene dine én gang til (jeg vet du bare er entusiastisk, men det er veldig uproduktivt).
- Møtene begynner til varslet klokkeslett. Jepp.
- Slutt med de evinnelige streikene, de fører ikke til noe likevel. Jeg vet det bare er en uttrykksform, men det er håpløst å måtte gå til fots i halvannen time for å komme til kontoret fordi kollektivtrafikken står.
søndag, januar 25, 2009
Only in America
Etter en drøy måkeøkt i innkjørselen zappet jeg gjennom tilbudet på formiddags-tv. Og der dukket Dr. Phil opp på TV3.
Dagens tema for programmet hans var om amerikanske lærere burde ha våpen på seg i klassetimene(!) Og det var friske innlegg både for og imot. Dr. Phil selv var nølende tilhenger. Skoleungdommen ville tydligvis være mere nølende med å skyte sine medelever hvis læreren muligens kunne være bevæpnet.
Jaja. Only in America. Heldigvis.
Dagens tema for programmet hans var om amerikanske lærere burde ha våpen på seg i klassetimene(!) Og det var friske innlegg både for og imot. Dr. Phil selv var nølende tilhenger. Skoleungdommen ville tydligvis være mere nølende med å skyte sine medelever hvis læreren muligens kunne være bevæpnet.
Jaja. Only in America. Heldigvis.
mandag, januar 19, 2009
onsdag, januar 14, 2009
Paris en neige
I en periode i starten av januar var det kaldere i Paris enn på Sørøstlandet i Norge. Vannrør på metroen sprakk, saltforurenset snø klabbet i delvis utendørs rulletrapper og lagde elektriske problemer, varmeanleggene sleit med å følge med og staselige fontener frøys.
Selv har jeg dobbeltruter i vinduene og gode radiatorer, så jeg merket ikke så mye til utendørskulda, men parisiske leiligheter er definitivt ikke bygd for tosifrede minusgrader.
Tre centimeter snø, og Paris stopper helt.
Hovedfontenen i La Défense framfører til vanlig et forrykende, omhyggelig korroegrafert vannspruteshow. Det ble vrient med 2 cm is ...
Selv har jeg dobbeltruter i vinduene og gode radiatorer, så jeg merket ikke så mye til utendørskulda, men parisiske leiligheter er definitivt ikke bygd for tosifrede minusgrader.
Abonner på:
Innlegg (Atom)